Geir Ove Ystmark

Mye er uavklart når det gjelder havbrukspolitikken i årene som kommer. Hvordan bør næringen skattelegges, skal tillatelsene bli tidsbegrensede og hvilke produksjonsformer vil vinne frem? En som bør ha klare oppfatninger om dette, er adm. direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Vi sendte Geir Ove et solid knippe med spørsmål, og han var som vanlig ikke vanskelig å be. Vi startet med følgende problemstilling:

— Politikerne ønsker vekst i norsk fiskeoppdrett. Arbeiderpar­tiet vil doble verdiskapingen frem mot 2030, og det snakkes som en femdobling av produksjonen frem mot 2050. Slik det jobbes i næringen i dag vil ikke målene bli nådd. Kan du kort fortelle hva som må til for å oppnå den ønskede veksten? Er det i det hele tatt mulig?
— For å svare på det siste først; ja. Men da må vi lykkes med lusa og også med å redusere annen påvirkning på miljøet. Regel­verket kommer til å bli tøffere. Hele EUs «Green deal» går ut på å stramme inn miljøregelverket etter hvert som vi er i ferd med å nå målene. I tillegg til å innfri stadig tøffere miljøkrav må vi også ha aksept for å bruke sjø- og landareal. Næringen må tenke hvordan man kan redusere fotavtrykkene, oppnå biosikkerhet og fiskevelferd i alt den gjør.

—Jeg er teknologioptimist, og tror næringen kommer til å løse miljøutfordringene. Vi kommer også til å utvikle teknologi som gjør at vi kan ta i bruk nye arealer. Da tenker jeg både på land, inne i fjordene og langt til havs. Bedriftene er innovative og løsningsorienterte. De kommer til å gjøre sin del av jobben!

— Vi har et godt utgangspunkt, og er langt fremme på det viktige klimaområdet. Derimot er jeg bekymret for samfunnsaksepten. «Ikke i min bakgård» har blitt stadig mer merkbart i den norske samfun­nsdebatten. Vi vil gjerne ha godene og inntektene fra næringsli­vet, men ikke at det skal synes i vårt nærmiljø.