Vel ti prosent til lønn
Figuren forteller det meste. Norsk fiskeindustri er ekstremt råstoffavhengig. Innkjøp av råstoff er den desidert største utgiftsposten. Det forklarer hvorfor industrien er så opptatt av minstepriser og organiseringen av førstehåndsomsetningen. Én krone opp i pris slår tungt ut i regnskapene. Om vi også tar med øvrig vareforbruk har varekostnadene stått for over 3/4-deler av de samlede utgiftene siden 2000.
Lønninger er også en stor utgiftspost i fiskeindustrien, men står likevel for bare vel 10,5 prosent av de totale kostnadene. Deretter følger andre driftskostnader med tett på 10 prosent. Avskrivninger er en forholdsvis liten utgiftspost, i snitt de siste tyve årene med ca. to prosent av de totale utgiftene. Finanskostnadene er heller ikke tyngende. I snitt utgjør netto finans 1,2 prosent av kostnadene.
Nå er det imidlertid mange måter å regne på. I gjennomsnitt per bedrift har netto finanskostnader vært noe over 1,1 millioner kroner per år. Gjennomsnittlig årsresultat har vært 897.000 kroner. Finanskostnadene har med andre ord «stukket av» med over 55 prosent av driftsoverskuddet. I det perspektivet vil nok mange bedriftsledere hevde at finanskostnadene definitivt svir. Det vi uansett kan konstatere er at et resultat før skatt på 897.000 kroner per bedrift ikke er mye å juble over. Det gir en resultatgrad på ynkelige 0,95 prosent. Vi vet ikke om mange andre bransjer — om noen — som har hatt en så lav inntjening over en så lang periode. På toppen kommer at fiskeindustri i aller høyeste grad er en risikoutsatt bransje.
