Det er ikke sikkert navnet ARKELP umiddelbart får det til å klinge bjeller, men pirker man litt i det er det mulig å se at man har smeltet sammen ordene arktisk og kelp, som er engelsk for tare. Det passer også godt med prosjektet det er snakk om. For at tarevirksomheten i Troms og Finnmark skal ha mulighet til å bli konkurransedyktig med andre deler av landet og verden, må produksjonen tilpasses regionen og dens miljøforhold. ARKELP skal skaffe kunnskap som gjør det mulig. Prosjektet ledes av Akvaplan-niva, som har Møreforsking og to nyoppstartede tareprodusenter med på laget: Oceanfood i Tromsø og Aurora Seaweed i Kirkenes.
Lenger sør i landet prøver Frøystad AS å gjenvinne snurrevadtau. I år går det ca. 1.000 tonn snurrevadtau til deponi. Skal det gjenvinnes må man klare å skille plast og jern. Når det gjelder ARKELP, har RFF Arktis bidratt med tre millioner av den totale rammen på litt over 3,4 mill.
— Støtten fra RFF er helt avgjørende for gjennomføringen av prosjektet, og en viktig forutsetning for at regionale næringsaktører skal lykkes med å bygge opp en ny næring i nord, sier prosjektleder Marianne Frantzen. Hun er en av flere hundre prosjektledere som de siste årene har kunnet basere seg på RFF-støtte. Nå kan det se ut til å være slutt.
Ingen har kritisert RFF-ordningen, men andre behov fremstår sterkere enn slik bygging av kunnskap og ny næring. Blir det noe nytt som kompenserer? Styrking av andre ordninger eller fylkeskommunale trøstepakker? I dag er det stor usikkerhet, men det virker lite langsiktig å bare kutte ut noe slikt. De regionale forskningsfondene og deres svanesang er tema for månedens «Fisk og Forskning».
I 13 år har de regionale forskningsfondene (RFF) kanalisert midler til FoU i regionene — i all vesentlighet ut fra næringens behov i de ulike fylkeskommunene. 13 er et uheldig tall, og nå er det slutt. Hva har RFF stått for? Hva er ennå i gang og kommer det noe i stedet?
Snøkrabbene i karene på Nasjonalt kompetansesenter for fangstbasert akvakultur skjønner neppe noe særlig av det de er med på. Så er det også forsøkskrabber i en tidlig fase av prosjektet Krabbe-satelitt (2023-2026). Det dreier seg altså om satelittmerking av snøkrabber, og her snakker vi om krabber som skal slippes ut igjen og fortsette krabbelivet. Da er det en fordel å teste i lab før man bokstavelig talt beveger seg ut på dypt vann.
