Gjør juksere til vinnere

DETTE BURDE VI KANSKJE IKKE SKRIVE.

Men redaktøren mener at det er på tide å ta litt til motmæle mot alle som hevder at norsk sjømatnæring er gjennomsyret av juks og fanteri, eller mer korrekt av kriminalitet. Juks og fanteri blir for enkelt. Nåde den fiskeriminister, fiskeridirektør, organisasjonsleder eller næringslivstopp som ikke legger ansiktet i dype folder, legger seg helt flat og innrømmer hvor ille det er. Hvis ikke blir vedkommende straks beskyldt for å feie problemene under teppet — for å bagatellisere grov økonomisk kriminalitet.

Joda. Det er selvfølgelig de som bryter lover og regler i sjømatnæringen også. Som i alle andre næringer i Norge. Som underrapporterer fangst, jukser med vekta, trikser med omregningsfaktorer, lar være å rapportere eller underrapporterer dødelighet og rømming fra oppdrettsanlegg, som snyter på skatten og som på alle måter prøver å skaffe seg urettmessige fordeler og konkurransefortrinn. Vi er ikke mer enn mennesker også i sjømatnæringen. Men er omfanget egentlig så dramatisk som mange vil ha det til?

Vi vet ikke, men tviler. I våre 45 år i bransjen har vi snakket med ganske mange fiskere, oppdrettere og industrifolk. Så godt som alle sier at de har hørt om naboer og yrkeskolleger som jukser. Ingen — absolutt ingen, sier at de har gjort det selv. Men ryktene løper. Og rykter har en tendens til å virke selvforsterkende. De færreste vet — alle har hørt. Det er jo slik fem fjær blir til ti høns. Og de fleste tenker i sitt stille sinn at når naboen gjør det bedre enn en selv må det være fordi han jukser. Vi er fortsatt bare mennesker. 

MEDIA FØLGER SELVSAGT OPP. Vi kan knapt åpne en avis eller sjekke en nettside uten at overskriftene lyser mot oss. Rettsakene står øyensynlig i kø og påtalemyndighetene gjør sjelden noe for å underslå omfanget eller alvoret i de sakene som bringes inn for rettsapparatet. Svært ofte, ja urovekkende ofte koker det meste bort i kålen. Påtalemyndighetene får ikke domstolene med seg. Men det skjer først lenge etterpå. Da har sakene mistet sin aktualitet og evne til å skape «klikk». De ender som notiser nederst på siden. Men skaden har alt skjedd. Folk husker påstandene — ikke resultatene.

Nylig starter det som omtales som en av de mest omfattende organiserte fiskekrim-sakene i Norge gjennom tidene. Saken åpnet 14. september og skal vare helt frem til 15. januar neste år. 80 dager er satt av i retten. 80 dager! Ni personer, tre fiskebåtrederier og et fiskemottak er tiltalt. Saken vil koste millioner.

Hva har skjedd? Jo, ifølge tiltalen skal 388 tonn torsk og 15 tonn sei være underrapportert mellom mars 2018 og mars 2023. Med dette følger selvsagt brudd på bokføringsloven og skatteunndragelser. Vi er sikre på at saken vil få stor medie-dekning og at den vil bidra ytterligere til å styrke inntrykket av en næring ute av kontroll.

MISFORSTÅ OSS IKKE. DERSOM påtalemyndighetene har rett er dette en lei sak. Men om underrapportering av 388 tonn torsk og 15 tonn sei over en periode på fem år er en av de mest omfattende fiskekrim-sakene i Norge, kan det ikke stå så voldsomt ille til. 388 tonn torsk fra 2018 til 2023 utgjør ganske nøyaktig en andel på 0,000187 av all torsk landet i Norge i løpet av disse fem årene. Og 15 tonn sei utgjør tilsvarende 0,0000122 av all seien.

Nå vet vi selvsagt ikke om underrapporteringen av de 388 tonnene med torsk bare utgjør toppen av et isfjell. Men selv om vi sier at det var 100 tilsvarende «store» saker mellom 2018 og 2023 som myndighetene ikke fikk snuse i, snakker vi fortsatt om en andel av all torsk på 0,009. Det er 0,009 for mye, men ikke dramatisk.

Som vi innledet: dette burde vi nok ikke ha skrevet. Men det er altså ikke vår mening å bagatellisere. Vi er helt enige i at innsatsen mot fiskerikriminalitet må styrkes betraktelig. Ikke så mye fordi det fratar staten en del kroner i skatteinntekter. Staten har en unik evne til å forsyne seg av folks lommebøker — om ikke på den ene så på den andre måten. Heller ikke fordi vi tror at omfanget av fiskejuks betyr så mye for de kvotene som hvert år blir fastsatt for våre viktigste fiskearter. Det største problemet med juks er det gjør livet vanskeligere for de i sjømatnæringen som forsøker å holde sin sti ren. Det virker konkurransevridende. De som jukser vinner, de som ikke gjør det taper. Og slik kan vi ikke ha det!