Flatøsters — Ostrea edulis

Flatøsters er en art innen dyreklassen muslinger. I motsetning til sin fetter og en fremmedart i Norge, stillehavsøsters, som stadig får sterkere grep om den norske kysten, er flatøstersen naturlig forekommende her til lands. De to artenes utforming er forskjellig ved at flatøstersen har en mer sirkulær fasong, og er langt flatere enn sin bitre rival — dog ikke på smak. Stillehavsøstersen er oval og har større bølger i skjellets oppbygning. Flatøstersen er varmekjær, og blir først kjønnsmoden i temperaturer over 16-18 grader. Den lever derfor ofte i bukter og viker grunnere enn 8 meters dyp, der vannet varmes opp. Flatøstersen kan bli inntil 20 år gamle, men blir sjelden mer enn 8-10 år.  

Bestanden i Europa har vært nedadgående siden 1950, men de senere årene har faktisk de økende sjøtemperaturene bidratt til bedre reproduksjonsforhold for østers. Tidligere har arten vært vurdert å være sterkt truet (2010) og nær truet (2015) i den norske rødlisten for arter, men i siste vurdering (2021) ble den vurdert å være livskraftig.

Selv om arten er mindre sårbar nå enn tidligere, utfordres flatøstersen stadig av ulike forhold. Forurensning i og arealbeslag av grunne områder er blant dem. Et annet er at flere fremmede arter, som stillehavsøstersen, japansk drivtang og østerstyv, utfordrer flatøstersen på ulike vis. Sistnevnte er en brunalge som danner store luftbobler. Algen kan tilfeldigvis feste seg på østers, blåse seg opp og dermed frakte østersen vekk fra egnede leveforhold. Økt utslipp av næringsstoffer bidrar også til vekst av fintrådige alger som vanskeliggjør feste til underlaget. 

Under svært gode forhold kan østers danne en naturtype som kalles flatøstersbunn. Disse er viktige leveområder for andre arter, deriblant småfisk. Østersen er derfor å regne som en nøkkelart. Videre bidrar det flate skjellet til økosystemtjenester ved å rense vann, samt at de stabiliserer sedimenter.

Utbredelse
Flatøsters finnes ved Svartehavet, Middelhavet, langs den marokanske kysten og nordover langs Europas kyst til og med Lofoten.

Menneskemat? 
Ja, en delikatesse.

Navneopprinnelse
Gammelgresk ostrea, dvs. dyr med skall. Latinsk edulis, dvs. spiselig. Kan dermed oversettes til spiselig
dyr med skall.