Spor forteller hvor noe eller noen har vært, og om hva som har vært der. Denne forståelsen av spor får være utgangspunktet. Og i flere sammenhenger er spor nettopp det. Det eldste beviset på tobeint, menneskelig gange var flere millioner år gamle fotspor i vulkansk aske i Afrika. Det menneskelige fotsporet er selve ursporet, og forteller også om retning. For de samme urtidsmenneskene var sikkert spor etter dyr like viktig — og det å komme på sporet.
Spor er opprinnelig et avtrykk, noe som er der i ettertid. Det eneste som kan gi visshet om hva som gikk fore seg i fortid. Også språket vitner om hvordan sporet knytter før og nå sammen: å sette spor, å gå i sporene etter. Det kan samtidig danne seg spor som gjør det lettere å komme etter, som skispor i snøen. Da er man samtidig på sporet av dem som har gått før.
Sporing er å finne spor og bruke dem til informasjon om hva som har skjedd eller hvor noe har tatt veien eller befinner seg. Både mennesker og dyr, lukt, restvarme og avtrykk kan høre med. Moderne mennesker etterlater seg også digitale spor, noe som muliggjør digital sporing, f.eks. under en pandemi. Digital sporing kan også skje i sanntid, slik at man får informasjonen nesten umiddelbart.
Da er det vel sagt så mye om spor og sporing, at man skjønner det blir et i overkant vidt tema for én artikkel. Finnes det aktuelle eksempler på sporing i fiskeri- og havbruksnæringen? Og på sporbarhet? Utvilsomt. Også fiskefartøy spores. De får likevel seile sin egen sjø denne gangen. I stedet retter vi blikket mot sporing av rømt oppdrettslaks og sporbarhet i verdikjeden. Er det fellestrekk mellom dette? Vi kan bare si kanskje. Men et fiskeskjell kan uansett både være et spor i seg selv og bærer av andre spor.
DNA eller Blockchain. Hva er verst å bli klok på? Det kommer nok an på øyet som ser, hvis det ikke er like ille. Vi har ikke slike opplysningsambisjoner her, men begge deler er relevante for sjømatnæringen, så helt utenom kommer vi ikke. DNA har utvilsomt verdi når rømt oppdrettslaks skal spores. Blokkjede er et alternativ, men ikke det eneste, når varer skal spores i en verdikjede.
Celeste Jacq i Blue Analytics i Bergen åpner en liten, flat konvolutt med et enda mindre og flatere innhold. Noen få lakseskjell av typen vi gjerne prøver å bli kvitt og i hvert fall ser liten verdi i. For Jacq og dem hun arbeider og samarbeider med, er det en svært god informasjonsbærer, eller skal vi si et svært sentralt spor. Jacq kommer fra Australia, men vet mye om norsk laks og hvor den kommer fra. Genetikeren har tidligere vært med på å kartlegge slektskapet til laks og ørret i ulike elver. Jacq var også med på et av de første forskningsprosjektene innen sporing av laks, SporLaks i 2012, der man beviste at DNA var en sikker vei til sporing av laksen. To år etter kom prosjektet FarmSalTrack som hun ikke var med på, men som over tid førte til etableringen av Sporbarhet AS i 2019.
