Da Aleksander den store invaderte Gordon i 333 f.Kr. kom han over en uløselig knute som var festet til en gammel oksekjerre som hadde tilhørt grunnleggeren Gordias. Det ble sagt at den som klarte å løse knuten, ville bli hersker over Asia. Den makedonske herskeren løste knuten ved å hogge den av. Siden er «gordisk knute» brukt om å bruke radikale, resolutte midler for å løse problemer som virker umulige. Men det fungerer trolig bedre på å løsne knuter enn på å knytte dem.
Å få til maskinell knytting av sperrebånd er en av utfordringene i den lange kampen for å få til en velfungerende sperremaskin. Hvis vi vil holde oss til antikkens Hellas, kan vi godt kalle det en maraton. Utgangspunktet er at fisk som skal henges og bli tørrfisk blir festet sammen i sporden før de henges parvis på hjellene. Det er en tung, repetitiv oppgave som mange kunne tenke seg å overlate til våre maskinelle venner.
Med tanke på at menneskeheten har skapt undervannsbåter, sendt folk til månen, laget datamaskiner på størrelse med saltkorn og andre maskiner som nesten kan tenke, burde en maskin som forbandt to torsk kanskje være overkommelig. Det er det ikke.