Guldens Lupe
Morild
Vannets egne små og skinnende organismer.
Skrevet av:
Ask Sivsønn Gulden
Vi går nå inn i sesongen der rødvin, peis og mørke kvelder tar over stafettpinnen fra sommerens sene solnedganger. Tar man likevel en tur ut i høstmørket for å kikke på stjernehimmelen kan man, om man er ved kysten, også oppleve en magisk «stjernehimmel» i sjøen. Her er det ikke snakk om speilbilder fra himmelen på blikk stille sjø, men snarere vannets egne små og skinnende organismer – flere arter av gruppen dinoflagellate, også kalt fureflagellater. Disse står bak fenomenet morild – at sjøen lyser i mørke ved bevegelse.
Dinoflagellater er en gruppe mikroalger som finnes i pelagisk sone. Størrelsen på algene avhenger av art, men samtlige er små i våre øyne, fra 0,004 til 2 millimeter. Ved masseforekomster av algene kan de i dagslys gi vannet en rødlig farge, og flere arter sender ut lys (bioluminescens), som er synlig i mørket ved bevegelse i vannet.
Gjør dinoflagellatene dette for at vi mennesker skal få en fin opplevelse i høstmørket i en ellers travel hverdag, eller ligger det noe mer bak dette lysshowet? Funksjonen til bioluminescens er i hovedsak studert hos dypvannsorganismer, der emisjon av lys blant annet er knyttet til kamuflasje – paradoksalt nok – og reproduktiv adferd. Hos dinoflagellater er lysfenomenet derimot mindre undersøkt. En teori går ut på at lyset tiltrekker predatorer på arter som spiser dinoflagellatene. Selv om noen enkeltindivider skulle bli spist, vil tilkallingen av predatorer fra høyere opp i næringskjeden medføre et lavere predasjonspress, fra f. eks. hoppekreps, på resten av populasjonen. Dette gagner selv de organismene som stryker med, ettersom algene kan reprodusere aseksuelt – altså ved enkel celledeling/kloning. En annen teori går ut på at lyset forstyrrer svømme- og fôringsadferden til arter som forsyner seg av dinoflagellatene.
Selv om det er knyttet usikkerhet til funksjonen, har man funnet at genene som står ansvarlig for bioluminescens utgjør en stor andel av dinoflagellatenes genom. På bakgrunn av dette er det rimelig å anta at havets lysende mikroorganismer har god grunn til å holde lysshowet i gang.
Utbredelse
Dinoflagellater finnes overalt i havene våre, og for så vidt også i ferskvann. Morild dannes ved oppblomstringer, og typisk i laguner der det kan forekomme større ansamlinger av algene.
Menneskemat?
Ikke per dags dato. Tvert imot kan flere dinoflagellater produsere toksiner som er giftige for oss mennesker.
Navneopprinnelse
Ifølge wikipedia er navnet avledet fra gammelnordisk «mǫrueldr», som kan oversettes til «mar-ild». «Mar» betyr hav/sjø.