Jubileum uten jubel?

VED ET BRUDD SNUR ALT. Gutta som før var macho, blir svake og patetiske og kommer med innrømmelser som «I should have bought you flowers and hold your hands, should have given  you all my hours when I had the chance», vitset komiker og kveldens underholder Jon Niklas Rønning på festmiddagen under Landsmøte i Norges Fiskarlag tirsdag 18. november. Og fortsatte: — Kvinnen synger på sin side «I’m so moving on. Thanks to you, now I get what I want». Hvorpå mannen drukner sine sorger: «When you try your best but you don’t succeed, when you get what you want, but not what you need». Rønning sparte ikke på kruttet: — Stort mer patetisk kan det ikke bli. Kvinnene orker ikke dette gnålet. Så kjære menn. Dere som enten er i et forhold eller på vei inn i et. Ta vare på kvinnen i livet deres. Hvis hun først forlater deg, kommer hun aldri mer tilbake!  

Om Norges Fiskarlag viste hva som kom da de booket Rønning til å underholde under landsmøtemiddagen vites ikke, men dagen etter gikk det troll i ord:  

— Nå setter vi strek, nå er vi ferdige. Vi kan ikke holde på med denne selvplagingen lenger, sa Fiskebåtleder Christian Halstensen fra talerstolen onsdag 19. november. Deretter hamret han inn budskapet for tredje og siste gang: Fiskebåt melder seg ut av Norges Fiskarlag. Laget som neste år vil markere 100 år!

NÅ ER IKKE NORGES FISKARLAG den eneste i sjømatnæringen som kan markere neste år. Sør-Norges Fiskarlag (1906), Oslofjorden Fiskarlag (1936), Fiskeridepartementet (1946), «Fiskeribladet» (1946), Fiskebåt (1946), Sjømatbedriftene (1946), Norsk Villfisk (1956), «Norsk Fiskerinæring» (1961), Norges sjømatråd (1991), FHF (2001), Smak av Kysten (2006) og Pelagisk forening (2011) gjør seg også klare for jubileer. Men hva er i vente? 

Hendelsen i Trondheim i midten av november står som et skille. For det første er det en påminnelse om hvor skjørt samarbeid kan være. Overalt rundt oss er verden og samhold i oppløsning. Årelange konflikter tilspisses med areal- og handelskriger, politiske spagater, mismot og mistillit, bøller i øst og vest. For norsk sjømatnærings del observerer vi et gap mellom myndigheter, forvaltning, forskning og næring. Den norske modellen er i knefall. Forutsigbare rammevilkår når det gjelder skatt og avgifter, kvoter, havbruksreguleringer og markedsadgang svikter. Byråkratiet vokser, arbeidsledigheten og sykefraværet går opp, mangelen på arbeidskraft holder oss våkne om nettene, og det vi har snakket om i så mange år at må fikses og styrkes er på ingen måte ordnet opp i. Fiskevelferden i norske merder er fortsatt altfor dårlig, villaksen sliter mer enn noen gang, klimautslipp går ikke ned i det nødvendige tempoet, mediene sliter i et sviktende annonse- og abonnementsmarked, struktureringen på havet fortsetter, forskerne (og havmiljøet) snur så kvotene stuper, fiskerne fortrenges fra feltene, fiskeindustrien blør, forvaltningen klarer ikke å følge opp med tilsyn og kontroller, avgifter og skatter kveler innovasjon og omstilling.

Og nå klarer ikke engang yrkes-brødre å holde sammen! 

Til lands, til havs, fra nord til sør, i fiskeri, fiskeindustri, havbruk, organisasjoner, salgslag, klynger, media, forvaltning, forskning og marked gjør man seg klare til å markere jubileer, men lite tyder på at det blir så mye jubel! Nåvel. Helt svart er det ikke. I 2025 setter vi nok en eksportrekord for norsk sjømat målt i kroner (180 milliarder pluss), sjømatprisene vil ganske sikkert fortsette å stige i 2026 og leverandørbransjen melder om økt aktivitet.

Dertil minner Landsmøte i Norges Fiskarlag oss om noe vel så viktig — og som gir håp i det vi snart er på vei inn i et nytt år. Nå er det nok!, sa Fiskebåtlederen og handlet. Det er nok utvalg, komiteer, arbeidsgrupper, notater og maktspill. Noen ganger må det faktisk til et brudd med status quo for å få bevegelse, forhåpentligvis i riktig retning.