Bent Dreyer
Tar ordet
Klare for flere ressurskonflikter?
Verdens befolkning øker og vi må produsere mer mat. Det krever at vi beslaglegger større produksjonsareal.
Skrevet av:
Bent Dreyer
Mange peker derfor på at det store blå havet kan gi oss mye mer velsmakende og næringsrik menneskemat. Det høres logisk ut, men vil være utfordrende. Og veien er allerede brolagt med mange konflikter. Kløkt og prioriteringer kreves for å øke matproduksjonen til havs.
Sjømat produseres i tre ulike produksjonskonsept. Fiskerne høster av ville bestander. Det tradisjonelle konseptet har få muligheter til å bidra med økte volum, fordi artene egnet til menneskemat er fullt utnyttet. De fleste peker derfor på oppdrett som det produksjonskonseptet vi først og fremst må sette vår lit til. Her har mennesket tatt kontrollen over alle naturens lunefulle evner til å produsere mat. Mange forventer at oppdrett vil bidra like mye med menneskemat som sin landlige fetter — det industrialiserte landbruket. I tillegg har vi et tredje konsept — fangstbasert havbruk. Her fanges fisken vill, lagres levende og fôres opp for å øke biomassen.
De tre konseptene har sine fortrinn og sine ulemper. I Norge har vi etter hvert høstet erfaringer med alle. I denne artikkelen skal jeg drøfte hvordan våre foreløpige erfaringer kan anvendes i jakten på å øke sjømatproduksjonen.
Viktige premissgivere for valg av produksjonskonsept er biologiske og markedsmessige forhold knyttet til de ulike artene. Fiskeriene er f.eks. sårbare for variasjoner i biomassestørrelse og tilgjengelighet. Oppdrett er sårbart for yngelproduksjon, veksthastighet og fiskevelferd. Fangstbasert havbruk er sårbart for kostnader i fangst, overlevelse og vekst i fangenskap. Mens fiskeriene er avhengig av bestandsstørrelse og fiskens vandringsmønster, er oppdrett og fangstbasert havbruk avhengig av dedikerte lokaliteter til havs.
Hvilke arter hører hjemme hvor?
Havet produserer store biomasser av noen arter. Så lenge disse er høyt priset i konsummarkedet, og har et vandringsmønster som gir høye fangstrater, vil fiskeriene også i fremtiden være det dominerende produksjonskonseptet for arten.
