Regjeringen sender ut på høring et forslag om å øke deltakelsen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabber. Forslaget går ut på at alle fartøy i Finnmark som oppfyller vilkårene skal få fiske krabber i det kvoteregulerte området øst for 26. graden.

MOWI har kjøpt K. Strømmen Lakseoppdrett AS i Bremanger for ca. 790 millioner kroner. Bedriften har fire matfiskkonsesjoner for laks og ørret, og produserer årlig ca. 5.500 tonn laks.

30% av kjøpssummen på 790 mill. kroner vil gjøres opp gjennom aksjer i MOWI ASA, mens 70% gjøres opp kontant.

Nordea Markets v/analytiker Kolbjørn Giskeødegård estimerer volomvekst for Mowi til 5.000 tonn (harvested), hvilket er ca. 1,5% av gruppens totale volum.

Han uttaler videre:

“As such the transaction is marginal for Mowi, though on the positive side. We estimate an EV/kilo of close to NOK 160, compared to the NOK 235 level for the group based on the current pricing of the share. In other words; positive, though “no big deal” for Mowi.“

I dag starter leppefisksesongen på kysten fra Stadt til svenske­grensen. Totalt er 554 fartøyer påmeldt. Hordaland troner suver­ent på toppen med 191 båter, eller med 35 prosent, foran Rogaland med 84 og Vest-Agder med 71 båter. I alt kan det i år fiskes 18 millioner leppefisk i Norge. Av dette kan de 378 båtene i lukket gruppe fiske 16,2 millioner.

Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at ingen båteiere får godkjent lengre båter i lukket kystfiske enn de hadde før kvotemeldingen kom. Nå er det altså for sent å forsøke og tilpasse seg de nye forslagene i meldingen.

Skal vi tro adm. direktør i Bluwrap Norge, Ola H. Strand, vil selskapet innen jul ha sendt de første toglastene med fersk laks fra Narvik til Kina. Turen vil ta ca. to uker. Selskapet har brukt over 100 millioner kroner på å utvikle en teknologi som forlenger holdbarheten på proteiner. Laksen transporteres på paller forseglet inne i en type bag, og lagres superkjølt

Veksten tar ingen ende. I første halvår i år ble det eksportert sjømat ut av Norge for 51,2 milliarder kroner, vel tre milliarder mer enn på samme tid i 2018, og suveren rekord. Veksten var på 6,5 prosent. De tre største markedene er de samme som i fjor — Polen foran Danmark og Frankrike. Som alltid er det laksen som står for brorparten av veksten, nærmere bestemt 69 prosent. I første halvår eksporterte vi laks for 34,6 milliarder kroner, opp fra 32,4 milliarder i første halvår i fjor. Normalt eksporterer vi mer sjømat i andre halvår enn i første. Mye skal med andre ord gå galt om vi ikke passerer 100 milliarder kroner i 2019.

Det smugles fisk ut av Norge som aldri før, og ikke bare over grensestasjonene i Nord-Norge. Under en aksjon på Hjortneskaia i Oslo 6. og 7. juli ble flere turister stoppet med for mye fisk. Lørdag 6. juli måtte fem tyske fisketurister ut med 81.000 kroner i bøter for å forsøke og ta med seg 205 kilo over tillatt kvan¬tum. Dagen etter fikk to andre tyske turister bøter på 32.000 kroner. Alle passasjerene i de to bilene måtte dessuten kjøpe nye fergebilletter.

Jernbanedirektoratet har foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av Nord-Norgebanen, altså en forlengelse av jernbanen fra Fauske til Tromsø. Konklusjonen er krystallklar: En bane fra Fauske til Tromsø, inkludert en sidelinje til Harstad, vil koste 123 mil­liarder kroner. Den vil gi positive ringvirkninger for samfunnet i form av innsparte transport- og logistikkostnader for gods og persontrafikk. Andre positive effekter er redusert CO2-utslipp og færre trafikkulykker. Men Jernbaneverket fastslår at banen ikke vil være samfunnsmessig lønnsom. Beregningene viser et netto tap for samfunnet på mellom 46 og 109 milliarder kroner.

Oppdrettere som ble rammet av algedød i Nordland og Troms får tilbud om å øke sin produksjonskapasitet noe, og med en varighet på inntil fem år. Ordningen er ment å dekke 60 prosent av brutto­tapet til hvert enkelt selskap målt i tonn.

Det er med stor sorg vi mottok beskjeden om at Knut er gått bort; en av våre fremste ambassadører for norsk fiskeindustri og handel; en levende sjel med et stort hjerte. Vår dypeste medfølelse går til hans aller nærmeste. Knut vil bli savnet.

Haagensen fortalte offentlig om kreftdiagnosen i Fiskeribladet sommeren 2018, og påpekte her hvor viktig det var for han å fortsette som før. I oktober samme år holdt han en flammende tale på Torskefiskkonferansen i Tromsø og senere på NHO årskonferanse i januar 2019 (Trykk for å se videoopptak).

Knut engasjerte seg i driften av familieselskapet Jangaard Export helt til det siste.

Torskebestanden i Nordsjøen er i dårlig forfatning, og kvoterådet fra ICES for 2020 innebærer en reduksjon på 70 prosent. Etter noen år med gode tilstander for bunnfiskbestandene i Nordsjøen, har situasjonen for de viktigste artene blitt dårlige. Det gjeld­er spesielt torsken, men også kvoterådene for arter som sei, hyse, hvitting og rødspette går ned.

Odd Strøm i Lovund-selskapet Nova Sea melder at han gir seg som adm. direktør ved nyttår, etter ti år som leder. Aino Olaisen går samtidig inn som nyvalgt styreleder i selskapet og sier at styret vil lete etter en arvtaker i tiden fremover. Nova Sea blir med det eneste selskap blant Norges topp ti havbruksselskap med en kvinnelig toppleder.

Nova Sea er Norges 6. største havbruksselskap rangert etter produksjon laks i 2018 og landets 9. største om vi rangerer etter omsetning (følg link for fullstendig oversikt, produksjon og omsetning i 2018).

Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner etableringen av Nordmøre Fiskarlag, en sammenslåing av Smøla Fiskarlag, Aure og Tustna Fiskarlag og Kristiansund og Frei Fiskarlag. Lars Erik Hopmark er valg som styreleder i det nye lokallaget.

Samme dag som Stortinget innledet sin sommerferie la regjeringen frem stortingsmeldingen om nytt kvotesystem i fiskeriene. Nesvik holdt det han lovet. Den vil ventelig bli behandlet av Stortinget i løpet av høsten, men i god tid etter kommune- og fylkestings­valget mandag 9. september.

Eidesen-utvalget avga sin innstilling i desember 2016 og hørings­runden ble avsluttet i slutten av april 2017. Man skulle tro fiskeriministeren har hatt rikelig med tid til å bestemme seg. Men helt til det siste var diskusjonene høylydt i den gruppen på fem personer som snekret sammen en melding til Stortinget, og som altså overleveres i dag, fredag 21. juni.

Gruppen ble ledet av statssekretær Roy Angelvik og har ett medlem fra hver av de fire regjeringspartiene. Ryktene forteller at man slett ikke er enige om alt, og at det egentlig var litt kaos bare et par uker før meldingen skulle være klar.

Nå vet vi i og for seg en god del om hva som kommer, eller re­ttere sagt, hva som ikke kommer. Det fremgår av Granavollen-avtalen mellom dagens fire regjeringspartnere. Deltakerloven, fiskesalslagsloven og havressursloven skal ligge fast. Det be­grenser mye. Det skal ikke omfordeles kvoter mellom fartøygrup­pene, kvotetakene skal ligge fast og når strukturkvoter utløper skal de falle tilbake til den gruppen de kommer fra. Skatt på ressursrenten, som flertallet i Eidesen-utvalget gikk inn for, er også uaktuelt. Det viser vedtakene på regjeringpartienes årsmøter i vår.

Hva er det så vi kan forvente?
Eidesen-utvalget foreslo å erstatte dagens konsesjoner og delta­keradganger med fisketillatelser uten tidsbegrensning. Vi tror det vil bli foreslått. Hver fisketillatelse skal angi kvotefak­torer for de enkelte fiskeslagene som inngår i tillatelsen, og faktorene viser hvor stor andel tillatelsen gir av de årlige totalkvotene som fordeles på fiskeflåten. Så gikk Eidesen-utval­get inn for å begrense kvoteavsetningene til all verdens gode formål, som f.eks. levendefangst, rekrutteringskvoter, dis­triktskvoter osv. Vi er ganske sikre på at departementet følger opp dette forslaget. Kvotesystemet bør etter Eidesen-utvalgets mening reguleres i størst mulig grad ved hjelp av garanterte fartøykvoter. Også det tror vi departementet vil legge opp til. Så foreslo utvalget å fjerne fartøygrensene ved 21 meter. Det vil si at kystflåten heretter skal reguleres i tre grupper — under 11 meter, fra 11 til 15 meter og over 15 meter. Også det rådet tror vi departementet vil følge. Likeledes regner vi med at fartøygruppene i havflåten vil videreføres, og at det i første omgang ikke kommer noe forslag om å slå sammen ringnot og pela­gisk trål.

Videre foreslo utvalget en ordning med adgang til utleie av deler av et fartøys kvotebeholdning for å øke fleksibiliteten, men at denne muligheten begrenses oppad til 20 prosent av verdien av det enkelte fartøys kvote. nf’s blå tror at også dette forslaget blir fulgt, selv om «taket» nødvendigvis ikke blir 20 prosent. Split­ting av kvotepakker og utveksling/utleie av kvoter vil gi grun­nlag for spesialisering og fleksibilitet både på kort og lang sikt. Det er fornuftig. Utvalgets flertall gikk inn for å gjøre dagens strukturkvoteordning tidsubegrenset. Det tror vi ikke regjeringen vil gå for. Dersom man virkelig mener alvor med å få på plass en fiskeripolitikk med bred støtte på Stortinget, med andre ord ordninger som holder seg over tid og står seg mot fremtidige regjeringsskifter, er «evige» strukturkvoter ikke svaret. Mindretallets forslag om å opprette en statlig kvotebe­holdning vil neppe bli hørt, og heller ikke forslaget om en strukturordning for fartøy under 11 meter. Det siste har ikke politisk flertall.

Eidesen-utvalget tok ikke for seg trålernes pliktsystem. Det vil stortingsmeldingen gjøre. Men hva som kommer, er høyst uvisst. Spør noen nf’s blå tviler vi på at regjeringen vil foreslå å op­pheve hele pliktsystemet. I så fall vil det kun være for å skaffe seg en best mulig forhandlingsposisjon før høstens basketak på Stortinget når pliktsystemet skal behandles. Sist pliktsystemet var til behandling klarte man ikke å bli enige om noe som helst, og verden fortsatte som den var. Det kan skje igjen!

Klokken 12 i dag får næringen svar. Direktesendingen kan følges via departementets egne nettsider her: Følg direktesending

**Denne saken sto først publisert i Norsk Fiskerinæring nr4-2019, nf´s blå (trykk på lenke) som kom ut i starten av juni 2019. Redigert for “Siden Sist” fredag 21.juni.

Sjømatrådets styre har oppnevnt ny markedsgruppe for pelagisk sektor. Den nye gruppen består av Ole Kristoffer Norø fra Br. Sperre AS, Jan Otto Hoddevik fra Global Fish AS, Geir Sperre fra Nils Sperre AS, Rolf Kristian Våge fra Pelagia AS og Knut Torgnes fra Norges Sildesalgslag.

Årets tobisfiske har vært særdeles vellykket. Pr. 18. juni var det omsatt 117.000 tonn tobis gjennom Norges Sildesalgslag til en verdi på 344 millioner kroner. Det var 190 millioner mer enn på samme tidspunkt i 2018. Snittprisen har økt fra kr. 2,25 per kilo til kr. 2,95. Alle tobisfiskere fryder seg!

Makrell er blitt trendy i Norges to viktigste makrellmarkeder Japan og Sør-Korea. Og det skal ikke bare være makrell, det skal være norsk makrell. Gunvar L. Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan og Sør-Korea, melder om en makrell-boom. I Sør-Korea har Norge over 90 prosent markedsandel på importert makrell. I Japan er 90 prosent av den makrellen som importeres fryst fra Norge.

EU, Færøyene og Norge har forhandlet etter at Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) brått økte kvoterådet for makrell i 2019. De tre landene er blitt enige om at toltalkvoten på 653.400 tonn skal bli stående. Fordelingen mellom landene ligger også fast. En gledelig nyhet for alle som har bekymret seg over at det i mange år har vært fisket vesentlig mer makrell enn forskernes anbefalinger.

Forskning over tid viser at bestanden av torsk i Oslofjorden, langs deler av Sørlandskysten  og Skagerrak er sterkt truet. Fra og med 15. juni 2019 er det forbudt å fiske torsk innenfor grunnlinjen fra og med Telemark og til grensen mot Sverige. Forbudet gjelder også fiske med bunnsatte garn og vil i første omgang stå i tre år.

Forbudet gjelder hele året, for både yrkesfiskere og fritidsfiskere.​

Les alt du trenger å vite om torsken, en av våre viktigste fangstarter: Kongen av villfiskene!

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) tilrår at torskekvo­ten i Barentshavet for 2020 blir redusert med 35.000 tonn i for­hold til årets kvote. I tillegg går ICES inn for at kvotene for hyse og sei øker. Kvoterådene utgjør en nedgang på fem prosent for torsk og en økning på 15 prosent for sei og 25 prosent for hyse. 2020 blir med andre ord et nytt strålende år for torskefis­keriene i Norge samlet sett.

Det nytter å klage! Nærings- og fiskeridepartementet har beslut­tet å tildele én ny krillkonsesjon til Fish Group of Norway AS, som i fjor søkte om to, men fikk avslag. Dermed er det tre norske selskaper som kan fiske krill i Antarktis. Fra før hadde Aker Biomarine fire og Rimfrost to konsesjoner.

Algedøden i Troms og Finnmark tok livet av tett på 13.500 tonn laks — 6.650 tonn i Nordland og 6.850 tonn i Troms. Totalt døde 8,2 millioner fisk, dvs. at snittvekten per død fisk var 1,65 kilo.

Da vi ifjor fikk gleden av å lage månedens intervju med Jim-Roger Nordly visste vi ikke helt hvilket selskap vi skulle plassere han ved. Det ukjente Pitancia AS står bak Nordly Holding AS som igjen kontrollerer en rekke selskap, deriblant Europharma, Fishguard og ACD Pharma.  Gjennom #Stoltavlaksen (i sosiale medier) har selskapene gradvis fått en felles plattform, og 6. juni lanserte man også et helt nytt selskap, STIM AS, som skal samle det hele. Og det samme året som Nordly kan feire 30 års jubileum som sjømatindustrigründer.

– Med dannelsen av STIM river vi ned skottene mellom avdelinger, selskaper og forretningsområder, og samler de dyktige hodene fra Europharma, Fishguard og ACD Pharma under en og samme paraply. Bak endringen ligger forståelsen av den unike verdien fagfolkene våre utgjør. Sammen er STIM et uhyre sterkt kompetansemiljø innen nær sagt alt som har med biologisk produksjon av fisk å gjøre, uttaler Nordly i en pressemelding.

Norsk Fiskerinærings årlige oversikt over Norges 100 største sjømatbedrifter viser at Kvarøy Fiskeoppdrett AS som driver produksjon av laks i Lurøy kommune på Helgeland hadde størst prosentvis omsetningsøkning fra 2017 til 2018 på hele 76,3 prosent.

Dernest kommer fiskebåtrederiet K. Halstensen AS på Bekkjarvik i Austevoll AS med en omsetningsøkning fra 2017 til 2018 på 63,5%.   (Se forøvrig vår story om den norske fiskeflåten, del 7: Trålflåten)

Hele listen kan du se er:  Norges 100 største sjømatbedrifter etter omsetning i 2018**. 

**Redaksjonen i Norsk Fiskerinæring tar direkte kontakt med flere hundre norske sjømatbedrifter hvert eneste år. Utfra de opplysningene i samler inn lager vi “Norges 35 største fiskebåtrederier” (i februar), “Norges 100 største sjømatbedrifter”(i mai) og “Norges 60 største havbruksbedrifter”(i juni) — alle i god tid før næringen tar sommerferie. Oversiktene justeres for eierskap, analyseres, settes i sammenheng og inngår i tidsserier som går 40 år tilbake i tid. F.eks. vil du ikke se Lerøy Seafood Group ASA eller Havfisk AS på listen over Norges 100 største. Men begge disse selskapene er en del av Austevoll Seafood Group ASA som naturligvis står på listen. Du vil derimot finne Lerøy på listen over “Norges 60 største havbruksbedrifter” og Havfisk AS på listen over “Norges 35 største fiskebåtrederier”.  Den samme justeringen gjør vi feks med Holmøy Maritime AS som eier både fiskefartøy og oppdrettsaktivitet. Andre eksempler er Gunnar Klo AS (fiskeindustri, oppdrett og kystfartøy) og Brødrene Karlsen AS (fiskeindustri og oppdrett).  Vi har også med antall ansatte/årsverk, produksjonstall, aktiva, egenkapital og annen informasjon som kan være relevant for strukturen i bransjen (red.anm.).

Norge eksporterte 181.400 tonn sjømat for 8,7 milliarder kroner i mai. Det er en verdiøkning på 284 millioner kroner eller 3 pros­ent sammenlignet med mai i fjor. Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 43,3 milliarder kroner. Det er en verdiøkning på 3,2 milliarder eller 8 prosent mot samme periode i fjor. Det var verdivekst på flere arter i mai, hvor spesielt laks og makrell trakk opp totalen. Etterspørselen etter norsk sjømat er samlet sett god, særlig i Europa og Asia. Samtidig har den norske kronen svekket seg, spesielt mot dollaren, som har gitt en positiv innvirkning på eksportprisen.

En rapport fra Akvaplan-niva viser at det er relativt store mengder kongekrabbe i Vest-Finnmark og Troms. Krabbene kan vandre rakst og tilsynelatende målrettet. Det som kanskje overrasker mest i rapporten er at det er gjort gode fangster langt ut i havet, og så langt sør som til Karlsøy og Kvænangen i Troms.

Det er med sorg vi leste Norges Fiskarlags melding i dag om at Øystein Rabben (76) er gått bort. Rabben døde under en fisketur mandag 3. juni.

Alltid engasjert, alltid blid og i fargerik dressjakke fra Moods of Norway. En av fiskerinæringens hedersmenn har gått bort.

Øystein var aldri redd for å si sin mening. Med kloke ord og glimt i øyet spredte han glede og latter hvorhen han gikk. En drivkraft av de sjeldne som jobbet på for fiskarlag og kystsamfunn. En dyktig fisker og historieformidler. Det var en sann glede å kjenne Øystein og vi lyser fred over hans minne.

Høsten 2017 gjorde vi et større intervju med Øystein. Det kan du lese her: Rabben-1117

Øystein Rabben var bosatt på Rabben i Austevoll. Født i 1945, gift, 2 barn. Tok fiskeskipperlinjen ved Statens Fiskarfagskole i Laksevåg i 1965. Notfisker (1958-71) og vekselvis skipper, bas og styrmann på ringnotfartøy siden 1971. Tidvis medlem av representantskapet i Feitsildfiskernes Salgslag, Norges Makrellag og Norges Sildesalgslag. Styremedlem og senere nestformann i Hordaland Fiskarlag frem til stiftelsen av Fiskarlaget Vest i 1997. Medlem av styret i Fiskar­laget Vest (1997-2003). Varamann til Landsstyret i Norges Fiskar­lag i en årrekke. Periodevis medlem i Austevoll Fiskeristyre og Austevoll Fiskerinemnd. Leder for Høyre i Austevoll i 2003. Kommunestyremedlem for Høyre i Austevoll kommune (2003-09). Styreformann i Selbjørn Fiskarlag siden 1967, senere Austevoll Fiskarlag. Leder for Selbjørn Fiskerisogelag. Æresmedlem i Fiskarlaget Vest. (Kilde: Hvem er Hvem 2019)

Sommeren 2017 syklet Robin Halsebakk med “bobilkongen” Petter Gunnarstein fra Grimstad til Kirkenes til inntekt for kreftforeningen. Sommeren etter rodde de to robåten “Ronja Hope” fra Trondheim til Ålesund, også denne gang til inntekt for kreftforeningen. Den gang auksjonerte de bort båten og den som stakk av med det høyeste budet var Nordly Holding/Europharma AS på Leknes i Lofoten.

Mandag 27.mai i år tok Europharma med taggen #Stoltavlaksen over “stafett-årene” fra Ålesund i retning Mortsund i Lofoten. Med stopp på noen av Norges viktigste havbrukssamfunn; Smøla, Frøya, Refsnes, Rørvik, Brønnøysund, Lovund og Bodø har de promotert laksen og samlet inn bidrag til kreftsaken. Kvelden før målstreken i  Mortsund er man oppe i 606.000 kroner og foreløpige høyeste bud for robåten “Ronja Hope” (som auksjoneres bort igjen) er gitt av oppdrettsselskapet GIFES AS på kroner 220.000,-.

Målet er å kunne overrekke en sjekk på totalt 1 millioner kroner til Kreftforeningen onsdag 5. juni.

Calanus AS i Tromsø slipper nyheten om at selskapet skal starte byggingen av verdens første raudåtefabrikk på Holmen industriom­råde i Sortland. Fabrikken har en kostnadsramme på 170 millioner kroner, skal være ferdig innen 1. februar 2021 og ha kapasitet til å ta imot 7.000 tonn råstoff per år. Av raudåta skal det produseres omega-3 olje, kosttilskudd til mennesker og fôringre­dienser for fisk og reker.

Natt til fredag prøvde tre tsjekkere å smugle ut av Norge det som tilsvarer en sjarkfangst med torsk på 1,2 tonn. Boten på 67.700 kroner ble gjort opp på stedet da de ble knepet på tollstasjonen i Karigasniemi.

Staten selger sine 34 prosent i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO) til hovedeier Aquanova Invest AS, som dermed øker sin eierandel til ca. 95 prosent. Salgsummen er 45 millioner kroner.

Fiskeridirektoratets «Statistikk for akvakultur» viser at det ble slaktet 1.281.872 tonn laks i 2018 (rund vekt) til en verdi av 64,6 millioner kroner. Snittpris til oppdretter var kr. 50,40 per kilo. Snittvekten ved slakting var 4,7 kilo. Det ble slaktet 67.886 tonn ørret til en verdi av tre milliarder kroner. Snit­tvekten var 3,7 kilo. De ti største selskapene sto for 67,5 prosent av slaktekvantumet.

Havbruksnæringen møtes i Svolvær etter en forferdelig tung uke. 7,7 millioner laks er døde etter algeutbruddet i Troms og Nordland den siste uken. Flere millioner fisk er enten døde, slaktet eller flyttet,  utsett av ny smolt må settes på vent og slakterier og annen virksomhet må stenge dørene inntil videre. Krisen rammer hardt og bredt. Oppdrettere og serviceflåte hjelper hverandre, fiskeflåten stiller støttende opp og Hav Lines “Norwegian Gannet” reiser nordover for å bistå.

Det er ti anlegg i Nordland og Troms som er direkte berørt av algeutbruddet. Blant de rammende er selskaper som Northen Lights Salmon, Ellingsen Seafoods, Mortenlaks, Nordlaks og Ballangen Sjøfarm (Cermaq). Aktører i Lofoten som har levendelagring av villtorsk stående i merder får klarsignal fra Fiskeridirektoratet om at all fangst kan slippes ut om algene når dem.

Samtidig som næringen jobber for å løse de massive utfordringene anklager politikere i Miljøpartiet de Grønne (MGP) og Rødt oppdrettsnæringen for at den selv har forårsaket oppblomstringen av giftige alger.  Forskere fra Havforskningsinstituttet avviser beskyldningene. Det gjør også professor i mikrobiell økologi ved NTNU, Olav Vadstein.

Storbritannias statsminister Theresa May kunngjør sin avgang etter at hun det siste året har forsøkt å få gjennom en Brexit-avtale med EU hele tre ganger uten å lykkes.

Det fjerde forslaget skulle stemmes over i Parlamentet 7.juni, men blir istedet den dagen hun fratrer som leder for Det konservative parti. May fortsetter imidlertid i rollen som Statsminister frem til en ny er på plass, antagelig i slutten av juli. Klar favoritt til å bli ny partileder og statsminister er Boris Johnson. Han er også kjent for å være Brexit-tilhenger.

70 prosent av barn og unge tror de spiser nok fisk. Sannheten er at bare 18 prosent av de mellom åtte og nitten år spiser fisk minst tre ganger i uken. Nesten like mange spiser godteri like ofte som fisk, viser en ny undersøkelse utført for Norges sjømatråd. Undersøkelsen viser at barn og unge fra Nord-Norge er blant de som sjeldnest spiser fisk i henhold til kostrådene, bare slått av Midt-Norge. Helt i toppen ligger Østlandet, med Oslo og Vestlandet på andreplass.

Kystrederiene har hatt generalforsamling og valgt nye styreme­dlemmer. Generalforsamlingen var lagt til Longyearbyen. Oskar Grimstad fikk fornyet tillit som styreleder. Han har bakgrunn fra næringslivet, og har sittet to perioder på Stortinget.

Norges Sildesalgslag avholder sitt 92. årsmøtet i Bodø. Sildela­gets markedsplass og verdiskapingen i pelagisk sektor er blant sakene på møtet.

Styret i Fiskebåt avholder konstituerende styremøte på Gardermoen og ønsker Solveig Strand velkommen som ny nestleder. Hun er daglig leder i Strand Fiskeriselskap i Ålesund som eier og driver frysetråleren Havbryn og ringnotsnurperen Havskjer.

Strand overtar etter Walter Rasmussen (Fiskeriselskapet Norli) som gitt ut av styret på årsmøtet i februar.

Øvrige styremedlemmer i Fiskebåt er styreleder Jonny Berfjord (Dønna Havfiske), Per William Lie (Liegruppen), Webjørn Barstad (Havfisk), Knut Roald Holmøy (Holmøy Maritime/Prestfjord), Paul Harald Leinebø (Leinebris/PHL Seagold), Marius Yttestad (Ytterstad Fiskeriselskap), Stig Østervold (Drønen Havfiske), Sigvald Berntsen (Segla Fiskebåtrederi) og  Helge Olav Vikshåland (Cetus).

Sju år har det tatt å realisere planene om et produksjonsanlegg for lakserogn og genmateriale i Salten. Nå står anlegget på 10.000 kvadratmeter ferdig i Kobbelv i Sørfold.

Salten Aqua og SalmoBreed åpner det første landbaserte oppdrettsanlegget i Norge hvor hele produksjonssyklusen er integrert. Investeringen er på gode 350 millioner.

Anlegget måler 10.000 kvadratmeter. Det tilsvarer 100 bolighus i normal størrelse, eller 1,5 fotballbaner. Anlegget er altså et mønsteranlegg og det første i sitt slag i Norge. I dette landbaserte anlegget får eierne hånd om hele livssyklusen til laksen, fra rognkornet og til slakt.

-Jeg er svært glad for at vi har fått dette til. Det hadde ikke gått uten en samarbeidspartner og med SalmoBreed på laget har vi en partner vi lenge har hatt et godt samarbeid med, sa styreleder Geir Wenberg i Salten Stamfisk da avtalen om SalmoBreed Salten AS ble underskrevet med Salmobreed AS tilbake i august 2015. Aksjene fordeles 50/50 på de to eierne.

Byggestart kom i gang våren 2016 og første del av anlegget sto klart på nyåret 2018.

-Vi er svært fornøyde med avtalen og ikke rent lite stolte av å kunne bli først i landet med å tilby rogn produsert i et 100 prosent sikkert biologisk miljø, forteller adm. dir. Jan-Emil Johannessen i SalmoBreed AS.

-Produksjonen vil foregå på land, noe som betyr at vi har full kontroll på bakteriologi, virus og parasitter under produksjon av stamfisk til ferdig rogn. Johannessen legger til at en biosikker produksjon vil åpne for nye muligheter for eksport av rogn til markeder som i dag ikke er tilgjengelig for norske rognprodusenter. Gjennom kontrollert temperatur og lysstyring, vil vi også kunne tilby våre kunder leveranse av rogn hver dag gjennom hele året, understreker han.

-Etterspørselen er stor og vi ser frem til også å kunne tilby helårlige leveranser fra Salten, sier Jan-Emil Johannessen.

Arctander var med på å starte Lofoten Trålerrederi i 1962 og var adm. direktør i selskapet helt frem til 1996. Han var formann i Norske Trålerrederiers Forening fra 1969 til 1995, og medlem av Landsstyret i Norges Fiskarlag i hele 21 år — fra 1971 til 1992. I 1998 ble han valgt som æresmedlem av laget.

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik og Kinas toll- og veterinærminister Nu Yuefeng underskriver to sjømatavtaler/protokoller.

Lakseprotekollen ble sist inngått i 2017 og varer i to år om gangen. I den nye avtalen av 2019 åpner Kina for import av laks også fra anlegg tilhørende Lerøy Seafood Group, Nordlaks og SalMar. Disse anleggene har vært utestengt fra det kinesiske markedet siden 2015, også etter at restriksjonene ble opphevet for alle andre i 2018.

Norge og Kina blir også enige om en avtale som sikrer markedsadgang i Kina for norsk fiskemel- og olje.

De to sjømatprotokollene ble signert av adm. direktør Harald Gjein i Mattilsynet.

Rederiet Hav Line AS får dispensasjon fra kravet om å sortere ut produksjonsfisken i Norge frem til 1. juli 2020. Dermed kan slaktebåten Norwegian Gannet forsette sin virksomhet. Betingelsen er at all produksjonsfisk sendes tilbake til Norge.

Hva som skjer etter 1. juli 2020 gjenstår å se.

ICES mer en dobler kvoterådet for makrell i 2019. Kvoten økes fra 318.000 til 770.000 tonn etter at ICES oppjusterte bestandsanslaget kraftig.

Samtidig oppjusterer Havforskningsinstituttet kvoterådet for tobis fra 55.000 til 125.000 tonn etter det årlige mai-toktet. Toktet viste vesentlig mer biomasse av årets treåringer enn man kunne forvente etter fjorårets mai-tokt.

Revidert statsbudsjett innebærer at produktavgiften i andre halvår i år reduserer fra 2,4 til 2,2 prosent. Denne avgiften skal blant annet finansiere trygdeavgiften for næringsinntekt og den kollektive yrkesskadeforsikringen for fiskere. De økte inntektene fra førstehåndsomsetningen bidrar til at det bevilges 24 millioner kroner mer til fiskeriforskningen i 2019.

På Råfisklagets årsmøte ble autolinebåten «O. Husby» med sitt mannskap i dag kåret til Årets kvalitetsfisker for sitt arbeid med å levere fisk i verdensklasse.

– Fisken fra denne båten har så fin kvalitet at den kan brukes til å lage et bredt spekter sjømatprodukter av ypperste klasse. Mesteparten av rederiets fangster selges via Råfisklagetsauksjon og er så ettertraktede blant kjøperne at det i 2018 var hele 35 ulike bedrifter som bød og fikk tilslag, sier Charles A. Aas i Norges Råfisklag.

Råfisklagets hederspris deles i år ut for 16. gang og går til fiskere som gjør en ekstraordinær jobb for å levere produkter av utmerket kvalitet, og som er et forbilde og en inspirasjon for andre i villfisknæringen.

– Vinnerens fisk blir til produkter som hel klippfisk, klippfiskfilét og filétprodukter og selges til godt betalende kunder over hele verden. I Norge finner du vinnerens fisk i fiskedisken hos blant annet i Norgesgruppens butikker. Fangstene selges også direkte til produsenter i utlandet som i hovedsak lager filetprodukter.

– Har du vært i England og spist «fish and chips» er det en sjanse for at det er fisk fra nettopp dette fartøyet du har nytt, legger Aas i Norges Råfisklag til. Fartøyets fisk har i tillegg sluppet gjennom det trange nåløyet blant luksusmatvarene hos Marks & Spencer.

Fokus på kvalitet har eierne fått inn fra barnsben av, med en far som var veldig bestemt på at fartøyet alltid skulle levere best mulige råvarer. Båten er eid av O. Husby fiskebåtrederi AS som består av søskentrioen Ingvald John Husby, Jorunn Husby Nekstad og Anne Husby Dyrseth.  

– Det er felles innsats fra alle om bord som gir høy kvalitet på fisken. At vi får denne prisen betyr derfor veldig mye for oss, sier en stolt og ydmyk Ingvald John Husby på vegne av rederiet.

Det var Statssekretær Roy Angelvik som sto for utdelingen av prisen under Råfisklagets årsmøte.

– Gjennom fokus på kvalitet i alle ledd i verdikjeden ligger det et stort potensiale for større verdiskaping i fiskerinæringen. Skal vi videreutvikle oss som sjømatnasjon, er vi avhengige av at norske fiskere leverer høykvalitetsprodukter, sier Angelvik, som roser prisvinnerne for sitt arbeid.

Prisvinner «O. Husby» er fra Ekkilsøy i Averøy kommune på Nordmøre. Fartøyet er bygget i 1998 ved Larsnes Mekaniske og er modernisert flere ganger. Båten fryser all fisken om bord og er et moderne fartøy med god kvalitet og sikkert arbeidsmiljø.

Det er nesten så vi ikke tror det, men årsmøtene i Skagerakfisk SA og Rogaland fiskesalgslag SA har besluttet å slå de to lagene sammen med virkning fra 1. januar 2020. Dermed blir førstehåndsomsetningen av viltlevende marine ressurser fra svenskegrensen til og med Rogaland samlet i ett salgslag. I 2020 vil vi dermed bare ha fire salgslag i hvitfisksektoren.

Nærings- og fiskeridepartementet har oppnevnt nytt styre i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) for de neste to årene.

Nestleder Janne-Grethe Strand Aasnæs overtar som styreleder etter Thomas Farstad.

Det nye styret består av representanter fra sjømatnæringen; industri, fiskeri og havbruk.

Foruten styreleder Strand Aasnæs består styret av: Nestleder Edmund Johannes Broback (Brødrene Karlsen AS) og styremedlemmene Britt Kathrine Drivenes (Austevoll Seafood ASA), Øyvind Oaland (Mowi ASA), Kjell Ingebrigtsen (Norges Fiskarlag), Elin Tveit Sveen (Marø Havbruk AS) og Hans Frode Kielland Asmyhr (Norges Sjømatråd).

Varamedlemmer er Frank Kristiansen (Båtsfjordbruket AS) og Siv Lisabeth Grure (Pelagia AS).

Havforskningsinstituttets nye plast-laboratorium blir offisielt åpnet med topp moderne og avansert analyseutstyr for å forske på den minste og farligste mikroplasten.

– Dette er et av de mest avanserte laboratoriene på plast, konstaterer en fornøyd havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Atlantic Sapphire AS som er notert på Oslo Børs Merkur presenterer ny vekststrategi for deres landbaserte lakseproduksjon i Miami, Florida og henter inn 780 millioner kroner på under en halvtime.

Selskapet er allerede godt i gang med å bygge en fullintegrert, landbasert RAS-laksefarm i Miami, basert på deres egen patenterte metode, et såkalt “Bluehouse”-system. Adm. direktør Johan E. Andreassen fremholder fordelene av de nærmest ubegrensede vannressurs- og utslippsmulighetene i området. “Bluehouse”-konseptet pumper inn ferskvann og saltvann fra grunnen, og avfallet fra anlegget pumpes så ned i grunnen igjen til en såkalt “Boulder Zone”.

Den nye vekststrategien som ble lagt frem i dag er i følge Atlantic Sapphire “hyppigere, snillere og ser lenger frem i tid enn tidligere uttalte mål”. De neste tre årene vil “Sapphire” produsere 10.000 tonn laks hvert år, for så å øke med 20.000 tonn hvert år frem til 2027, 30.000 tonn i 2029 og nye 40.000 tonn i 2030. Den første matfisken skal etter planen gå ut av anlegget sommeren 2020. Så langt ligger alt til rette for å lykkes med nettopp det; Atlantic Sapphire Danmark produserer landbasert laks som aldri før, utbyggingen i Miami går som planlagt og småfisken her vokser og trives over forventning.

Nåværende tomt i USA er dimensjonert for en årlig produksjon på 90.000 tonn sløyd vekt innen 2026. For å nå nye produksjonsmål kreves bygging av et splitter nytt anlegg på ny tomt. Atlantic Sapphire ser nå etter ytterligere 300-500 acres for å bygge et nytt og tilsvarende “Bluehouse” for lakseproduksjon. For å få til nettopp det ble det åpnet for emisjon for 90 millioner dollar, tilsvarende ca. 780 millioner kroner. Det tok under en halvtime fra man startet handelen til man hadde hentet inn kapitalen.

Går alt som planlagt vil Atlantic Sapphire  nå en årsproduksjon på 220.000 tonn sløyd laks på amerikansk jord innen 2031.

Les vår rapport om landbasert laks pr mai 2019