Vi snakker om 750.000 kroner per innbygger — liten som stor. I alt er ca. 620 personer direkte involvert i fiske, fiskeproduksjon og oppdrett. Hva dette skaper av ringvirkninger lokalt har vi ikke forsøkt å beregne. Men det er overhode ingen tvil om at det er sjømaten som får hjulene til å gå rundt i Vikna. Havbruksnæringen teller klart mest. I fjor omsatte havbruksbedriftene i kommunen for minst tre milliarder kroner og ga arbeid til rundt 450 personer. I motsetning til flere av de andre sjømatkommunene vi har skrevet om i denne serien, har de fleste av sjømatbedriftene i Vikna lokalt eierskap. Det tipper vi at lokalpolitikerne og kommunekassereren setter veldig stor pris på!
I denne serien om viktige norske sjømatkommuner har vi for vane å ta lange sprang langs kysten — fra Finnmark i nord til Rogaland i sør og så gjerne opp til Troms igjen. Sist beveget vi oss bare noen få mil, fra Averøy midt i Møre og Romsdal til Smøla lengst nord i fylket. Denne gangen skal vi heller ikke så langt. Vi tar ferga fra Smøla til Sandvika i Aure og følger så fylkesvei 680 til Orkanger og deretter E39 og E6 til Trondheim. Etter en kort rast for å spise, fortsetter vi nordover langs E6 gjennom Steinkjer og videre på vestsiden av Snåsavatn. Så gjennom Grong før vi tar av E6-en til venstre ved Gartland.
Deretter følger vi fylkesvei 775 til Høylandet, tar til høyre langs fylkesvei 17 til Foldereid, og deretter langs fylkesvei 770 gjennom Kolvereid og ut til Rørvik, kommunesenteret i Vikna og vårt endepunkt. Om turen har gått uten uhell klokker vi inn på ganske nøyaktig åtte timer. Fra Hopen på Smøla har vi nå beveget oss 544 kilometer — fra lengst nord i Møre og Romsdal til lengst nord i Trøndelag.
I Smøla bor det vel 2.100 mennesker, i Vikna mer enn dobbelt så mange. Per 3. kvartal i år hadde kommunen 4.559 innbyggere. I motsetning til mange kystkommuner, har Vikna hatt en pen stigning i folketallet de senere årene. Siden 2000 har antallet økt med hele 18 prosent, og de siste ti årene har kommunen vært en av de raskest voksende i Trøndelag. 1. januar 2020 er imidlertid Vikna historie. Da slås Vikna og Nærøy sammen til Nærøysund kommune, og folketallet vil øke til ca. 9.700.
I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventes befolkningen i Nærøysund å øke med ytterligere 11 prosent frem til 2040. Opprinnelig vedtok Stortinget at Bindal og Leka skulle gå sammen med Vikna og Nærøy i det som skulle hete Ytre Namdal kommune. Men dette vedtaket ble omgjort høsten 2017 takket være KrF.
Som mange av de sjømatkommunene vi har besøkt, består Vikna av utallige holmer, øyer og skjær. Nærmere 6.000 i tallet for å være helt korrekt. De tre største er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Nordvest for Ytre Vikna ligger de forholdsvis store øyene Kvaløya, Kalvøya og Borgan. I areal måler kommunen 318 kvadratkilometer, og det høyeste punktet, Vattafjellet, rager 174 meter over havet.
Den samlede kystlinjen i Vikna er smått utrolige 2.460 kilometer og den lengste i noen norsk kommune. Kommunens sjøareal er ti ganger større enn landarealet. I Vikna dreier det meste seg om havet på en eller annen måte.
Kommunesenteret Rørvik er et viktig handelssted og den største fiskerihavna langs Trøndelagskysten med over 15.000 anløp per år. Hurtigruta har daglig anløp både fra nord og sør. Her bor vel 3.000 av kommunens innbyggere. Siden 1950 har det vært en sentralisering av befolkningen fra Ytre Vikna og de veiløse øyene inn til Rørvik. I de første tiårene etter andre verdenskrig bodde 25 prosent av kommunens innbyggere her. I dag er andelen nesten 70 prosent.
Rørvik ligger langs skipsleden gjennom Nærøysundet, som skiller Vikna fra Nærøy kommune og fastlandet i øst.
Vikna er blant de største fiskeri- og havbrukskommunene i Trøndelag med store oppdretts- og fiskeribedrifter. Ytre Namdal videregående skole har undervisning i fiske og sjøfart, samt en maritim fagskole. Mange arbeidsplasser på Rørvik er knyttet til kunnskapsintensiv tjenesteyting eller kommunal virksomhet. Kystkultursenteret Norveg og de vernede fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er kjente og populære turistmål.
Vikna er en Arbeiderparti-bastion. I snitt de siste 10 kommunevalgene har Ap fått nesten 34 prosent av stemmene. Dagens ordfører, Arbeiderpartiets Amund Hellsø, har «regjert» siden 2015.
Havbruk dominerer
Historisk har fiskeriene spilt en helt sentral rolle for næringslivet i Vikna. Havområdene rundt øya er gytefelt for torsk og nvg-sild. De er også gytevandringsområder for silda mot sørligere gytefelt og fødeområder for vanlig uer. Om sommeren er de beiteområder for vågehval og det finnes også noen mindre rekefelt. Videre er det gode forekomster av tang og tare rundt Vikna som utnyttes kommersielt i dag.
