Torskeoppdretter Ode AS konsern mer enn doblet omsetningen til 877 millioner kroner i 2025 (mot 401 mill. i 2024) og fikk, som første torskeoppdretter, et overskudd etter skatt på 66 millioner kroner (fra -232 mill. i 2024). Også torskeoppdretter Kime Akva AS økte omsetningen, fra 65,9 til 82 millioner kroner, og gikk fra tap til et plussresultat på 4,7 millioner kroner.

For bransjen som helhet er det fortsatt en vei å gå, men om noe viser de blå tallene at bransjen beveger seg i riktig retning!

Møter problemer med løsninger

Onsdag 5. august tok utenriksminister Espen Barth Eide, næringsminister Cecilie Myrseth og fiskeri- og havbruksminister Marianne Sivertsen Næss imot representanter fra næringslivet og partene i arbeidslivet for å diskutere den handelspolitiske situasjonen etter USAs nye tollsatser med effekt fra 24. juli 2026, hvor Norge var blant landene som ble pålagt en (tilleggs)toll på 12,5 prosent.

Et sentralt tema i møtet var eksport av norsk sjømat.

Sjømat står for om lag 22 prosent av den norske vareeksporten til USA. De nye tollsatsene til USA svekker konkurransevilkårene for norsk sjømat fordi norske eksportører møter høyere toll enn konkurrenter i EU, Storbritannia, Island og Færøyene, melder regjeringen.

– Situasjonen er krevende for sjømatbedrifter som har satset på USA-markedet og som nå møter en uforutsigbar amerikansk tollpolitikk. Samtidig har sjømatnæringen gjennom mange år vist stor evne til å omstille seg og finne nye markeder. Denne saken viser også hvor viktig det er å sikre markedsadgang i flere land i en mer uforutsigbar verden. Derfor har regjeringen prioritert arbeidet med markedsadgang og nye frihandelsavtaler, der sjømat står sentralt, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Norge har, gjennom EFTA, inngått eller ferdigforhandlet seks nye frihandelsavtaler siden 2023, og en sjuende, Vietnam, skal etter planen signeres i høst. De seks er Moldova, Kosovo, India, Thailand, Malaysia og Mercosur (Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay).

Fare for nye USA-tollsatser  

— Vi er sterkt uenige i USAs ensidige bruk av tollsatser og begrunnelsen for dem. Regjeringen har også vært tydelig overfor amerikanske myndigheter om at norske og europeiske produsenter må likebehandles. Gjennom EØS-avtalen skal vi innføre nøyaktig det samme regelverket mot tvangsarbeid og samtidig som EU. Vi har understreket dette budskapet gjennom hele prosessen, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

I møtet delte representantene fra næringslivet sine oppfatninger av situasjonen og hvilke konsekvenser de nye tollsatsene vil føre til, mens regjeringen orienterte om omfattende kontakt over tid med amerikanske motparter, og om den pågående undersøkelsen om strukturell industriell overkapasitet. Undersøkelsen omfatter Norge, EU og 14 andre handelspartnere og kan føre til ytterligere handelstiltak og tolløkninger. Kort forklart betyr strukturell industriell overkapasitet at et lands produksjonskapasitet er større enn etterspørselen på markedet. Utfallet av undersøkelsen ventes i løpet av kort tid.

– Vi er enig med amerikanske myndigheter i at global overkapasitet er et problem, men vi er helt uenige i beskyldningen om at Norge fører en politikk som bidrar til dette. Norske bedrifter produserer det markedet etterspør. Det har vi understreket i kontakten med USA, sier utenriksminister Eide.

Eksport til USA utgjorde i 2025 om lag 3,8 prosent av den totale norske vareeksporten, inkludert olje og gass. Om lag en tredel av denne eksporten er fortsatt tollfri inn til USA.

Halvgått 2026 har Kina passert USA, men USA er fortsatt et betydelig sjømatmarked, faktisk Norges tredje største. Vi er langt fra bråbrems, men mer krevende? Uten tvil!

Les mer:

Bråbrems til USA?

Roy Angelvik, tidligere statssekretær i fiskeridepartementet og mangeårig sjømatentusiast, slutter i rollen som forretningsutvikler i Bevest ASA for å satse på eget konsultentselskap, PA Strategy AS. Oppstart blir 1. oktober 2026.

— I selskapet skal jeg fortsette å jobbe med næringen jeg brenner så inderlig for, nemlig sjømatnæringen. I sjømatnæringen skjer det mye fremover, og jeg ser frem til å kunne jobbe med flere selskaper og ulike ledd i næringen på en litt annen måte enn før, melder Roy Angelvik på egen LinkedIn-profil.

— Jeg er både stolt og takknemlig for å ha sikret de første kundene allerede før oppstart, men det er plass til flere prosjekter fremover, og jeg håper på å få hjelpe flere spennende selskaper med å nå sine mål. Jeg vil samtidig rette en stor takk til hele teamet i BEVEST ASA for gode og spennende år.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 19. juni 2026 utkast til forskrift om kapasitetsjustering av tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret i 2026 på høring. Kort fortalt forslås det nedtrekk i PO3 (rødt), vekst i PO1, 12 og 13 (grønt) og status quo (gult) i øvrige ni produksjonsområder. Det bemerkes at høringen ikke gjelder fargeleggingen, altså grunnlaget for kapasitetsjusteringen, men innretningen av tildelingsrunden.

31. juli gikk høringsfristen ut, etter at departementet i sommer beklaget at høringen var berammet i fellesferien, men altså likevel opprettholdt fristen med begrunnelse i potensiale for en forsinket gjennomføring, blant annet av tildeling av  ny kapasitet og nedtrekk. «En senere høringsfrist kunne medført at smoltutvandringen skjer før nedtrekket er effektuert», skrev departementet 13. juli.

Kritikken hagler

I alt 29 høringssvar ble avgitt. Oppsummert kritiseres systemet, kunnskapsgrunnlaget og mangelen på konsekvensvurderinger. Dette er det overordnende inntrykket og gjelder uavhengig av posisjon. De aller fleste tar til ordet for at nedtrekk utsettes og at systemet/kapasitetsjusteringene tilpasses ny kunnskap.

I gjennomgangen under trekker vi frem noen forhold som belyser noe av bredden i høringssvarene. Lenke direkte til høringen og innspill finner du nederst.

Kommuner og aktører i PO3 støtter ikke nedtrekket og ber om at regjeringen må gjøre «ei brei, heilskapelig og forholdsmessig vurdering av både miljøeffekten og konsekvensene for samfunn, næringsliv og beredskap«, i Bremnes Seashores ord, før ytterligere nedtrekk kan iverksettes. Bremnes Seashore er blant flere som trekker frem rullerende MTB som et bedre og mer spisset miljøtiltak.

Brønnøy kommune mener unntaksordningen bør videreutvikles som et aktivt overgangsvirkemiddel fram til et nytt reguleringssystem for havbruksnæringen er vedtatt. Kommunen mener det vil gi sterkere insentiver til miljøforbedringer, fiskevelferd og teknologiutvikling, samtidig som myndighetene får verdifulle erfaringer med individuelle miljøinsentiver i praksis. Kommunen anbefaler blant annet at aktører som kvalifiserer etter produksjonsområdeforskriften § 12 gis vesentlig større vekstmuligheter enn dagens grense på 6 prosent, og at økt vekst kan tildeles gjennom fastpris og/eller auksjon mellom kvalifiserte aktører.

Akvafuture påpeker at Staten ikke utnytter hele vekstpotensiale som produksjonsområdeforskriften åpner for. «Det bør i tillegg tildeles lusefrie tillatelser til kvalifiserte aktører i gule soner tilsvarende 6% vekst for områdene. Forslaget fyller det mange aktører etterspør med en miljøordning for hele landet og kan gjennomføres i årets tildelingsrunde», skriver selskapet i sitt høringssvar, og videre:

«Dersom staten først skal tildele ny produksjonskapasitet, bør denne kapasiteten bidra til å redusere miljøbelastningen fremfor å opprettholde dagens utslippsnivå. Vi ber om å bli tildelt strengere tillatelser, og heller noen flere. Slik at veksten monner. Forslaget er i tråd med en rekke av innspillene som kom under innspillsmøtene i mai/juni om en landsdekkende miljøordning, og vil ha bred politisk aksept».

Veterinærforeningen påpeker et paradoks; «at oppdrettere kan få utløst vekst på bakgrunn av produksjoner med svært høy dødelighet, så lenge de har lusetall under en viss grense». Veterinærforeningen foreslår at følgende konkretisterte kriterier må være oppnådd for å få utløst vekst:
– Dødelighet blant de 25% laveste innenfor et produksjonsområde.
– Høy superior-andel i produksjonssykluser.
«Vekst gjennom velferd!», oppsummerer foreningen.

Norske Lakseelver viser til unntaksvekst-bestemmelsene og ber  departementet om å endre § 15 bokstav b., slik at økt tillatelseskapasitet ikke kan benyttes på en måte som bidrar til økt lakseluspåvirkning på vill laksefisk.

Nærøysund og Leka Venstre påpeker flere svakheter med Trafikklyssystemet og særlig fargeleggingen av PO7 (gult), et område som «har vært gjennom en omfattende omstilling med nedsenket drift og redusert lusepåvirkning uten at dette blir fanget opp i modellene som benyttes.» Lokalpartiet viser til stortingets behandling av Havbruksmeldingen, mener «havbruksforliket» ikke er fulgt opp og ber om at de årlige fargeleggingsvurderingene legges ut på ordinær offentlig høring.

Hovedkonklusjonen i høringssvaret fra PO3/4 Kunnskapsinkubator er at forskrift om nedregulering av produksjonskapasitet i PO3 ikke lovlig kan vedtas. Det vises til gjennomgangen i høringssvaret som viser at PO3 er feilkategorisetert med antatt «høy» påvirkning og at PO4 burde vært gitt grønt lys og vekst, ikke gult.

Salmon Group skriver, blant mye annet, følgende: «Trafikklyssystemet har vært operativt siden 2017, og både PO3 og PO4 har vært utsatt for gjentatte nedtrekk, mens PO5 har vært gjennom ett nedtrekk. Departementet har likevel ikke dokumentert hvilken målbar reduksjon i lakseluspåvirkning eller forbedring i bestandstilstand som kan tilskrives de tidligere nedtrekkene. Det er heller ikke synliggjort når en slik effekt skulle forventes å kunne observeres. Den mest synlige og sikre virkningen så langt er redusert produksjonspotensial, lavere verdiskaping og svekket investeringskraft. Når PO3 foreslås påført sitt tredje nedtrekk, må departementet kunne dokumentere om virkemiddelet faktisk virker etter hensikten.»

Sjømat Norge etterlyser oppdatert kunnskapsgrunnlag og konsekvensvurdering av kapasitetsjusteringene – både av nedtrekk og mangel på vekst. Det bes om at nedtrekket settes på vent og nærmere vurdering av fordelingen mellom fastpris og auksjon.

Også Sjømatbedriftene trekker frem svakhetene med Trafikklyssystemet og kunnskapsgrunnlaget, og mener nedtrekk må fryses.

Øst-FinnamarkKystfiskarlag går imot regjeringens forslag om økt produksjonskapasitet for akvakultur. «Etter vår vurdering foreligger det ikke et tilstrekkelig faglig og rettslig grunnlag for ytterligere
vekst i oppdrettsnæringen før eksisterende miljøpåvirkning er bedre kartlagt og vurdert. Den foreliggende høringen bygger etter vårt syn på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag når det gjelder samlet miljøbelastning, spredning av forurensning mellom fjordsystemer og
konsekvensene for fiskeriene,» skriver laget.

Ellers kan bemerkes at Justis- og beredskapsdepartementet, Mattilsynet og Veterinærinstituttet er høringsinstanser uten merknader.

Gå til høringen på regjeringen.no (ekstern lenke): Høring om kapasitetsjustering av tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret i 2026

21 oppdrettere, deriblant Mowi, Alsaker Fjordbruk, Lerøy, Osland Havbruk og Troland Lakseoppdrett, varsler 24. jul 2026 et nytt søksmål mot staten. Det blir fjerde gang oppdrettere saksøker staten på grunn av trafikklyssystemet.

Modellen er i forbindelse med behandlingen av Havbruksmeldingen og stortingets innstilling oppe til vurdering. Det er bred enighet om at modellen ikke virker for å sikre bedre miljøforhold, bedret tilstand for villaksen og vekst i matfiskproduksjonen.

Regjeringen mener likevel at grunnlaget for å opprettholde systemet er godt nok og 19.jun kom ny fargelegging og forslag til kapasitetsjustering ble sendt på høring med frist 31. juli. Av 13 produksjonsområder er tre grønne, ni gule og ett rødt. Det er særlig nedtrekket i PO3 det reageres på.

Søksmålet gjelder selve systemet, nedtrekket som er foreslått i PO3 samt trafikklysene fra de to foregående rundene i 2022 og 2024. Dersom selskapene vinner frem, vil de kreve erstatning fra staten. Det er i så tilfellet snakk om milliardbeløp.

I tidligere runder i rettsapparatet ble staten frifunnet og anke til Høyesterett har blitt avvist.

Åtte nyetablerte sjømatselskap sommeren 2026.

Smånytt Uke 26-30 2026

Tollen trer i kraft i dag, fredag 24. juli 2026, samme dag som den eksisterende globale tollen på 10 prosent utløper.

USA begrunner den nye tollsatsen med at Norge og andre land, ifølge det amerikanske handelsdepartementet, ikke har tilfredsstillende forbud mot import av varer som er produsert ved hjelp av tvangsarbeid.

Tilleggstollen gjelder for alle varer som ikke er underlagt sektortoll av amerikanske myndigheter eller som er særlig unntatt. Anslagsvis 67 prosent av det USA importerer fra Norge omfattes av tilleggstollen på 12,5 prosent, inkludert sjømat.

– Vi er sterkt uenige i USAs ensidige bruk av tollsatser mot Norge og andre land. Vi er også uenige i USAs begrunnelse for denne nye tollsatsen. Det har vi vært tydelige på overfor amerikanske myndigheter. Vi mener det ikke er grunnlag for denne tollen mot Norge fordi vi allerede har klare regler som skal hindre handel med varer produsert ved tvangsarbeid, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Den nye tilleggstollsatsen kommer etter at USA har gjennomført en undersøkelse om tvangsarbeid i internasjonale verdikjeder med hjemmel i amerikansk handelslovgivning (en såkalt 301-undersøkelse). Som følge av denne undersøkelsen har amerikanske myndigheter besluttet at varer fra Norge og flere titalls andre land ilegges en tilleggstollsats på 12,5 prosent. Den nye tollen erstatter den eksisterende globale tilleggstollsatsen på import i USA på 10 prosent, som utløper 24. juli.

– Norge er helt enig i at tvangsarbeid globalt må bekjempes. Norge var derfor blant de første landene som innførte tydelige aktsomhetsregler som nettopp skal hindre handel med varer som er produsert ved tvangsarbeid eller gjennom andre grove menneskerettsbrudd. USAs begrunnelse bygger derfor på helt feil premisser, sier Eide.

USA har ilagt EU en tollsats på 10 prosent. Regjeringen mener det ikke er noen grunn til at Norge og EU skal ha ulik tollsats.

– Vi har gjort det klart overfor amerikanske myndigheter at norske og europeiske produsenter må likebehandles. Gjennom EØS-avtalen skal vi innføre nøyaktig det samme regelverket senest på nøyaktig samme tidspunkt som EU. Norge vil derfor få det samme handelsforbudet som EU, senest når det trer i kraft i EU. Det gir derfor ingen mening at USA ilegger Norge og EU ulik tollsats i dag, sier Eide.

EU har vedtatt et forbud mot varer fremstilt ved tvangsarbeid som skal tre i kraft i desember 2027. Norske myndigheter har vært tydelige overfor USA på at vi senest vil innføre forbudet samtidig med at det trer i kraft i EU.

– Vi vil fortsette å jobbe opp mot amerikanske myndigheter mot denne tollsatsen. Jeg har sendt brev til Jamieson Greer denne uken der jeg tydelig har vist til at Norge vil innføre samme handelsforbud som EU, senest samtidig med EU, sier Eide.

Tvangsarbeid er forbudt i Norge, og siden 2022 har åpenhetsloven pålagt virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger for å stanse, forebygge og begrense blant annet tvangsarbeid.

– Dagens beslutning er alvorlig for norske eksportbedrifter. USA er et viktig marked, særlig for deler av sjømatnæringen. Regjeringen arbeider for at norske eksportører skal ha minst like gode vilkår som konkurrenter fra andre land, sier Eide.

USA gjennomfører parallelt en 301-undersøkelse om strukturell industriell overkapasitet. Undersøkelsen omfatter Norge, EU og 14 andre økonomier.

Det er ventet at at amerikanske handelsmyndigheter snart vil legge fram en anbefaling med forslag om ytterligere tollsatser.

Inviterer til møte om USA-toll

Utenriksminister Eide, næringsminister Myrseth og fiskeri- og havminister Næss inviterer næringslivsaktører, organisasjoner og partene i arbeidslivet til møte onsdag 5. august kl. 13.00-14.30 i Regjeringskvartalet om den handelspolitiske situasjonen etter USAs nye tollsatser.

Bevilgningen til omstillingsmidler for fiskere i Oslofjorden økes til totalt 30 millioner kroner, melder Nærings- og fiskeridepartementet 23. juli 2026.

Stortinget bevilget opprinnelig 15 millioner kroner til omstillingstiltak for fiskere i Oslofjorden i statsbudsjettet for 2026, som følge av innføringen av nullfiskeområder. I sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslo Arbeiderparti-regjeringen å styrke ordningen med 10 millioner. I budsjettenigheten om revidert nasjonalbudsjett ble ordningen styrket med ytterligere 5 millioner.

– Sammen med våre forlikspartnere ønsker vi at flere berørte fiskere skal få støtte nå som bevilgningen er økt. Derfor setter vi av 5 millioner kroner til en egen tilskuddsordning for fartøy som hittil ikke har hatt mulighet til å søke støtte, sier fiskeri- og havminister Sivertsen Næss.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider nå med å fastsette regelverket for en tilskuddsordning for andre redskapsgrupper enn reketrål. Det tas sikte på å ha ordningen klar i slutten av august. Den nye ordningen vil ikke påvirke behandlingen av søknader og utbetaling av støtte til reketrålfartøy. Begge ordningene vil administreres av Garantikassen for Fiskere.

– I første omgang prioriterte vi eiere av reketrålfartøy. Disse er blant dem som er hardest rammet av tiltakene og har ofte har gjort store investeringer i fartøy. Nå som bevilgningen er økt, kan vi inkludere flere berørte fiskere. Det er ikke besluttet hvordan ordningen vil se ut, men den vil ligne den eksisterende ordningen for reketrål, sier fiskeri- og havministeren.

Insula AS har de siste ti årene vært majoritetsaksjonær i First Seafood. Nå selges virksomheten til gründer og daglig leder Andreas Sundnes, øvrig ledergruppe samt eksterne investorer. 70 millioner i frisk kapital er hentet inn for å finansiere videre vekst og satsing.

First Seafood består av to moderne filetfabrikker for laks og omsatte for 1,8 milliarder kroner i 2025.

Les mer om historien bak og satsingen på laksefilet på Østlandet og på Godvik i Bergen:

First SeafoodFørst med filét på Østlandet

Fra fiskekaker til laksefronten

Sjømat Norge har i mer enn ett års tid arbeidet internt med å samles om en havbruksreform som alle medlemmer kan stille seg bak. Torsdag 9.juli ble den overlevert til fiskeri- og havministeren.

Stikkord er mer kunnskap, miljøfleks for hele landet, rullerende MTB, frys for nedtrekk og forvaltningsreform med Fiskeridirektoratet i front.

Les notatet her (sjomatnorge.no): Behov for kunnskapsbasert regulering, miljøfleksibilitet og forvaltningsreform i havbruksnæringen

Totalt eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat i første halvår 2026. Det er en nedgang på 2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

– Volumveksten for laks og sild kompenserer i stor grad for volumnedgangen for hvitfisk, reker og makrell. Kvotereduksjonene for arter som torsk, kongekrabbe og makrell er viktig for bestandsforvaltningen, men er samtidig dramatisk for norsk bearbeidingsindustri. Kampen om råstoffet har aldri vært tøffere enn i dette halvåret, sier adm. direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd.

– Norsk lakseproduksjon har heller aldri vært høyere enn i dette første halvåret. Samtidig har kronen styrket seg mot dollar og euro sammenlignet med samme periode i fjor. Kombinasjonen av høye eksportvolum, toll til USA og en negativ valutaeffekt ga den laveste eksportprisen for fersk hel laks i et første halvår siden 2021, understreker Chramer videre. Legg også til krigsutbrudd, krevende handelsruter og kvotereduksjoner.

Helt svart er det imidlertid ikke. Nok en gang viser norsk sjømat en fantastisk evne til å markere seg ute, selv i krevende tider. Mat må man ha, og ingenting er bedre enn sjømat! Tross alle hindringer landet verdien for sjømateksporten fra Norge første halvår på totalt 84,5 milliarder kroner, en nedgang på bare 1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor! Fantastisk!

De største markedene for norsk sjømat målt i verdi første halvår 2025: 
(endring fra samme periode i 2025 i parantes)

1. Polen: 10,1 milliarder kroner (+32%)
2. Kina: 7,4 milliarder kroner (+31%)
3. USA: 6,3 milliarder kroner (-28%)
4. Nederland: 5,1 milliarder kroner (+6%)
5. Frankrike: 4,8 milliarder kroner (-1%)
6. Spania: 4,6 milliarder kroner (+4%)
7. Danmark: 4,5 milliarder kroner (-16%)
8. Storbritannia: 4,3 milliarder kroner (-12%)
9. Italia: 3,5 milliarder kroner (-1%)
10. Portugal: 2,8 milliarder kroner (-11%)

De største artene målt i verdi i første halvår
(endring fra samme periode i 2025 i parentes)

1. Laks: 58 milliarder kroner (+1%)
2. Torsk: 6,1 milliarder kroner (-10%)
3. Ørret: 3,2 milliarder kroner (-8%)
4. Sild: 2,6 milliarder kroner (+29%)
5. Makrell: 2 milliarder kroner (-21%)
6. Sei: 1,9 milliarder kroner (-14%)
7. Hyse: 1,8 milliarder kroner (+47%)
8. Snøkrabbe: 1,3 milliarder kroner (-11%)
9. Reker: 914 millioner kroner (-5%)
10. Uer: 514 millioner kroner (-5%)

Endelig har skreien fått sitt eget museum og visningssenter. Senteret består fra nå av fire besøkssteder, hvorav det siste ble åpnet tirsdag 30. juni. Nå er SKREI komplett.

Lofotmuseet, Galleri Espolin og Lofotakvariet er mer kjent materie for mange, og disse er altså åpne allerede. Det fjerde stedet er Otolitten, oppkalt etter øresteinen til torsken. Hovedutstillingen her heter «Med havet» og følger den vandrende torskens reise fra Barentshavet gjennom historien og fram til vår egen tid. Det er en fortelling om skreien, mennesket og hvordan vi lever både av og med havet.

Åpningen  tirsdag 30. juni 2026 skjedde uten nevneverdig pomp og prakt, men man spanderte bløtkake på køståerne. Den offisielle åpningen vil finne sted i september. Da legges det opp til en hel uke med arrangementer og kulturprogram, innen historie, kunst, marinbiologi og nyere forskning. Lørdag 19. september kommer kulturministeren for å klippe snora under den offisielle åpningsseremonien.

Å utvide frå dagens 13 område vil gjere det enklare å hindre lakselus-smitte til villfisk, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding mandag 29.juni 2026.

– Då kysten vart delt inn i 13 produksjonsområde, var målet å lage ei inndeling med lite luse-smitte på tvers av grensene, seier forskar Pål Næverlid Sævik.

No har fokuset endra seg.

– Havbruksmeldinga frå i fjor har staka ut kursen for eit nytt system som skal regulere utslepp av lakselus. Her er smitte frå oppdrettsanlegg til villfisk i fokus. Dermed treng vi ei anna inndeling av områda enn før, seier forskaren.

Forslaget frå forskarane er basert på naturfaglege omsyn. Når styresmaktene behandlar saka, kan dei inkludere andre omsyn slik at områda vert endra i forhald til forslaget.

Samarbeid bak vurderinga 

Utslepp av lakselus frå oppdrettsanlegg som smittar villfisk er ei stor, negativ miljøeffekt frå næringa.

– Dei nye modellresultata våre viser at det kan vere enklare å regulere desse utsleppa dersom områda vert mindre enn dagens 13 produksjonsområde, seier Sævik.

Saman med kollegaer frå NINA og Havforskingsinstituttet har han i detalj sett på korleis lakselus spreier seg ut frå oppdrettsanlegg, og korleis spreiingsmønsteret overlappar med områda der villfisken er.

Arbeidet er oppsummert i rapporten Forslag til reguleringsområde for lakselus (Rapport fra havforskningen 2026-28. Sjå også hovudrapporten: Råd om akseptabelt utslippsnivå av lakselus  (Rapport fra havforskningen 2026-36) og tilhøyrande nyheitssak: Lusekvote: Mengda lus må ned, kor mykje avheng av teknologival.

Områda må vere både små og store nok 

Heilt konkret er rådet frå forskarane å dele kvart av dei noverande 13 produksjonsområda inn i 1-4 reguleringsområde. Til saman foreslår forskarane å opprette 28 område.

I arbeidet har dei hatt fokus på to punkt som er til dels motstridande.

For det første bør områda helst vere så einsarta at det ikkje spelar noko rolle kvar i området utsleppa av lus skjer. Dette er enklast å få til dersom områda er små.

– Produksjonsområda vi har i dag er så store at flytting av utslepp innanfor området, for eksempel frå ein fjord til ein annan, kan få store følgjer for villfisken, seier Sævik.

For det andre bør det ikkje vere for mykje transport av lakselus på tvers av områdegrensene.

– Vi vil framleis at mesteparten av lusesmitten skal vere intern, det vil seie at smittetrykket på villfisken i eit område i hovudsak kjem frå anlegga i same reguleringsområde. Dette lar seg vanskeleg kombinere med svært små område, sidan lakselus kan drive over store avstandar før dei festar seg på fisk.

Då forskarane la saman dei to punkta, landa dei på inndelinga i 28 reguleringsområde.

– Dette er eit kompromiss, det er ikkje den beste løysinga for nokon av dei to punkta, men resultata viser at det vil bli enklare å nå miljømålet med den nye inndelinga samanlikna med den gamle, seier Sævik.

Syv nyetableringer i andre halvdel av juni (15.-28.juni 2026):

Smånytt Uke 25-26 2026

Innen fristen 26. juni 2026 overleverer Norges Fiskarlag sitt svar i Fiskeridirektoratets høring om fiskeritillatelser, kvotetak og fordeling av strukturkvoter ved tilbakefall.

— Strukturkvotesaken er krevende, omfattende og komplisert, selv for oss som er i næringen. Vi vil være en konstruktiv bidragsyter for å få til gode løsninger i tråd med Stortingets vedtak, og på enkelte områder mener vi kursen må justeres fra det som har vært på høring, sier styreleder Jan Roger Lerbukt i Norges Fiskarlag.

Les høringssvaret til Norges Fiskarlag her (ekstern lenke)

I pressemeldingen fra Norges Fiskarlag trekker man særlig frem høringspunkt 12, 13, 15, 16 og 17, som oppsummeres kort:

Høringspunkt 12: I dette punktet har Fiskeridirektoratet invitert til synspunkt på eventuell endring av fordelingsnøkkelen for fordeling av strukturkvoter i forbindelse med avkortning til modell X, slik at det blir én felles fordelingsnøkkel for alle strukturkvoter.
Norges Fiskarlag mener her at det er uheldig at høringsnotatet ikke problematiserer fordeling av strukturkvoter ved avkortning i de tilfeller det ikke er sammenfall eller vanntette skott mellom struktur- og reguleringsgrupper. Dette gjelder blant annet i kystgruppene i pelagiske fiskerier (NVG, makrell og nordsjøsild) og mellom nordsjøtrål og pelagisk trål (nordsjøsild). Norges Fiskarlag mener det er behov for opprydding og avklaring med hensyn til disse problemstillingene i enkelte fartøygrupper, og forventer at myndighetene avklar dette i år – og i god tid før nytt regelverk trer i kraft. Dette er også en problemstilling som må avklares før flere av de andre forslagene kan gjennomføres.

Høringspunkt 13: Fiskeridirektoratet har her bedt om syn på innføring av en tredje type kvotefaktorer, strukturgevinstkvotefaktor.
Norges Fiskarlag fraråder en slik løsning og støtter ikke at det innføres en ny kvotefaktor, «strukturgevinstkvotefaktor». Vi mener en slik løsning vil komplisere kvotesystemet ytterligere, og at det er i strid med Stortingets vedtak som tilsier «full effekt på grunnkvoter og halv effekt på gjenværende strukturkvoter». Vi mener også at den foreslåtte begrepsbruken er direkte misvisende, da det ikke er snakk om noen «gevinst».

Høringspunkt 15: Fiskeridirektoratet ber om høringsinstansenes syn på åpning for korrigering av omvendt strukturering.
Norges Fiskarlag støtter forslaget, men mener at det bør stilles strenge dokumentasjonskrav for slik korrigering.

Høringspunkt 16: Fiskeridirektoratet bedt i dette punktet om tilbakemelding på om grunnkvotefaktorer knyttet til «gamle» rekrutteringskvoter bør omfattes av fordelingen av strukturkvotefaktorer, eller ikke – både fra avkorting og etter tidsbegrensingens utløp.
Fra Norges Fiskarlags side anbefaler vi at disse rekrutteringskvotene behandles som øvrige tillatelser i forbindelse med fordeling av strukturkvoter ved avkorting eller tidsutløp. Det forutsettes videre at dette salderes innenfor de aktuelle gruppekvotene, og ikke trekkes fra toppen.

Høringspunkt 17: I dette punktet har Fiskarlaget landet på alternativ C, men samtidig at alternativ C skal gjelde for strukturkvoter etablert før en valgt skjæringsdato. Modell/alternativ for fordeling av strukturkvoter etablert etter denne skjæringsdatoen bør diskuteres når innretning på framtidig strukturkvoteordning og eierkonsentrasjonsregler i kystfiskeflåten skal på høring i egne prosesser i henhold til Stortingets vedtak, skriver vi i vårt svar som du kan se nedenfor.

Les også: 

Strukturkvoter utløper på tid:Mange spørsmål — enkle svar!

Trøndelag fylkeskommune lanserte «Veikart for bærekraftig havbruk i Trøndelag» under det årlige arrangementet Fremtidsfredag i Steinskjer fredag 26. juni 2026.
Visjonen er å bli verdens episenter for bærekraftig havbruk.

Vil bli episenter for bærekraftig havbruk

Fredag 26. juni 2026 la den norsk-russiske forskergruppa for fiskebestander i Barentshavet fram sine kvoteråd. De tilrår at fangstene av nordøstarktisk torsk ikke overstiger 312 667 tonn for 2027. Rådet er 16 prosent høyere enn kvoterådet for 2026, og 10 prosent høyere enn den fastsatte kvoten for 2026. Med unntak av de to siste årene, er kvoterådet det laveste siden 2003.

– Rådet går opp fordi 2021-årsklassen er på veg inn i den fiskbare bestanden. Denne er middels sterk, og sterkare enn dei føregåande årsklassane, sier bestandsansvarlig Bjarte Bogstad.

Forskerne anbefaler også en oppgang i kvote for hyse og blåkveite, og en svak nedgang i fangstene av stabeluer. Lodderådet kommer i oktober.

Les mer om rådene på Havforskningsinstituttet (hi.no). 

YoungFish avholdt generalforsamling torsdag 25. juni med valg av nytt sentralstyre.

Kari Selbekk Platou overtar som styreleder etter Mads Aarvik, mens Ole Kristian Rødahl blir samarbeidssansvarlig etter Daniel André Hansen.

Det nye sentralstyret består for øvrig av Janicke Eckhoff (nestleder), Amile Arntsen (kommunikasjonsansvarlig), Brynjar Torsteinsson (leder YoungFish Nord), Sara Schjem Sørgård (leder YoungFish Mid), Ingeborg Sofe Gumdal (leder YoungFish Øst), Silje Voergaard Blindheim (leder YoungFish Vest avd Ålesund) og Andre Vigå Søndenå (leder YoungFish Vest avd. Stavanger).

Med bakgrunn i en helhetlig vurdering av Sjømatrådets globale tilstedeværelse med lokale kontorer har styret besluttet at kontoret i Sverige fases ut. Avviklingen av kontoret er planlagt til sommeren 2027.

Siden opphøret av Sjømatrådets Norden-team i mars 2026 har Sjømatrådets markedsarbeid i Sverige og Finland vært håndtert av en lokalansatt medarbeider, med kontorsted ved den norske ambassaden i Stockholm, og direktør for globale operasjoner ved hovedkontoret i Tromsø. Dette oppsettet vil være gjeldende til ny organisatorisk løsning er på plass. De gjeldene markedsplaner for reker, hvitfisk og laks i Sverige samt for reker i Finland videreføres med samme budsjettmessige prioritet som tidligere.

Sjømatrådet vil nå vurdere hvilken organisering som best sikrer at det solide markedsarbeidet som leveres i dag kan videreføres etter sommeren 2027.

For kort tid siden ble det kjent at vil trappe ned markedsarbeidet for konvensjonelle produkter og pelagiske arter. Etter beslutning fra Nærings- og fiskeridepartementet er markedsavgiften for konvensjonell sektor redusert fra 0,75 prosent til 0,4 prosent, og for pelagisk sektor fra 0,5 prosent til 0,3 prosent. Sjømatrådet tilpasser markedsarbeid ut fra dette, noe som innebærer lavere investeringer, færre prioriterte markeder og økt fleksibilitet ved hovedkontoret.

Reduksjonene innebærer en nedgang i Sjømatrådets budsjetter på nærmere 47 prosent for konvensjonell sektor og 40 prosent for pelagisk. For inneværende år gir dette en inntektsreduksjon på om lag 21 MNOK for konvensjonell (til 54 MNOK) og 15 MNOK for pelagisk (til 40 MNOK). Ved full årseffekt fra 2027 vil inntektene reduseres ytterligere.

Styret i Sjømatrådet har, etter dialog med de respektive markedsgruppene, vedtatt en plan for gradvis nedtrapping over de neste tre årene.

Skattekommisjonen har samlet seg om at formueskatt fremdeles skal være en del av det norske skattesystemet, men er ikke enig om satsen. Kommisjonen la frem sin rapport i dag onsdag 24. juni 2926 etter å ha blitt oppnevnt 19. desember 2025. Mandatet var å gi anbefalinger til en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Forutsigbarhet gjennom bredt forlik er også et uttalt mål.

Formueskatten er kanskje temaet som er gjenstand for mest strid og ståk. Oppfatningene om hvordan skatten virker inn på verdiskapingen i norsk økonomi, og hvordan disse virkningene igjen bør vektes mot hensynet til omfordeling, spriker. Dette gjelder også internt i kommisjonen, som var sammensatt av kandidater foreslått av alle partier på Stortinget utenom Fremskrittspartiet.

— Vi har likevel klart å finne enighet på flere viktige punkter. Hensynet til stabilitet og forutsigbarhet er i seg selv viktig både for næringslivets investeringsbeslutninger og husholdningene sin planlegging. Det tilsier at en i større grad bør unngå for store endringer i formuesskatten ved flertallskifter på Stortinget, sa utvalgsleder Eigil Knutsen under fremleggelsen.

Kommisjonen foreslår å fjerne alle verdsettelsesrabatter, redusere formuesskattesatsene, øke det generelle bunnfradraget noe, samt å innføre et eget bunnfradrag for primærbolig. Kommisjonen har ikke blitt enig om en konkret formuesskattesats, men foreslår at satsen skal ligge et sted i intervallet 0,25 til 0,75 pst. Knutsen la ikke skjul på at mange av medlemmene hadde strukket seg langt for å kunne slutte seg til forslagene. Samtidig er det mange aktører og ikke minst Fremskrittspartiet som ønsker denne skatten helt vekk. På venstresiden ser man naturlig nok ganske annerledes på det og ønsker slett ikke at denne skatten skal reduseres. Det kan bli en hard nøtt å skaffe det brede forliket det snakkes om.

— Stabile rammevilkår er viktig for bedriftene som investerer med et langsiktig perspektiv, og det er viktig for familiene som trenger mest mulig trygghet, sa finansminister Jens Stoltenberg etter å ha mottatt rapporten.

— Vi ønsker mer verdiskaping og flere i arbeid. Samtidig er det viktig at skattesystemet bidrar til å utjevne forskjeller, avsluttet han sin tale under fremleggelsen.

Utvalgsleder Knutsen understreket viktigheten av at man så på helheten i rapporten. Han nevnte blant annet verdien av å fjerne de ulike tilpasningsmulighetene man har i dag.

Skattekommisjonens rapport ble sendt på høring samme dag med frist 24. september 2026.

Gå til høringen på regjeringen.no: Høyring NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe i torskefisket nord for 62°N, overleverte i dag tirsdag 23. juni 2026 sin rapport til fiskeri- og havministeren. Denne omfatter en gjennomgang av ordningen slik den har fungert til nå – og forslag til tiltak. Åpen gruppe betegner fartøy som kan delta i direktefiske etter torsk, hyse og sei uten å ha deltakeradgang i såkalt lukket gruppe eller med basis i andre fisketillatelser.

– Rapporten viser tydelig at åpen gruppe har stor betydning for kystsamfunnene, særlig i nord. Samtidig synliggjør den at ordningen innebærer krevende avveininger mellom blant annet rekruttering, lønnsomhet og bred deltakelse, sier Marianne Sivertsen Næss.

«Åpen gruppes viktighet for allemannsretten, sysselsetting, bosetting, rekruttering og ikke minst beredskap i kystsamfunn tilsier at mengden som avsettes til åpen gruppe med fordel kan økes», sammenfatter pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Arbeidsgruppen bak rapporten foreslår at dagens ordning med rekrutteringskvotebonus avsluttes, mot at kvantumet til ordningen benyttes til å styrke gruppekvoten for åpen gruppe. Ved en slik omlegging økes gruppekvoten fra 6,62 til 7,0 %.
«På bakgrunn av historikk og formålene med åpen gruppe bør det fastsettes et årlig minstekvantum på 12 500 tonn torsk til åpen gruppe, dvs. et bunnivå som slår inn når totalkvoten er på et lavt nivå», kan vi lese i pressemeldingen.

Arbeidsgruppen tar til orde for en viss botid i Norge (eksempelvis to år) før etablering som fartøyeier i åpen gruppe, for å sikre at tilflyttere som etablerer seg i åpen gruppe er reelt bosatt. De mener man også bør stille krav om forutgående fartstid før det kan innvilges ervervstillatelse for fiskefartøy.

Dette er noen av tiltakene som foreslås i rapporten som nå er ute på høring, med 15. oktober som høringsfrist.

Les rapporten her (regjeringen.no): Åpen gruppe i torskefisket i nord. En gjennomgang av deltakelse, fangst, formål og muligheter. 

Den børsnoterte offshoreleverandøren Nekkar kjøper seg opp i FiiZK.

Rent konkret kjøper Nekkar 40,43 prosent i selskapet fra Frøya Invest, som er eid av Bevest. Bevest er det nye navnet til det børsnoterte investeringsselskapet Bewi Invest.

Grepet gjør at eierandelen til Nekkar øker fra rundt 46 prosent til rundt 86 prosent.

FiiZK har utviklet lukkede og semilukkede merder i samt tilhørende digital programvare, vedlikehold og produksjon av teknisk tekstil. I 2024 ble FiiZK-konsernet omstrukturert slik at FiiZK og luseskjørtselskapet FiiZK Protection ble fullstendig skilt. FiiZK Protection inngår i dag i det nye og skrivemessig enklere ELDI.

Fredag 19. juni ble Havblikk Konferansen 2026 arrangert i Midsund, derav også omtalt som «Misundkonferansen», med søkelys på fremtiden for norsk fiskeri.

Årets konferansen handlet om den bærekraftige fiskeren, eierskapet og ressursene i havet som forvaltes av kystfolket.

Se opptak fra konferansen (youtube): Havblikk 2026 med følgende program:

Del 1: Bærekraftige ressurser i havet

Når havets tempo endrer seg – hva skjer når artene bytter plass
Hva kan vi se av endringer i adferd knyttet til gyting, beiting og migrasjon? Hvilke arter svekker seg drastisk? Hvilke arter er på full fart inn i vårt økosystem?
Leif Nøttestad, seniorforsker, Havforskningsinstituttet (HI)

Hvordan tilpasse norsk forvaltning til et hav som ikke lenger oppfører seg som før
Har vi god nok samspillsforståelse av havet? Når må vi være radikale og når må vi være konservative i tiltak? Hvor ofte bør artsdatabanken oppdateres?
Liv Holmefjord, fagdirektør, tidligere fiskeridirektør i Fiskeridirektoratet

Hva skjer når økosystemene havner i skyggen av vern og populisme
Er det mulig å få til en bærekraftig forvaltning av sjøpattedyrene uten politisk handlekraft? Hvilken rolle kan næringen ta for å få fart i grønnlisting av tidligere fredede arter?
Arne Bjørge, forsker sjøpattedyr, Havforskningsinstituttet (HI)

Paneldebatt
Vi utfordrer talerne til en diskusjon sammen med salen om de bærekraftige ressursene i havet
Debattleder: Ordstyrer

Del 2: Bærekraftige eierskap i norsk fiskeri

Kapital og kyst – fiskerinæringen i møte med fremtiden
Hvem har eierskap til kvoter, fartøy og verdikjeder i dag – og hva skjer fremover?
Hvordan påvirker endringer i eierskap kvotefordeling, innovasjon og lokal verdiskaping
Har dagens struktur blitt for risikosky til å håndtere fremtidens usikkerhet
Stein Ivar Steinshamn, professor, Norges Handelshøyskole (NHH)

Hvordan påvirker lavere kvoter og høyere priser hele verdikjeden
Hvilke konsekvenser får store kvotesvingninger og råvarepriser for mottak, bearbeiding og eksport? Kan landindustrien opprettholde drift og aktivitet i tider med lav fangsttilgang?
Er det realistisk å utvikle marked og kvalitet videre når råvaren blir dyrere og mer knapp?
Hvilke nye allianser trengs mellom sjø og land for å styrke den samlede marine verdikjeden?
Inger-Marie Sperre, daglig leder, Brødrene Sperre

Hvordan oppleves det å være fisker i 2026
Hvordan endres fiskerens rolle i takt med teknologi, kontroll og rapporteringskrav?
Hva skaper mest frustrasjon – og hva gir mest stolthet av å være fisker i dag?
Hva trengs for at unge fortsatt skal velge fiske som livsvei?
Kjell Ragnar Risbakk, fisker, skipper og tillitsverv Fiskarlaget

Del 3: Bærekraftige kystsamfunn

Kystens beredskap i krig og fred
Hva kan vi lære av erfaringene fra Ukraina? Hva betyr fiskere, fartøy og næring for norsk beredskap? Hvilken rolle spiller kystsamfunnene i nasjonal sikkerhet? Tar vi kystsamfunnene for gitt?
Viktoriia Koilo-Gabillaud, Program Leader of BSc in Shipping Management, NTNU Ålesund

Kystsamfunnene i en ny tid
Må kommunekartet igjen tegnes på nytt? Hva betyr desentralisering og svekkede tjenester for kystsamfunnene? Er kommunen eller tilgang til et regionsenter viktigst for å overleve?
Steinar Juel, samfunnsøkonom, Civita

Kystkvinnene – kystsamfunnets redningsplanke
Hvordan kan kysten vinne på å tenke helhetlig og sosialt bærekraftig? Hvordan tenke utradisjonelt i tradisjonelle miljøer? Hva kan kystkvinner som andre ikke kan?
Monica Siv Salthella, styreleder, Feddie Ocean Distillery

Paneldebatt
Vi utfordrer talerne til en diskusjon sammen med salen om kystsamfunnets fremtid
Debattleder: Ordstyrer

Hva kan vi enes om, og hva tar vi med oss?
Avslutning og oppsummering av konferansen ved ordstyrer

Hvordan samle fiskerinæringen til én hær?

— La Haaland spise hvalkjøtt, spisset havforsker Leif Arne Nøttestad et innspill fra salen under årets Havblikk-konferanse i Midsund.

Rett før den første paneldebatten på den årlige konferansen, hadde Arne Bjørge redegjort for hvalbestander og forvaltning og foreslått hva han mener må gjøres for å få sving på hvaluttak og omsetning.

Utgangspunktet var de internasjonale restriksjonene som ikke minst følger av bestemmelsene til CITES, Konvensjonen for internasjonal handel med truede arter.

— De har hoppet på populismen, sa hvalforsker Bjørge og henviste til at CITES listet alle hvalartene sto som truet av utryddelse slik at all handel skal være forbudt. Samtidig er vi i nyer tid kjent med at sjøpattedyrene i Nord-Atlanteren konsumerer seks ganger så mye fisk som det man får i land gjennom fiske.

Bjørges løsning var å gå gjennom IUCN, Den internasjonale naturvernunionen, som lager den globale rødlisten.

— Tar vi utgangspunkt i rødlista, er nordkaper kritisk truet og blåhval truet, men man ser ingen grunn til bekymring for grønlandshval, vågehval, brydeshval eller knølhval, konstaterte Bjørge, som mente norske myndigheter burde jobbe for at IUCN-vurderingen blir lagt til grunn – også hos CITES.

At verden faktisk trenger mat ble trukket frem som et annet og viktig argument for å få mer hval på land og ut i markedene. Og ikke alle sluttet seg til at det var det rette å la fotballheltene gå først i løypa i dette spørsmålet.

Fredag 19. juni 2026 kom meldingen om at regjeringen har bestemt hvilken farge de 13 produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får.

Beslutningen kan gi en vekst på om lag 8 300 tonn MTB i grønne produksjonsområder. Samtidig må produksjonen reduseres i ett produksjonsområde. Kapasitetsjusteringsforskriften for 2026 sendes nå på høring. Høringsfristen er 31. juli, melder Nærings- og fiskeridepartementet.

– Vi fortsetter å legge til rette for vekst i områdene hvor lakseluspåvirkningen på villaks er akseptabel. Det innebærer også at produksjonskapasiteten holdes uendret i områder hvor påvirkningen er moderat, og at vi reduserer produksjonskapasiteten der påvirkningen er uakseptabel, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Tre grønne, ett rødt, aller mest gult!

Havforskningsinstituttet har for første gang registrert gytende uflekket storsil i norske farvann. Dette skjedde under et tokt i 2024, noe som gir ny innsikt i kysttobisbestandene. Funnene fra Fensfjorden til Giske avdekket et mangfold av silarter, inkludert glattsil og storsil, som kan ha betydning for framtidig forvaltning og forståelse av ressursgrunnlaget langs kysten.

Det er bare 15 år siden Havforskingsinstituttet registrerte fisken for aller første gang.

— Det var nesten magisk. Det er det som er så interessant med forskning – at vi fremdeles kan ha slike opplevelser, sier havforsker Kjell Nedreaas til Forskning.no.

Seks nyetableringer i første halvdel av juni 2026.

Smånytt Uke 23-24 2026

ABB har utviklet et nytt fremdriftskonsept for fartøy som etterligner hvalfinners bevegelse. Nye Dynafin skal kutte forbruket opptil 22 prosent.

ABBs introduksjonsvideo viser en knølhval som danser i dypet og teksten Movement inspired by evolution. I dette tilfellet er det halefinnen til hvalen og dens bevegelser som har inspirert det nye konseptet: I stedet for en tradisjonell propell, plasseres et stort, roterende elektrisk hjul i bunnen av skipsskroget. Flere vertikale blader stikker ned fra dette hjulet, og hvert blad styres av sin egen motor. Vinkelen på hvert blad justeres dynamisk av et avansert kontrollsystem, slik at man etterligner skyvekraften og styringen til en hvalhale. Uavhengige modelltester utført av MARIN og OSK-ShipTech bekrefter at Dynafin kan redusere energiforbruket til fremdrift med opptil 22 prosent. Siden bladene styres uavhengig av hverandre, gir systemet umiddelbar retningsstyring av skyvekraften. Dette fjerner behovet for et tradisjonelt ror og gjør systemet spesielt egnet for dynamisk posisjonering. Støy og vibrasjoner holdes også nede.

I første runde har man siktet inn ro-ro-fartøy, offshore servicefartøy og andre spesialfartøy.

— Selv om fiskefartøy, brønnbåter og servicefartøy innen havbruk ikke har blitt spesifikt trukket frem som primære målgrupper, samsvarer driftsprofilen til disse fartøyene godt med styrkene til ABB Dynafin, sier ABBs kommunikasjonssjef i Norge Karen Buchar til Norsk Fiskerinæring i juni 2026. Hun tenker da på hyppig manøvrering, behov for dynamisk posisjonering og operasjoner under krevende forhold.

En stor norsk delegasjon er i Japan 1.-4.juni 2026 for å styrke sjømat- og maritimt samarbeid. Med på reisen er Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon.

Ledende representanter fra næringsliv, myndigheter og forskningsmiljøer er i Japan for å styrke langsiktige industrielle partnerskap, fremme teknologi- og forskningssamarbeid samt identifisere konkrete forretningsmuligheter mellom norske og japanske aktører.

Reisen er utformet for å styrke samarbeidet, fremme robuste verdikjeder og videreutvikle samarbeidet innen områder av felles strategisk betydning – herunder sjømat, maritime næringer, forsvar og avanserte teknologier som KI samt nye områder for industrielt samarbeid og forskningssamarbeid.

Særlig blir sjømat og maritim industri viet spesiell oppmerksomhet 2.-3.juni med eget «Norway-Japan Business Summit». Det blir sammenkomster i Den norske ambassaden i Tokyo, toppledermøter, markeringer av langvarige partnerskap, deriblant hyllest av makrellen, og egne seminarer. 

Onsdag 3.juni avholdes det årlige sjømatseminaret i Tokyo, Japan-Norge Seafood Seminar som setter søkelys på trygg sjømat for fremtidens Japan, samt et eget maritimt-seminar om nye energiløsninger i havrommet, leveringssikkerhet og havets rolle i økonomisk utvikling.

Fra morgningen blir det innlegg fra Christen Mordal (AquaGen AS), Endre Molland (Skretting) og Nils Steine (Pharmaq) som skal snakke om biologens rolle i moderne akvakultur. Videre vil Ståle Økland (AKVA group), Trond Karlsen (Scale AQ) og Kosuke Suzuki (Japan Salmon Farm) holde innlegg om utvikling av moderne akvakultursystemer i et industrielt perspektiv. Anders Tofte Wilhelmsen (Ode), Koki Yotsui (Lerøy Japan) og Line Ellingsen (Sjømat Norge) oppsummerer med status og hvilke muligheter norsk havbruk kan gi.

Fra klokken 14 blir det fokus på globale trender og hvordan økende handelshindringer påvirker sjømathandelen.  

Seminaret er en sentral møteplass for japanske og norske aktører som ønsker innsikt i nye utviklingstrekk, markedsforhold og muligheter i sjømatnæringen.

Styreleder i Sjømatrådet, Olav Holst-Dyrnes åpner seminaret, etterfulgt av innlegg ved Marianne Sivertsen Næss (Fiskeri- og havminister, NFD) og Hitoshi Fujita (Director-General of the Fisheries Agency of Japan).

Under overskriften «Building Sustainable Seafood partnerships between Norway and Japan» blir det panelsamtale med Kenichi Ito (Mitsubishi Corp), Youhei Inami (Umios Corp), Line Ellingsen (Sjømat Norge), Audun Iversen (Nofima) og Anne Marie Våge Solheim (Coast Seafood), ledet av adm. direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd.

Videre under «New opportunities for Norwegian Seafood in Japan» blir det presentasjon ved Jan Johnsen, påtroppende sjømatutsetning i Japan, om produktutvikling og sjømattrender, etterfulgt av en panelsamtale ledet av avtroppende sjømatutsending Johan Kvalheim. I panelet deltar Akira Hashimoto (AEON), Yuto Mabuchi (Seven& i Holdings), Masahiko Sugimura (Food & Life Companies), Charlie Wu (Mowi) og Ole Kristoffer Nore (Brødrene Sperre).

Samtidig med sjømatseminaret avholdes  et eget seminar knyttet til maritimt samarbeid mellom Norge og Japan med tanke på grønn overgang, energisikkerhet og utvikling av bærekraftige energiløsninger, inkludert offshore vind.  

Kvelden avsluttes med felles mottakelse for deltakere fra sjømat- og maritim sektor, for relasjonsbygging og uformelle samtaler.

Den kjente Smøla-hvalbåten «Fiskebank» settes i stand for å bli et flytende visningssenter for norsk hvalfangst. I august skal båten til Oslo for et stort arrangement ved fiskehallen der. Senere skal den til andre steder på kysten. Nybonia-eier Nygård mener det er i Oslo slaget vil stå

– Jeg tror nordmenn flest er for hvalfangst, men at det er lite i den offentlige debatten som handler om grunnene til at vi skal fortsette. I stedet domineres arenaen av et mindretall, gjerne anført av utenlandske organisasjoner. Vi må få de vanlige folkene i tale, og dem finner du mange av i hovedstaden. Det er også i Oslo at de viktige beslutningene tas, der finner vi rikspolitikerne og vi ønsker også å være der, sier Nygård til Kyst og Fjord.

Med på laget er den prisvinnende fotografen Aleksander Nordahl fra Lofoten/Bergen, Han er særlig kjent for sine undervannsbilder fra verdens hav, fjorder og innsjøer. Dekket på hvalbåten blir fylt med fotoutstilling, foredrag, kystkultur, deling av fakta og grillet kvalkjøtt.

Cermaq samler sine kanadiske datterselskaper i det nye selskapet Cermaq British Columbia Ltd. for å effektivisere driften etter oppkjøpet av Grieg Seafood BC.

Omstruktureringen, som trer i kraft i dag 1. juni 2026, innebærer at Cermaq Canada og Cermaq Seafood BC vil opphøre å eksistere. Den involverer overføring av alle eiendeler og forpliktelser, men forventes å ha en uvesentlig finansiell innvirkning. Kjøpet av Griegs operasjoner i Canada ble anslått til i overkant av 10 milliarder kroner.

Markedsavgiften fra 1. juni 2026:

0,3 % for laks og ørret
0,3% for pelagisk fisk (nedgang fra 0,5%)
0,4% for konvensjonelle arter (nedgang fra 0,75%)
0,75 % for øvrige arter.

Virksomheten til Norges sjømatråd er finansiert fullt ut av sjømatnæringen gjennom markedsavgiften fastsatt med hjemmel  i fiskeeksportloven som trådte i kraft 1. juli 1991. Fiskeridepartementet har flere ganger justert nivået på markedsavgiften.

11 nyetablerte sjømatselskaper de to siste ukene i mai 2026 (uke 21-22).

Smånytt Uke 21-22 2026

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk (normprisrådet) med virkning fra og med inntektsåret 2027.»

Slik står vedtaket av 26. mai 2026 etter flertall i Stortingets finanskomité (Innst. 377 S (2025-2026))

Innstilingen tas opp til votering i Stortinget torsdag 4. juni.

Følg saken på Stortinget.no: Representantforslag om å avvikle Prisrådet for havbruk.

Onsdag 20. mai 2026 åpnet torskeoppdretter Ode AS eget Oslo-kontor.

— Etableringen av Oslo-kontoret forteller mye om hvor vi er nå. Vi satser. Det er det beste ordet jeg kommer på, sier kommunikasjonssjef Falk D. Øveraas.

Ode ser på utfordringer som en mulighet for innovasjon og forbedring. Det innebærer en lang rekke ulike tiltak.

Les mer:

Møter problemer med løsninger

Det skotsk-norske eierselskapet Vista Seafoods har gått konkurs etter to års prøvefiske etter kongesnegler, melder Sunnmørsposten. Prøvefisket skjedde i 2023 og 2024 med båten «Nord Vista», tidligere «Geir». Da Sjøfartsdirektoratet krevde at båten skulle sertifiseres som lasteskip, endte båten i opplag under klagebehandlingen. I juni 2025 ble pålegget opprettholdt. «Nord Vista» endte til slutt hos Thor Fisheries på Færøyene. Royal Bank of Scotland måtte ta det meste av tapet etter nesten 19 millioner i underskudd i 2023 og 2024. Ellers var det sunnmøringer i flere sentrale roller.

Pelican Aqua Holding har inngått kontrakt om bygging av fire nye brønnbåter på 5.000 kubikkmeter, med levering planlagt i 2029. Selskapet har i tillegg opsjoner på opptil seks tilsvarende fartøy.

For å finansiere de første avdragene gjennomførte rederiet 13. mai en rettet emisjon på 60 millioner dollar, med støtte fra investorer som Condire, Odfjell Partners Holding, Aconcagua Management, J.J. Ugland Group, Tor Olav Trøim og Blystad-familien.

Selskapet har samtidig startet en prosess for børsnotering på Euronext Growth Oslo, med mål om første handelsdag innen utgangen av juni.

Brønnbåtene er designet av Salt Ship Design og skal bygges ved CIMC Raffles i Kina. Ifølge selskapet vil fartøyene ha fokus på høy kvalitet, driftsytelse og sikkerhet for akvakulturnæringen.

To nyetableringer og ni sjømatselskap som enten er slettet, oppløst eller fusjonert i perioden 4. til 17. mai 2026.

Smånytt Uke 19-20 2026

For første gang siden 2013 står sei for den største delen av omsetningen i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag.

_ I årene 2014 til 2024 har torsk vært på toppen av omsetningsstatistikken, konstaterte styreleder Tore Roaldsnes i åpningstalen av det 81. årsmøte. Han kunne også slå fast at kvotene på torsk, sei og hyse var redusert fra 2024 til 2025, men at verdien likevel hadde økt kraftig på grunn av prisøkningen.

_ Kvantumet av sei gjennom SUROFI økte til tross for kvotenedgangen, kunne styrelederen også konstatere. Dette forklarte han med at flåten fikk bedre tid og utnyttet Nordsjøen bedre samt at flere har losset i Ålesund for å oppnå bedre pris og redusere reisekostnader. Økning av omsetningen av restråstoff fra 178 til 198 millioner var også blant plussene i budsjettet og første del av SUROFI-årsmøtet 5. mai. Omsetningen gjennom SUROFI økte fra 3,7 til 4,5 milliarder i 2025. Driftsinntektene fra 33,5 til 38,8 milliarder.

I perioden 20.april til og med 3. mai (uke 17 og 18 2026) er det fem nyetablerte sjømatselskap, to fusjoner og to selskap som slettes.

Smånytt Uke 17-18 2026

Cflow styrker sin internasjonale satsing og etablerer nå egen filial på Island.

– Island er et marked vi har stor tro på. Landet har en fremoverlent næring, høy teknologisk modenhet og sterke aktører som stiller høye krav til kvalitet og gjennomføring. Det passer svært godt med det Cflow står for, sier Stig Bjørkedal, CEO i Cflow. Selskapet vurderer etableringen som et viktig steg i selskapets videre vekst, og bekrefter Island som et strategisk viktig marked.

Etableringen på Island bygger på erfaringer Cflow allerede har gjort i markedet. Selskapet leverer i dag løsninger til prestisjeprosjektet Salmon Garden for sjømatkonsernet Samherji Fiskeldi, et av de mest ambisiøse prosjektene innen landbasert oppdrett på Island.

For Cflows kommersielle satsing i markedet har dette prosjektet vært spesielt viktig.
– Samarbeidet med Samherji Fiskeldi og leveransen til Salmon Garden har vært en viktig døråpner for oss på Island. Det bekrefter at våre løsninger møter kravene til noen av de mest erfarne og kompetente aktørene i bransjen, sier Thomas Håberg, Sales Manager i Cflow.

Som del av etableringen vil Cflow også være konferansepartner på Icelandic Aquaculture and Ocean Forum (IAOF) senere i vår, en sentral møteplass for havbruks- og havnæringen på Island.

Cflow er et teknologiselskap som leverer helhetlige løsninger for landbasert og sjøbasert fiskeoppdrett. Selskapet kombinerer avansert prosessteknologi med strukturert prosjektstyring for å sikre stabil drift, høy forutsigbarhet og god biosikkerhet i komplekse anlegg. Gjennom integrerte teknologiløsninger legger Cflow til rette for samhandling mellom vannbehandling, biologi og styringssystemer.

Salfjord, som vil produsere laks på land på Tjeldbergodden, planlegger å bygge et vannkjølt KI-datasenter som vil sørge for varme i karene til laksen.

– Planen er å bygge datasenter for å forsyne oppdrettsanlegget med termisk energi, bekrefter daglig leder og gründer Hans Ramsvik i Salfjord overfor TU. Første byggetrinn av oppdrettsanlegget er i gang, og man planlegger fisk i anlegget i august 2028. I november ble det kjent at de fikk tilsagn om strøm til oppdrettsanlegget: 55 megawatt i 2028. Når det gjelder datasenteret, står de fortsatt i kø for 90 megawatt, og det kan ta lenger tid. Statnett har ifølge Ramsvik antydet at de kan få kapasiteten i 2035 men det kan gå fortere hvis andre prosjekter faller fra.

Salfjord har ønsket å bruke restvarme fra metanolfabrikken for å varme opp vannet i lakseanlegget, men det har vært uenigheter og utfordringer knyttet til tilkobling og naboer. Ifølge Ramsvik og TU kan datasenteret bli en mer stabil varmekilde enn metanolvarmen. I perioden mellom 2028 og frem til datasenteret får strøm, er planen å bruke varmepumper til fisken.

I Honningsvåg i Finnmark var Pelagia i strømnettkø for et 10 megawatt datasenter ved fiskemottaket sitt der. Da snøkrabbeselskapet Ocean Venture og eier John Olav Økland overtok dette anlegget i oktober, fulgte køplassen med på kjøpet. De planlegger å få andre til å drive datasenteret, mens de selv vil bruke restvarmen til å tørke krabbeskall.

I uke 15 og 16 2026 (mandag 6. til og med søndag 19. april) noterer vi blant annet to nyetablerte sjømatselskap – og at Nova Sea AS er historie!

Smånytt Uke 15-16 2026

I mars ble det kjent at Roger Hofseth ønsker å tre inn i en mer kommersiell og strategisk rolle i Hofseth-konsernet og overlater rollen som konsernsjef i Hofseth International til Olav Holst-Dyrnes. Oppstart blir 1.august 2026.

Holst-Dyrnes har bred og mangeårig erfaring som toppleder – ikke minst fra sjømatsektoren. Siden 2020 har han jobbet i Witzøe-systemet, senest som strategisk direktør i Kverva samt styreleder i Insula AS og tilknyttede selskaper der. Han fungerte også en periode – 2021 til 2023 – som daglig leder i Insula AS. Han er styremedlem i Ulstein Group ASA og Havila Shipping ASA.

I juni 2025 ble Olav Holst-Dyrnes oppnevnt som ny styreleder i Norges sjømatråd, noe som gjorde ham fortjent en gullfisk hos oss:

Olav Holst-Dyrnes

Tirsdag 14. og onsdag 15. mars 2026 ble det avholdt årsmøte i Pelagisk Forening på Hotel Norge i Bergen.

Dagsorden første dag før lunsj, foruten styreleders åpningstale og konstituering av årsmøtet, var satt av til redegjørelse for regjeringens fiskeripolitikk ved fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (sak 3), status for fiskeribestandene ved Geir Huse i Havforskningsinstituttet og Jens Christian Holst i Ecosystembased (sak 4).

Etter lunsj gikk Årsmøtet nærmere inn på rammer for en moderne fiskeflåte med innledning av Per Jørgen Silden i Skipskompetanse (sak 5) og om «Kokken som ville betale mer for fisken» ved stjernekokk Christopher Haatuft fra Lysverket (sak 6).

Et todelt 2025

Ordinære årsmøtesaker, med fremleggelse og godkjennelse av regnskap, årsrapport 2025, orientering fra året, vedtektsendringer og valg, fortsatte dag 2.

I årsrapporten kan vi lese at styreleder Kristian Sandtorv oppsummerer 2025 som et todelt år for pelagisk næring; På den ene siden bragte året med seg sterke resultater og gode økonomiske bidrag, på den andre økende usikkerhet særlig knyttet til kvotenedgang for flere viktige bestander, noe som rammer hele verdikjeden. Kutt i Havforskningsinstituttets budsjetter omtales som spesielt bekymringsfullt. En nærmest fraværende loddeforskning og at sjøpattedyr ikke er en del av bestandsberegningene underbygger dette. Det er behov for mer kunnskap om havet, ikke mindre, skriver han blant annet i årsrapporten for 2025.

Av orienteringssaker ble det redegjort for ansettelse av Håvard Gause som nytilsatt seniorrådgiver i Tromsø fra 1. oktober – med beslutning om å opprette et eget Tromsøkontor, og seniorrådgiver Mia Høgi fortalte om foreningens arbeid med høringen om fiskeritillatelser, kvotetak og fordeling av strukturgevinst som har høringsfrist 26. juni 2026.

Sekretariatet i Pelagisk Forening teller nå fire og består av daglig leder Mariann Frantsen, advokat Ask Økland og seniorrådgiver Mia Høgi i Bergen, samt seniorrådgiver Håvard Gause i Tromsø.

Sandtorv gjenvalgt

Representantskapet valgte medlemmer til styret og kontroll- og fullmaksnemda i henhold til valgkomiteens innstilling.
Valg- og lønsnemda i Pelagisk Forening: Bjarte Sandtorv (leder), Anne-Lise Granås og Ole Hamre.

Det betyr at Kristian Sandtorv, som overtok som styreleder etter Marit Hamre i 2020, ble gjenvalgt. Ellers fortsetter Kristine Kristoffersen (nestleder), Torbjørn Vea, Eirin Roaldsen, Marit Hamre og Siren Økland, mens Jan Andre Stølen er nyvalgt i 2026 og utvider styret med én. Alf Ove Østervold, Jarle Glesnes og Eivind Andre Leine (ny) ble valgt som vara.

Ola Christian Olsen (leder) og Ragnhild Østervold ble valgt til Kontroll- og fullmaksnemda.

Les Styreleders årsmøtetale og vedtak fra årsmøtet i Pelagisk Forening (ekstern lenke: pelagisk.net)

Mandag 13. april 2026 besøker H.K.H. Kronpris Haakon sjømatbedrifter på Vestnes og i Hustadvika. I forkant meldte Statsforvalteren i Møre og Romsdal at besøkene representerer innovasjon og mer moderne og bærekraftige løsninger i sjømatnæringen, og foregår i samarbeid med Norges sjømatråd. Bakgrunnen er Kronprins Haakons offisielle besøk til Japan i juni med vekt på den norske sjømatens betydning i Japan, og hvilken betydning det Japanske sjømatmarkedet har for Norge.

Disse møter Kronprisen, i ordene til Statsforvalteren i Møre og Romsdal:

Hofseth vil presentere innovative løysingar for havbruksnæringa gjennom besøk på det lukka testanlegget «Egget» på Gjermundnes i Vestnes. Anlegget representerer eit innovativt design som skal betre fiskehelsa og redusere miljøpåverknaden ved å eliminere lakselus og rømming, samtidig som slam blir omgjort til ein verdifull ressurs.

Salmon Evolution på Indre Harøy i Hustadvika, er eit av dei største landbaserte anlegga i Europa. Anleggets teknologi gir stabile og optimale forhold for fisken, med høy fiskevelferd, lav smitterisiko og minimale utslepp til omgjevnadene.

Nybonia i Midsund, Molde, eig «MS Midsund», ein av to linebåtar som eksporterer makrellstørje, norsk tunfisk, til Japan.

Vikomar på Indre Harøy, Hustadvika, driv moderne fabrikkar med høg kapasitet og avanserte prosesslinjer for både sild, heil rund makrell og makrellfilet.

Havforskingsinstituttet og Runde forsking vil bidra med innlegg om miljø og fiskehelse under besøket.

Vi var med på følget 13. april. Les mer om den her: 

Unikt kombibruk imponerte kronprinsen

Tre nyetablerte sjømatselskaper i uke 13 og 14 (23. mars t.o.m 5. april 2026).

Smånytt Uke 13-14 2026

Mandag ettermiddag 23. mars avholdes årsmøte i Sjømat Norge på Clarion Hotel på Brattøra i Trondheim.

Generalforsamlingen gjenvelger Line Ellingsen (Ellingsen Seafood AS), Arne E. Karlsen (Gunnar Klo AS) og Øyvind Oaland (Mowi ASA) som henholdsvis styreleder, 1. nestleder og 2. nestleder.

Også Kristin Hurum (Cermaq), Ida Holmøy (Holmøy Maritime/Eidsfjord Sjøfarm), Helge Singelstad (Lerøy Norway Seafoods), Gustav Witzøe (SalMar), Marianne Bendiksen (Northern Lights Salmon) og Ulrik Ulriksen (Steen-Hansen) fortsetter.

Gunnar Domstein (Domstein Sjømat) trer ut av styret og erstattes av Frank Kristiansen i Båtsfjord Sentralfryselager AS.

Andre tillitsvalgte som trer ut av verv i Sjømat Norge er Tor Eirik Homme, Solveig Willis og Atle Kvist i Bransjegruppe havbruk og Kristian Brandser Matthiasson i Bransjegruppe Industri og handel.

Nye inn i Bransjegruppe havbruk er Mads Martinsen (Skretting), Roar Paulsen (Aquafarm Equipment), Simon Nesse Økland (Bremnes Seashore) og Maren Sivertsen (Moen Steigen), mens Roar Størseth (Mowi) er ny i Bransjegruppe industri og handel.

Sjømat Norges folk i NHO

Sjømat Norge er en landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Generalforsamlingen i Sjømat Norge måtte følgelig også ta stilling til hvem som skal representere dem der.

Arne Karlsen med Øyvind Oaland som vara gjenvelges til representantskapet i NHO.

Til NHOs generalforsamling gjenvelges Helge Singelstad, Gustav Witzøe og Ida Holmøy. Marianne Bendiksen gjenvelges som vara, mens Ulrik Ulriksen og Frank Kristiansen er nye.

Line Ellingsen, styreleder i Sjømat Norge, ble som alt kjent valgt som ny visepresident i NHO – nestleder i NHOs styre – torsdag 5. juni 2025.

LINE ELLINGSEN

Fire nyetableringer mellom 9. og 22. mars 2026.

Smånytt Uke 11-12 2026