Siden Sist

Det viktigste som har skjedd i norsk sjømatnæring den siste tiden.

19. mars 2020

Tiltak for ferskfisk i krise

I en pressemelding i dag melder Norges Råfisklag at de er i tett dialog med fiskeindustriens organisasjoner Sjømat Norge, Sjømatbedriftene og Fiskekjøpernes Forening  om konsekvensene av de akutte og dramatiske problemene, spesielt i markedene for fersk fisk.

En rekke ulike tiltak er drøftet, og Norges Råfisklag har besluttet at det foreløpig ikke iverksettes reguleringer av fisket. Råfisklaget og organisasjonene vil i tiden framover holde en tett dialog om utviklingen i førstehåndsomsetningen.

På bakgrunn av de store utfordringene i ferskmarkedet, suspenderes den dynamiske minsteprismodellen for hyse inntil videre. Minsteprisene for hyse fastsettes inntil videre som følger (5 utvalgte kategorier og størrelser):

Hyse over 0,8 kg, sløyd uten hode, krokfanget kr            12,00  pr. kg
Hyse over 0,8 kg, sløyd uten hode, øvrige redskaper kr            7,25  pr. kg
Hyse under 0,8 kg, sløyd uten hode kr            4,25  pr. kg
Hyse over 0,98 kg, sløyd med hode, krokfanget kr           9,77  pr. kg
Hyse over 0,98 kg, sløyd med hode, øvrige redskaper kr            5,90  pr. kg

 

Endringen gjøres med virkning fra og med fredag 20. mars 2020. Det vises forøvrig til komplett rundskriv med alle minsteprisene for hyse, som vil bli publisert på rafisklaget.no.

På bakgrunn av de store utfordringene i ferskmarkedet, suspenderes minsteprisene for følgende fiskeslag: Uer, lyr, kveite, rødspette, lomre, breiflabb, steinbit, flekksteinbit og gråsteinbit.

Dette innebærer at det blir fri prisdannelse for disse fiskeslagene. Endringene gjøres med virkning fra og med fredag 20. mars 2020.

Norges Råfisklag har med virkning fra og med 1. mars 2020 redusert forsinkelsesrenten for fiskekjøperne fra 9 % til 4 %.

Norges Råfisklag er i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om å få etablert en ordning for å kunne føre fisk til bedrifter som har behov for råstoff til produksjon.  Norges Råfisklag understreker fortsatt at fiskerne må holde en tett dialog med sine kjøpere for å sikre at aktivitet og landinger er mest mulig i takt med behovet.

19. mars 2020

Coronastatus for sjømat

Mens hele verden holder pusten i frykt for å få koronavirus og reiselivsnæringen permitter i hopetall, opplever norsk laksenæring en kraftig eksportvekst av fersk laks. Samtidig meldes enorme utfordringer med flyfrakten og at et sjømatmarked for 2 milliarder til hotell og restauranter i Norge er borte.

Sjømatrådet begynner å se konturene av coronaviruset i markedet og oppdaterer markedstatus.

Samtidig begynner flere sjømatanalytikerne å si noen ord om hva vi har i vente, deriblant sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea vedr. torsk:

Valutaen er foreløpig en velfungerende vaksine mot koronaviruset, men det er bare et tidsspørsmål før tiltakene for å hindre videre smitte påvirker økonomien til europeiske forbrukere, slik at etterspørselen og dermed prisene faller. Kanskje vil situasjonen flytte mer torsk inn i fryst filet og klippfisk, og vi vil få noe av de samme tilstandene som på 1990-tallet. Fiskeflåten vil fortsatt ha en positiv kontantstrøm fra torskefisket, hvor fartøyene med lavest gjeld seiler opp som vinnerne. På land vil også aktørene med størst finansiell fleksibilitet klare seg best. Hvordan framtiden vil se ut er det imidlertid ingen som vet, uttalte han til NorskFisk.no.

Les kronikken til Engeness her: “Tåler torsken korona-viruset?” 

I Sundnes kommentar “22 tanker i hodet” kan du oppdatere deg med kontalis Ragnar Nystøyls anlayser om coronas påvirkning på laksemarkedet.

19. mars 2020

“Akvafakta Februar” fra Sjømat Norge

Sjømat Norge publiserer “Akvafakta Måned” for februar.

Rapporten er en faktabasert oppsummering av tilgjengelig produksjons- og markedsdata. Herunder utsett, beholdning, fôrforbruk, slaktet kvantum, temperatur, eksport fra Norge og prisutvikling.

For alle som ønsker status i norsk laks- og ørretproduksjon samlet på et sted er denne rapporten gull verdt!

 

 

16. mars 2020

Sikrer 3,6 milliarder til landbasert

Investeringsselskapet 8F Asset Managment melder at de har sikret 3,6 milliarder kroner for å finansiere fase 1 og videre utvikling av fire landbaserte RAS-anlegg i Frankrike, Polen, Japan og USA.

I Polen er Pure Salmon allerede i gang med produksjonen. Anlegget fungerer som en visnings-, opplærings- og FoU-fasilitet med opp mot 500 tonn årlig lakseproduksjon.

I Japan starter utbyggingen av et landbasert oppdrettsanlegg til sommeren. Anlegget her har fått navnet «Soul of Japan» med en investeringsramme på 1,62 milliarder kroner. Kapasiteten vil være 10.000 tonn laks årlig.

“Soul of Japan”. Ill. Pure Salmon

Byggingen av det franske oppdrettsanlegget i Boulogne-Sur-Mer, som vil ha det samme designet som det i Japan, vil begynne i fjerdekvartal 2020, med første utslakt i 2023 om alt går etter planen. Anlegget vil få en kapasitet på 10.000 tonn årlig og blir med det EUs største landbaserte lakseanlegg.

Prosjektet i delstaten Virginia i USA har allerede mottatt finansiell støtte fra lokale myndigheter i regionen. Her blir særlig myndighetenes velvilje samt nærheten til markedet på østkysten trukket frem som fordeler. Planen her er å produsere 20.000 tonn laks årlig.

Samtidig utvikles landbaserte prosjekter i Kina, Sør-Østlige Asia og Afrika. F.eks. jobber man med å få på plass en egen stiftelse for etablering av et oppdrettsanlegg med kapasitet på 20.000 tonn laks per år i Lesotho, enklave i Sør-Afrika. Anlegget skal utvikles i samarbeid med Lesotho National Development Corporation (LNDC) og er spådd å ha årlige inntekter som utgjør 8% av landets BNP og genererer 250 arbeidsplasser lokalt. Prosjektet innebærer læringsprogram, utveksling og lovnad om én million gratis laksemåltider per år til lokale skoler og barnehjem.

Om 8F og Pure Salmon lykkes med alle sine prosjekter vil kapasiteten worldwide komme opp i 260.000 tonn laks årlig.

Martin Fothergill er en av stifterne av 8F og sentral i Pure Salmon. Målet på sikt er en årlig produksjon på 260.000 tonn. Men det er høyt opp og langt frem. 

Styreleder i Pure Salmon og en av stifterne i 8F, Martin Fothergill, deltar med eget innlegg på konferansen Laks på Land 2020 , som etter planen arrangeres i Oslo torsdag 17. september. Se fullstendig program og les mer om arrangementet her. 

14. mars 2020

Sjømat kritisk for samfunnet

Nærings- og fiskeridepartementet har i dag avklart hvilket personell med viktige roller i kritiske samfunnsfunksjoner innenfor matvareforsyningen og drivstofforsyningen som skal få barnehage- og barneskoletilbud til sine barn.

De er:
– sjåfører,
– lagerarbeidere,
– ansatte ved distribunaler og lagre,
– ansatte ved drivstoffterminaler og -anlegg,
– ansatte i sentrale administrative funksjoner,
– ansatte i fôrindustrien,
– personer som arbeider med husdyrproduksjon, fiskeri og havbruk
– veterinærer som arbeider med husdyr, fiskeri og havbruk
– ansatte i næringsmiddelindustrien
– butikk- og bensinstasjonsansatte

 

 

13. mars 2020

Ny fiskeriminister

Odd Emil Ingebrigtsen (55) fra Bodø ble i statsråd i dag ny fiskeri- og sjømatminister.

Ingebrigtsen kommer fra stillingen som statssekretær i Olje- og energidepartementet, en posisjon han har hatt siden januar. Han er mangeårig byrådsrepresentant i Bodø og har bakgrunn som adm. direktør i Indre Salten Energi og Bodøregionens utviklingsselskap AS (BRUS)

Han er en kjent Nordlands-politiker, med lederverv i Unge Høyre og i Bodø Høyre. I 2003 var han ordførerkandidat i Bodø.

Ingebrigtsen hadde flere styreverv før han ble statssekretær, deriblant i Fauna FK og Salten Invest AS.

Fra venstre ny fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H), statsminister Erna Solberg (H) og ny kunnskapsminister Guri Melby (V) med familie rundt. På grunn av Covid-19 var det kun nær familie og enkelte medier som fikk ta del i seansen på Slottsplassen etter dagens statsråd (Foto Eirin Larsen, SMK)

 

13. mars 2020

Økonomisk krisepakke

Regjeringen følger opp nedstengning med forslag om strakstiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronaviruset. Deriblant redusert lønnsplikt, endring i skattereglene, avgiftspause eller -reduksjon, egen luftspakke og 100 milliarder i garantier og lån for å hjelpe kriserammede bedrifter.

 

 

12. mars 2020

Norge blir langt på vei stengt

Statsminister Erna Solberg holder pressekonferanse. Langt på vei blir Norge stengt for å hindre ukontrollert spredning av koronaviruset og potensiell kollaps i viktig infrastruktur. Tiltakene innebærer stengning av alle barnehager og skoler.

Vår journalist Hans Morten Sundnes portretter begivenheten slik:

“I ukene før dette hadde Erna Solberg vært mindre synlig enn hvilken som helst grafisk fremstilling av verdens nye kjendisvirus. Torsdag ettermiddag den tolvte satte hun en støkk i alle andre enn dem som hadde foregrepet begivenheten, gjemt seg i kottet og sluttet å puste allerede. Norge ble langt på vei stengt. Innenriksnyheter gjennom fire-fem tiår (med ett unntak) bleknet mot massive tiltak som rett og slett endret livene til hver og en av oss. Men som selvfølgelig traff noen hardere enn andre.”

Les hele kommentaren “22 tanker  i hodet”

 

11. mars 2020

Ny styreleder i Nor-Fishing

Kjell Ingebrigtsen, oppnevnt av Norges Fiskarlag, ble på styremøtet den 11. mars 2020 valgt til ny leder i Stiftelsen Nor-Fishing. Nestleder ble Guri Lerøy Riple, oppnevnt av Sjømat Norge.

Kjell Ingebrigtsen tar over etter Fiskeridirektør Liv Holmefjord. Han er tidligere yrkesfisker fra Bodø og har lang fartstid i næringen. Siden 2013 har Ingebrigtsen vært leder i Norges Fiskarlag.

Kjell Ingebrigtsen fra Bodø har vært styreleder i Norges Fiskarlag siden høsten 2013.

 

10. mars 2020

Brüssel-messen utsettes

På grunn av koronaviruset utsettes Seafood Expo i Brüssel, som etter planen skulle arrangeres 21.-23.mars.

Arrangøren vil komme tilbake med ny dato og mer info innen 18. mars.

Link til hjemmeside

 

10. mars 2020

Sjømat Norge avlyser årskonferanse

Styret i Sjømat Norge har i dag hatt styremøte hvor man besluttet å avlyse årskonferansen som etter planen skulle avholdes  siste uken i mars. Over 400 deltagere var ventet til Bodø. Om coronaviruset hadde funnet veien til Bodø disse dagene ville det potensielt slått ut hele den norske sjømatnæringen.

 – Det er selvfølgelig uheldig at vi ikke kan gjennomføre vårt viktigste arrangement i løpet av året. Vårt arrangement samler ledere og sentrale aktører i hele sjømatnæringen. Det sier seg selv at vi ikke kan utsette hele næringen for en slik risiko, sier adm. direktør Geir Ove Ytsmark i en pressemelding.

Generalforsamling vil bli gjennomført digitalt, men om det blir 31. mars som planlagt er ikke avklart enda.

 

9. mars 2020

Dramatisk oljeprisfall, svekket kronekurs

Det kommer til å bli en dramatisk dag på Oslo Børs, med ventet fall på opptil 9%. Situasjonen kan sammenlignes med finanskrisen i 2008.

Med oljeprisfallet på nær 30% følger også tilsvarende fall i den norske kronekursen mot euro, dollar og britiske pund.

Bakgrunnen sies å være ettervirkninger av coronaviruset som har ført til mindre kjøp av olje, og påfølgende brudd i forhandlinger mellom OPEC og Russland, der OPEC-landene ønsket å bli enige om en produksjonsnedgang. Det ville ikke Russland være med på og Saudi-Arabia har svart med priskrig.

 

 

5. mars 2020

Vårens siste sjømatmesse?

Trass i skepsis fra helsearbeidere i omgangskretsen var Norsk Fiskerinæring blant dem som våget seg til North Atlantic Seafood Forum i corona-byen Bergen. Vi har tidligere antydet et deltagerantall på 2/3 av fjoråret. Registrerte tall fra arrangøren gir et bedre bilde. Faktisk lå man på linje med 2019 helt til torsdagen før konferansen. Så begynte det å røre på seg, og ikke minst uteble de 100 som i fjor hadde hengt seg på de siste dagene. På toppen kom 40 registrerte avbud slik at man endte på 725. Det virket som om utslaget var sterkere, selv om det var rikelige med deltagere og det rikholdige programmet ble opprettholdt. Da Unilevers mann meldte at policyen ikke tillot en slik tur slik at foredraget ble holdt på skype, skjønte man uansett at det ble et NASF litt utenom det vanlige. Sjømatrådets Renate Larsen ga det andre skype-foredraget, og det ble en del til sammen.  Kontalis Ragnar Nystøyl trakk koronaviruset inn i analysen, med alternative veksttall med og uten korona-effekt. Paretos Carl-Emil K. Johannesens fremtidsutsikter var derimot uten korona-skyer og virket lysere. Slik sett ble det en konferanse i overgangen mellom vår virusfrie fortid og en fremtid vi ikke vet fullt så mye om lenger.  Hva som blir neste konferanse vet vi heller ikke …

3. mars 2020

COVID-19 Bergen vrs Boston

I dag åpnet SMAK 2020 på Lillestrøm og NASF 2020 i Bergen, sistnevnte verdens største business-konferanse innen sjømat. Publikum strømmet til og Coronaviruset var åpenbart ingen stor hindring. Dog det fra Bergen ble meldt om noe færre besøkende (2/3 av fjorårets besøkende) og et foredrag over skype.

I Nord-Amerika derimot tar man ikke Covid-19 risiko, selv med 40 års historie bak seg. Seafood Expo North America, også kjent som Boston-messen, melder at de utsetter sitt arrangement inntil videre pga viruset.

Arrangementet skulle etter planen avholdes 15.-17.mars.

“We heard from those of you who were concerned about health, safety and travel restrictions, and given the short time before the scheduled event date, and upcoming logistics, we have determined that postponement at this time is unavoidable,” uttalte Liz Plizga, Group Vice President, Diversified Communications, på arrangementets hjemmeside.

Nærmere detaljer om når og hvor Seafood Expo North America vil arrangeres vil bli kjent i løpet av den neste måneden. Men arrangøren søker en løsning som innebærer sjømatmesse i Nord-Amerika i løpet av 2020.

“We are committed to finding a solution to deliver an event in North America, this year, to ensure business continuity to the seafood industry».

 

2. mars 2020

Laksedød & aksjefall – still going strong

Natt til mandag melder Atlantic Sapphire AS om massedød av ca. 227.000 fisk ved pilotanlegget i Danmark, med et påfølgende aksjekursfall  på over 16% etter åpning denne mandagen.

I ny melding 15:39 kommer det frem at Atlantic Sapphire AS er i dialog med en fremtredende finansiell institusjon om å besørge 210 millioner dollar for å refinansiere gjeld og gå videre med fase 2 i utbyggingen av “Bluehouse”-landanlegget i Miami, med mål om 220.000 tonn laks i årlig produksjon til det amerikanske markedet. I meldingen kommer det også frem at en av forutsetningene for å gå videre med utbyggingsplanene er å flytte selskapet fra OTS-listen på Merkur Market til hovedlisten på Oslo Børs innen utgangen av 2020.

Vi besøkte Atlantic Sapphire i Miami i mai 2019. Les stort intervju med gründer og styreleder Johan E. Andreassen.

Dimensjonene er gigantiske. Når Atlantic Sapphire er ferdig utbygd i Miami vil anlegget dekke et område på ca. 500 acres, dvs. litt over 2.000 mål. Av dette vil ca. 660.000 kvadratmeter være under tak. Den eksisterende tomta, som vi ser på dette bildet, måler «bare» 320 mål. (Foto: Atlantic Sapphire)

 

28. februar 2020

Fiskeriministeren går av

Etter en drøy uke med medieomtaler og debattprogram om dobbellønn, etterlønn, styreverv og losjen-medlemskap — og et tappert forsøk på å rydde opp og «stå i det», ble stormen likevel for sterk.

Fiskeri- og sjømatministeren trakk seg fredag kveld og går av i neste statsråd.

Mandag 2. mars avholdes ekstraordinær statsråd der Sivertsen får avskjed i nåde. Arbeids- og sosialminister og tidligere næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H) – som Sivertsen inntil nylig var statssekretær for, trapper opp midlertidig som fiskeri- og sjømatminister inntil ny er på plass.

Geir-Inge Sivertsen smilte fra øre til øre da han overtok nøklene til fiskeri- og sjømatministerens kontor 23.januar 2020. Rundt ham sto noen av de han fikk mest med å gjøre i departementet. Fra venstre Vidar Landmark, Halvard Wensel, Per Christian Enge, Martine Røiseland og ass. departementsråd Morten Berg. (Foto: Therese Tande)

4. februar 2020

9 av 13 får grønt lys!

Geir-Inge Sivertsen gjør en av sine første opptredener som fiskeri- og sjømatminister når han i dag fargelegger oppdretts-kysten i rødt, gult og grønt. Det nye kartet åpner for en en samlet vekst på ca. 23.000 tonn laksefisk.

Oppdretterne i ni av landets tretten produksjonsområder får grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil 6 prosent (sone 1, 2, 6, 7, 8, 9, 11, 12 og 13). To områder får gult lys: Karmøy til Sotra (3) og Andøya til Senja (10). I disse områdene skjer det ingen endringer i produksjonskapasiteten. To produksjonsområder får rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med 6 prosent: Nordhordland til Stadt (4) og Stadt til Hustadvika (5).

– For første gang får det røde lyset konsekvenser. Dette gjør vi av hensyn til miljøet, sier Sivertsen.

Oppdretts-Norge fargelagt i februar 2020. (NFD)

Havbruksnæringen kan vokse seks prosent i grønne produksjonsområder i 2020, som potensielt kan gi en vekst på om lag 33 000 tonn produksjonskapasitet. Veksten blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon. Reduksjonen i røde områder er anslagsvis 9 000 tonn produksjonskapasitet.

  • Det vil totalt bli gitt tilbud om seks prosent økt produksjonskapasitet i grønne produksjonsområder.
  • En prosent selges til fastpris. Dette er vekst på tillatelser oppdretterne allerede har. Prisen er 156 000 kroner per tonn.
  • Oppdrettere som oppfyller kriterier for unntak vil få tilbud om inntil seks prosent vekst, basert på nærmere regler i produksjonsområdeforskriften. Dette er uavhengig av hvilken farge produksjonsområdet har. Prisen er 156 000 kroner per tonn.
  • Resten, inkludert det som ikke blir solgt til fastpris i grønne områder, tildeles gjennom en auksjon av nye tillatelser. Forslag om hvordan auksjonen skal bli gjennomført vil om kort tid sendes på høring. Departementet tar sikte på å avholde auksjonen før sommeren 2020.
  • Det vil komme nærmere informasjon om fastpristildelingen fra Fiskeridirektoratet og fylkeskommunene.

Interessert i å lese mer? 

Tar trafikklysene miljøene på alvor? (artikkel fra des.2019)

Grønn vekst i blå næring? (intervju med Irja Vormedal i FNI, nov 2019)

Hvordan unngå redusert verdiskapning i røde produksjonsområder? (april 2019)

Se også lenker under til offentlige rapporter utsendt av NFD: 

Råd fra styringsgruppen for vurdering av lusepåvirkning (pdf).

Ekspertgruppens rapport: Vurdering av lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde i 2019 (pdf).

24. januar 2020

Ny lederduo i fiskeridepartementet

Tidligere statssekretær Geir-Inge Sivertsen (H) overtar i dag som fiskeri- og sjømatminister etter Harald Tom Nesvik (Frp). Nøkkeloverrekkelsen vil skje kl 14:15 i dag. Daglig leder Trine Lotherington Danielsen (H) blir ny statssekretær med virkning fra 10. februar 2020.

Geir-Inge Sivertsen (f. 1965) fra Senja i Troms er fylkesleder i Troms og Finnmark Høyre, og sitter i Høyres sentralstyre som følge av det. Fra 2011 til 2019 var han ordfører i Lenvik kommune (nå en del av nye Senja kommune) på Senja. Siden november 2019 har han fungert som statssekretær for statsråd Torbjørn Røe-Isaksen i Næringsdepartementet. Sivertsen er sivilingeniør i bygningsteknikk fra NTH og gikk Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge. Han var adm. direktør i Nor-Team Enreprenørforretning på Finnsnes.

Trine Lotherington Danielsen (H) (født 1967) fra Stavanger er i statsråd i dag 24.01.2020 utnevnt til statssekretær for fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen, med virkning fra 10. februar 2020. Hun har lang fartstid i særlig havbruksnæringen, var ordfører i Hjelmeland kommune i 2011 til 2015 og har siden 2017 vært 3. vara på Stortinget for Rogaland Høyre.

Hun er utdannet mariningeniør med hovedfag i zoologi, med videreutdannelse i ledelse og økonomi. Siden januar 2019 har hun vært daglig leder i BluePlanetAcademy AS  – et E-learning program for oppdrettsbransjen. Før det var hun senior prosjektdirektør i Blue Planet AS (2015-18), daglig leder for CAC AS / Centre for Aquaculture Competence AS i Marine Harvest/Skretting/AKVAgroup (2004-11), og produksjonssjef i Timar Group Portugal (FERD AS) (1998-2004).  Hun har også erfaring fra Skorildsmolt og Ewos.

Siden juni 2018 har hun vært styremedlem i SalMar ASA.

Tor-Inge Sivertsen smilte fra øre til øra som helt fersk fiskeri- og sjømatminister. (Foto: Therese Tande)

 

 

 

20. januar 2020

Frp går ut av regjering

Partileder Siv Jensen melder at Frp går ut av Solberg-regjeringen i pressekonferanse kl. 13:30 i dag mandag 20. januar.

Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp) og hans politiske ledelse i Fiskeri- og Næringsdepartementet vil dermed tre tilbake.  Hvilket av de tre gjenstående partiene i regjeringen eller hvem som vil overta Frps statsrådsposter er ikke avklart.

– Jeg tok oss inn i regjeringen, nå tar jeg Fremskrittpartiet ut igjen, uttaler Siv Jensen i dagens pressekonferansen. – Jeg gjør det fordi det er det eneste riktige å gjøre. Vi får rett og slett ikke gjennomført nok av Fremskrittspartiets politikk til at det er verdt å bli påført flere tap. Når vi forlater regjeringen vil vårt partiprogram være utgangspunktet for vår politikk i Stortinget.

Jensen presiserer at partiet fortsatt støtter Høyre-leder Erna Solberg som landets statsminister.

– Jeg vil invitere Frp til et nært og konstruktivt samarbeid i Stortinget, sier Statsminister Erna Solberg i pressekonferanse 14:00 samme dag. Hun uttaler at hun har respekt for at Frp velger å tre ut av regjeringen, selv om hun hadde foretrukket at de hadde fortsatt videre. Granavolden-erklæringen fra 2019 skal ligge til grunn for regjeringens arbeid fremover.

 

14. januar 2020

Olav Svendsen Årets navn

Olav Svendsen i Bremnes Seashore AS og morselskapet Bremnes Fryseri AS blir tildelt «Årets navn 2019» av Fiskeribladets lesere. Prisen overrekkes under festmiddagen på Sjømatdagene på Hell.

Publisher Øystein Hage i Fiskeribladet kunne overrekke «Årets navn» i sjømatnæringen på vegne av avisens lesere. T.h. vinneren, Olav Svendsen i Bremnes-konsernet. (Foto: Therese Tande) 

14. januar 2020

Ærespris til Holen

Sjømatbedriftenes ærespris 2020 går til Ole Jakob Holen, som i nesten 50 år har utviklet og drevet den tradisjonsrike fiskebutikken Knutstad & Holen AS på Hamar.

– Ole Jakob har gjennom en lang og tro arbeidsdag bidratt med både kunnskap og stolthet for næringa. Han har vært med på å løfte fram andre slik at de kan kjenne på sin stolthet. Han var en av grunnleggerne av NM-konkurransene i sjømat som Sjømatbedriftene har gleden av å arrangere. Han har vært med på å løfte fram nye fagpersoner i norsk sjømatnæring hvert eneste år, sa administrerende direktør Robert Eriksson da vinneren ble presentert under festmiddagen på Sjømatdagene på Hell.

Sjømatbedriftenes ærespris ble utdelt for første gang i 2019. Dette er andre gang prisen blir utdelt. Æresprisen utdeles til en enkeltperson, bedrift eller organisasjon som har drevet pionerarbeid og satt store spor etter seg i utviklingen av næringen gjennom mange år. I juryens begrunnelse kan vi lese:

«Ole Jakob Holen overtok Knutstad & Holen i 1970 etter hans far av alle ting startet et fiskesalg på Hamar, så langt unna kysten man kommer i Norge. Det viste seg å være genialt. Langs kysten var folk selvberget. Dessuten blir mye fisk transportert ned Gudbrandsdalen eller Østerdalen, og da er Hamar et naturlig stoppested.
Gjennom 95 år har butikken vært et landemerke på Hamar kjent for høy kvalitet. Mesterkokk Eyvind Hellstrøm har uttalt at Knutstad & Holen er landets beste fiskebutikk med de beste råvarene.
Ole Jakob Holen har også vært styreleder i Sjømatbedriftene i perioden 1992- 1997. I dag er det sønnen Kjetil Natvig Holen som driver butikken.»

 

Adm.direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson (t.v.) delte ut ærespris til Ole Jakob Holen (t.h.).  —Kjære venner av sjømat, dette er stort for meg! Også er det jo fryktelig godt at etter 50 år bak fiskedisken er det noen som har registrert det, sa Holen med et smil i sin takketale. (Foto: Therese Tande)

 

19. desember 2019

Utsetter trafikklys til nyttår

Nærings- og fiskeridepartementet melder at beslutningen om hvilke farge de tretten produksjonsområdene får blir utsatt til etter nyttår.

– Vi jobber med å fargelegge kysten og å ta de beslutningene som kreves for å gjennomføre konsekvensene av fargeleggingen. Dette er en stor og viktig beslutning som kan ha betydning for verdiskaping og arbeidsplasser, men også for villaksen. Vi må være sikre på at vi gjør de riktige grepene, sier fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik.

Trafikklyssystemet deler Havbruks-Norge inn i tretten områder, som fargelegges i grønt, gult og rødt annenhvert år. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse, eller om de må redusere lakseproduksjonen.

Fargeleggingen for de neste to årene vil bli presentert tidlig på nyåret.

Les relaterte saker:

Tar trafikklysene miljøet på alvor? (fra desember 2019)

Grønn vekst i blå næring?  (fra desember 2019)

Trafikklys anno 2018: 1 rød, 4 gule, 8 grønne

18. desember 2019

Bø i Vesterålen kutter i formueskatten

Ordfører Sture Pedersen (H) stiller i “Politisk Kvarter” på NRK.

Kommunen opplever fraflytting og ser etter alternative måter å tiltrekke seg næringslivet på. Å kutte i formueskatten gjør den for å tiltrekke seg formuende private – i håp om å få flere investorer og næringsliv som vil bygge arbeidsplasser.

Formuesskatten er i dag 0,85 prosent, etter et bunnfradrag er trukket fra. 0,15 prosent går til staten, mens 0,70 prosent går til kommunen. Den sistnevnte delen kan reduseres av den enkelte kommune. Bø kutter den kommunale formuesskattesatsen til 0,20 prosent, slik at den totale formuesskatten i Bø blir 0,35 prosent.

Den nye skattesatsen vil gjelde fra 1. januar 2021 og vil koste kommunen ca. 5 millioner i tapte inntekter. Ordfører Sture Pedersen (H) tror kuttet vil generere mer for kommunen enn dette.

 

10. desember 2019

Hull i not hovedårsaken

Forskningsprosjektet «Kunnskap og metoder for å forebygge rømming», finansiert av FHF, har sett på hva som var den vanligste årsaken til rømming av oppdrettslaks og regnbueørret i perioden 2010-2018.

Totalt ble 514 rømminger undersøkt. Resultatene viser at hull i not sto for hele 76 prosent av antall rømt laks og regnbueørret. En av de viktigste årsakene er at nota kommer i kontakt med bunnring eller lodd ved sterk strøm og håndtering av lodd. En annen stor årsak til rømming er at nota havner under vann. Det skjedde i 16 prosent av tilfellene mellom 2010 og 2018.

Ifølge Fiskeridirektoratets statistikk var det ved utgangen av november mottatt 45 rapporter om rømmingshendelser i 2019. Totalt har det rømt nærmere 300.000 fisk. Mesteparten er laks.

10. desember 2019

Norsildmel inn i Pelagia

I dag fusjoneres Nordsildmel A/S inn i Pelagia AS.

I 2019 ble det kjent at Pelagia og TripleNine ønsket å avslutte samarbeidet om felles salg av egne produkter gjennom Norsildmel.

Norsildmel A/S  var eid 50% av Pelagia og 50% av TripleNine. Selskapet omsetta forråvarer i hovedsak inn mot den Europeiske Akvafor Industrien, og eierne var to av selskapets største leverandører. Eierne har besluttet å overta salget av egen produksjon, og ville derfor avvikle denne delen av Norsildmels virksomhet.

Driften i Norsildmel Innovation som selger varer fra eksterne leverandører, vil fortsette som tidligere.

 

 

9. desember 2019

Nye regler for hvalsafari

Hvalsafari er blitt en stor næring langs norskekysten, og myndighetene lanserer nye regler for å bedre sikkerheten for fiskere, turister og hvalen. Heretter er det forbudt for hvalsafaribåter å være nærmere enn 370 meter fra fiskefartøy eller stående fiskeredskap. Det er også forbudt å svømme, dykke eller padle nærmere enn 750 meter.

9. desember 2019

NTS fusjonerer med Frøy-gruppen

Mandag 9. desember underskrives avtalen som gjør at Frøy Gruppen blir en del av det integrerte havbrukskonsernet NTS ASA.

Etter fusjonen vil NTS eie 66 servicefartøy, 16 brønnbåter og fire skip innenfor sjøtransport, samt være en av landets ledende oppdrettsselskaper med hundre prosent eierskap i Midt-Norsk Havbruk og største aksjonær i NRS.

Styret i NTS ASA anbefalte i dag en avtale med Gåsø Næringsutvikling AS om fusjon med Frøy Gruppens brønnbåt- og servicetjenester. Gjennom avtalen blir NTS ASA også største enkelteier i Norway Royal Salmon ASA, med i overkant av 16 prosent av aksjene.

Signering av avtale i Trondheim 9. desember 2019: Fra venstre administrerende direktør Harry Bøe og styreleder Roger Granheim i NTS ASA og eiere i Gåsø Næringsutvikling AS, Helge Gåsø og Anders Gåsø. Gjennom fusjonsavtalen blir Gåsø Næringsutvikling AS største eier i NTS ASA. (Foto: NTS ASA)

NTS skaper gjennom fusjonen en sterk, helintegrert havbruksgigant med sterk eierforankring i Midt-Norge. Gjennom avtalen utvider NTS sine servicetjenester betydelig, både i omfang og geografisk.

Etter fusjonen vil NTS ASA eie totalt 16 brønnbåter (inkludert allerede kontraherte fartøyer), 66 servicefartøyer og fire skip innenfor sjøtransport. Mens NTS hittil har hatt sine hovedoperasjoner i Trøndelag og nordover, har Frøy Gruppen hatt sine operasjoner langs store deler av norskekysten.  Ved gjennomføring av transaksjonen befester NTS sin posisjon som en totalleverandør av servicetjenester langs hele norskekysten. NTS og Frøy Gruppen har komplementært tjenestetilbud og nedslagsfelt. Det kombinerte selskapet har som ambisjon styrke sin markedsposisjon gjennom et forbedret tilbud til sine kunder.

– Avtalen styrker vår posisjon som et havbrukskonsern med høy vekst innenfor både oppdrett og servicetjenester til havbruksnæringen i Norge. Med Gåsø Næringsutvikling AS som ny og stor aksjonær, styrker vi det midtnorske eierskapet i NTS ASA. Fusjonen vil også styrke vår samlede kompetansebase og gi oss økt konkurransekraft både i eksisterende og nye markeder, sier administrerende direktør Harry Bøe i NTS ASA.

NTS ASA omsatte i 2018 for i overkant av 1,5 milliarder kroner. Selskapet har 10 brønnbåter (inkludert nybygg), 12 005 tonn MTB for oppdrettsvirksomheten i Norge, tillatt biomasse på 20 800 tonn på Island og 4 skip innenfor sjøtransport. Frøy Gruppens samlede omsetning var på om lag 1 milliard kroner knyttet til 66 servicefartøy og 6 brønnbåter (inkludert nybygg). Etter fusjonen får NTS ASA om lag 800 ansatte fordelt på kontorer og landbaser fra Hordaland i sør til Storslett i Nord-Troms.

Tilrettelegger for vekst

NTS blir etter fusjonen største aksjonær i Norway Royal Salmon ASA. NRS er et godt drevet selskap i sterk vekst og eier 34.746 tonn maks tillat biomasse for lakseoppdrett i Vest-Finnmark og Troms. I tillegg har konsernet eierandeler i norske oppdrettsselskaper med til sammen ti oppdrettskonsesjoner, og Arctic Fish på Island som har lisenser for 11.000 tonn. NTS eier Midt-Norsk Havbruk AS og er majoritetseier i Ice Fish Farm (Fiskeldi Austfjarda) som har tillatelse til å produsere 20.800 tonn på Islands østkyst.

– Vi ser på NRS som et godt og veldrevet selskap, og vi vil som største aksjonær støtte selskapets utvikling fremover, og håper Helge Gåsø kan fortsette som styreleder i NRS, forklarer styreleder Roger Granheim

Inn som langsiktig eier

Gjennom fusjonsavtalen blir Gåsø Næringsutvikling AS største eier i NTS ASA. Det skjer ved utstedelse av 46.516.416 nye aksjer i NTS ASA, som vil tilsvare 39 prosent av aksjene i den utvidede, trønderske havbruksgiganten. Gåsø Næringsutvikling AS går inn i NTS ASA med en langsiktig horisont.

–   For Gåsø Næringsutvikling og Frøy Gruppen ser vi på det å gå inn med vår virksomhet i NTS som spennende. Dette skaper stort grunnlag for videre utvikling av NTS som et ledende selskap innenfor havbruksservice. At det i tillegg driver oppdrett gjør det ekstra interessant. Vi har en lang tidshorisont, og ser transaksjonen som en måte å sikre arbeidsplasser og aktivitet i alle geografiske området det fusjonerte selskapet i dag opererer i, fastslår Helge Gåsø.

Gjennomføring første kvartal 2020

Fusjonen vil etter planen bli gjennomført i løpet av første kvartal 2020. Fusjonen må først godkjennes av Konkurransetilsynet og formelt godkjennes av generalforsamlingen i NTS ASA. Aksjonærer som representerer 67,65 prosent av aksjene i NTS ASA har allerede gitt forhåndsaksept for fusjonen.

9. desember 2019

Miljøeffekter av norsk oppdrett

Havforskningsinstituttet publiserer risikorapport for norsk havbruksnæring. Rapporten  og presentasjonen ligger tilgjengelig på instituttets hjemmeside.  https://www.hi.no/hi/nyheter/2019/desember/apent-mote-risikorapport-norsk-fiskeoppdrett-2019

 

6. desember 2019

Knut Nesse toppsjef i AKVA group

Tidligere Nutreco-sjef Knut Nesse ble valgt inn i styret til den børsnoterte utstyrsleverandøren AKVA group i vår. 16. november ble han ansatt som midlertidig konsernsjef i forbindelse med Hallvard Muris avgang. Nå opplyser AKVA group at Knut Nesse er ansatt som konsernsjef på permanent basis.

5. desember 2019

Kan øke produksjonen

Algeoppblomstringen i Nordland og Troms i mai førte til at store mengder oppdrettsfisk gikk tapt. For å hjelpe oppdretterne som ble rammet, åpnet myndighetene for at selskapene kunne søke Fiskeridirektoratet om å øke lakseproduksjonen. Følgende selskap­er har nå fått innvilget sine søknader: Cermaq Norway, Ballangen Sjøfarm, Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm, Nordlaks, Salaks, Sørrollnesfisk og Northern Lights Salmon, Ellingsen Seafood og Mortenlaks. Disse kan i løpet av de neste fem årene hente ut økt produksjonskapasitet fra en konto i direktoratet avhengig av hvor mye fisk de mistet.

4. desember 2019

Historisk jubeldag

Norges sjømatråd feirer at eksporten av sjømat fra Norge passerer 100 milliarder kroner. Eksakt hvilken dag dette skjer i uke 49 vet ingen, men da kan 4. desember være en like god dato som noen annen. Jubiléet markeres med en sammenkomst i Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo med mye kake og høy smilefaktor!

– Denne uka når vi en viktig milepæl for Norge. 2019 vil gå inn i historiebøkene som det året sjømateksporten bikket 100 milliarder kroner. Det er gode nyheter, for sjømatnæringen skaper aktivitet og jobber i hele landet, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Sjømateksporten har hatt en kraftig vekst de siste årene. Siden 2010 har eksporten doblet seg. 2019 blir nok et rekordår for næringen.

– Jeg vil takke alle som har bidratt til denne rekorden. Dere gjør en kjempejobb, sier Nesvik.

Sjømat utgjør nå 10 prosent av norsk vareeksport, olje og gass inkludert.

65 prosent av norsk sjømat går til EU og Frankrike er vårt viktigste enkeltmarked.

– Dette understreker betydningen av EØS-avtalen. Felles regelverk og standarder gjør at norsk sjømat kan komme til europeiske markeder i ekspressfart. Dette er også viktig for eksport til oversjøiske markeder, sier Nesvik.

Samtidig øker etterspørselen fra flere asiatiske land. Kina er det landet som øker mest i verdi. Så langt i år har vi eksportert sjømat for 4,7 milliarder kroner til Kina. Det er en økning på 1,2 milliarder kroner fra i fjor.

– Jeg var selv i Kina i høst og hadde politiske samtaler. Målet er at vi skal eksportere enda mer norsk sjømat til det kinesiske markedet, sier Nesvik.

Japan, Sør-Korea og Thailand er andre viktige vekstmarkeder.

– Norske sjømateksportører er avhengige av god markedsadgang. Regjeringen fører en aktiv handelspolitikk. Det siste året har vi fått på plass viktige handelsavtaler med Indonesia og Mercosur. Dette arbeidet vil vi prioritere, sier Nesvik.

3. desember 2019

Algemelding fra Line Ellingsen på Tekmar

Tekmar i Trondheim fortsetter i kjente – og nye – spor med 340 deltakere og 38 runde bord duket for debatt. Første dag fikk man en rimelig utstrakt hånd fra MDG, tips om å satse på soya i Ukraina og varmekjære bakterier, innsyn i Grieg Seafoods og Bellonas plastprosjekt og Elax’ splitter nye lakseverdibergende nødbløggefartøy. Mange hadde urolige forventninger til Nofimas innlegg om cellekultivert laksekjøtt. Likevel var det kanskje algerapporten fra Line Ellingsen i Ellingsen Seafood AS som gjorde sterkest inntrykk på de fleste.

Tekmar-deltakerne høre om hvordan algepesten bredte nådeløst og uforutsigbart om seg mens man fortvilt prøvde å ta riktige, men umulige valg. Seks måneder etter vet Skrova-selskapet ennå ikke hvor mye man har tapt. Det skyldes også at man i ettertid har kunnet produsere fisken større og har fått betalt godt for det. Samtidig er det også indirekte tap som må regnes inn.

Les analyse av algeutbruddet her 

3. desember 2019

Eksportrekord igjen

November ble intet unntak. Enda en gang kan Norges sjømatråd rapportere om ny eksportrekord. I november sendte vi 273.000 tonn sjømat ut av landet til en verdi av vel 10,5 milliarder kroner. Kvantumet var ned 3.000 tonn fra november 2018, eksportverdien opp 6,1 prosent. Totalt per utgangen av november er det eksportert litt over 2,4 millioner tonn sjømat til en samlet verdi av 97,6 milliarder kroner. Kvantumet er ned 130.000 tonn, verdien opp 6,9 milliarder kroner sammenlignet med i fjor. Veksten vil øyensynlig ingen ende ta!

3. desember 2019

Uendret vågehvalkvote i 2020

Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik fastsetter vågehvalkvoten i 2020 til 1.278 dyr, det samme som i år. Det er i dag over 100.000 vågehval i norsk sone. I 2019 har det deltatt 12 fartøyer i dette fisket. De tok til sammen bare 429 hval, en nedgang på 25 fra 2018.

2. desember 2019

Rekekvoten dobles

Det internasjonale havforskningsråd (ICES) i København tilrår at rekefangsten i Barentshavet ikke overstiger 150.000 tonn i 2020. Det er mer enn dobbelt så mye som rådet for inneværende år, som var 70.000 tonn. Rekebestanden i Barentshavet er i klar fremgang.

29. november 2019

«Fiskefuskutvalget» med sin NOU

Kontrollutvalget, ledet av Magnar Pedersen, overleverte sin rapport «Framtidens fiskerikontroll» til fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik.

Utvalget har sett på hvordan ny teknologi kan øke sikkerheten for at norsk fisk som selges er lovlig fisket og omsatt. Utvalget har også sett på hvordan styringsmaktene kan øke effekten av de samlede kontrollressursene og forbedre evnen til å avdekke og straffe de som bryter loven med viten og vilje.

Utvalget peker på en rekke svakheter i måten kontrollarbeidet i dag er organisert på, samt svakheter i deler av fiskerilovgivningen. Det finnes ingen nasjonal oversikt over fiskekjøpere eller fiskernes kvoter. Informasjonen om fangst er basert på fiskernes egne manuelle registreringer, bare fem pro­mille av fangstene kontrolleres fysisk og svært få lovbrudd etterforsker og straffes. Halvparten av alle anmeldelser blir henlagt. Utvalget foreslår å etabler et nytt «fiskeripoliti», en ny etterretningssentral for fiskerisaker, to nye fiskekrimsentre, en ny felles og operativ overvåkingssentral for fiskeriene og at to statsadvokater skal styre alle fiskerisaker. Samtidig vil utvalget bruke mer teknologi for å overvåke fiskeriene, samt kreve telling av hver eneste torsk, sei og krabbe. Elektronisk fangstrapportering fra alle fartøyer, og gjennomgående veie- og målesystemer ved landing må være prioriterte tiltak. Dette omfat­ter fortløpende rapportering av posisjons-, fangst- og aktivi­tetsdata, samt logging og lagring av alle data fra veiesystemene. Utvalget vil også at det i løpet av to år kommer krav om fysisk utforming og videoovervåking av alle mottak.

Rapporten sendes på høring mandag 2.desember med 3 måneders varighet. Ministeren ønsker en bred høring og en så rask behandling som mulig.

Mest motbør vil antagelig bli forslaget om å frata salgslagene en del av kontrollfunksjonene som i dag ligger hos dem, samt forslag om å innføre strengere straffer ved lovbrudd.

 

28. november 2019

ScaleAQ kjøper Moen Marin

I august slo Steinsvik, Aqualine og Aqua Optima seg sammen til ScaleAQ. Nå blir også Moen Marin AS en del av det nye selskapet. Moen Marin AS holder til på Kolvereid og leverer arbeidsbåter til oppdrettsnæringen. ScaleAQ er heleid av Witzøe-kontrollerte Kverva AS i Trondheim.

 

22. november 2019

Ikke rekrutteringskvoter i 2020

Fiskeridepartementet vil ikke utlyse rekrutteringskvoter for 2020. Siden denne ordningen ble etablert i 2009 er det tildelt mer enn 120 deltakeradganger til yngre fiskere.

22. november 2019

Leif-Egil Grytten gjenvalgt

Møre og Romsdal Fiskarlag gjenvelger Leif-Egil Grytten som styre­leder. Han har hatt vervet siden 2016. Resten av styret får også fornyet tillit. Siden 2018 er antall lokallag i fylkeslaget redusert fra 18 til 11.

20. november 2019

Øker markedsavgiften på pelagisk fisk

Markedsavgiften for sild, makrell og annen pelagisk fisk øker fra 0,3 til 0,5 prosent. Endringen trer i kraft fra januar 2020.

Les Ferdigsnakka med Paul Oma, adm.direktør i Norges Sildesalgslag

19. november 2019

Produksjonen kan seksdobles

Rapporten fra ekspertgruppen til Høynivåpanelet for en bærekraf¬tig havøkonomi (Havpanelet) forteller om et stort potensial for økt matproduksjon fra havet. Med bedre havforvaltning er det mulig å høste og produsere over seks ganger mer mat fra havet enn i dag. Det vil i så fall gi over 2/3-deler av proteinene verden trenger innen 2050. Havpanelet mener at økt matproduksjon fra havet kan realiseres med et lavere miljøavtrykk enn mange andre matkilder. Bedre hav- og fiskeriforvaltning kan føre til 20 pros¬ent mer fangst enn i dag og opptil 40 prosent mer fangst enn anslått i fremtiden. Det største potensialet ligger imidlertid i havbruk gjennom økt produksjon av arter som ikke er avhengig av direkte fôrtilførsel, f.eks. tang og tare, samt ved økt oppdrett av fisk og skalldyr.

15. november 2019

Likevel føringstilskudd

Regjeringens beslutning om å avvikle føringstilskuddene skapte raseri langs store deler av kysten. Til slutt var det ingen annen løsning enn å gi etter. Mest takket være Venstre og KrF har regjeringen besluttet å videreføre ordningen med føringstilskudd.

13. november 2019

Prisjuks blant norske laksegiganter?

Justisdepartementet i USA starter etteforskning av ulovlig prissamarbeid mellom Mowi, SalMar og Grieg Seafood. Samtlige selskaper avviser et slikt samarbeid.

12. november 2019

Vindheim overtar etter Aarskog

Alf-Helge Aarskog går av med umiddelbar virkning som konsernsjef i Mowi ASA. Finansdirektør Ivan Vindheim overtar som ny toppsjef i det som er fjerde største selskap på Oslo Børs i markedsverdi. Vindheim har vært finansdirektør i Mowi siden 2012.

I august 2019 intervjuet vi Aarskog med overskriften “Mowi-sjef for de gode tidene”. Les månedenes intervju mer Alf-Helge Aarskog

12. november 2019

Ingen ulovlige stoffer

Hvert år utarbeider Havforskningsinstituttet en rapport om ulov¬lige stoffer, legemidler og miljøgifter i oppdrettsfisk. Rappor¬ten for 2018 konkluderer med at man ikke har funnet noen nivåer av miljøgifter over EUs minimumsgrenser. Nivåene av miljøgifter har etter flere års nedgang vært stabil de siste årene. Rester av legemidler for lakselus ble funnet i kun fire samleprøver, og alle var under grenseverdien. Det er ikke funnet ulovlige stoff¬er, legemidler eller antibiotika. Kort sagt; et strålende resul¬tat!

11. november 2019

Fisk styrker mentale ferdigheter

På grunnlag av data fra 44 studier konkluderer forskere med at inntak av sjømat under graviditet kan knyttes til forbedret ytelse hos barn på tester av mentale ferdigheter. Nesten alle studier rapporterer om gunstige resultater for barn av mødre som fikk i seg sjømat da de gikk gravide.

6. november 2019

Stor fornyelse i autoline

Autolineflåten har hele seks nybygg på gang. «Geir» er den eneste som ferdigstilles i Norge. Den er ventet ferdig i mai 2020. De fem andre bygges på Tersan Shipyard i Tyrkia. Det er «Vestkapp», «Frøyanes Junior» og «Argos Helena» for Ervik Havfiske AS, «Atlantic» for Atlantic Seafish AS i Ålesund og så den som blir verden største autolinebåt — «Østerfjord» til Østefjord AS i Austevoll. Den skal måle hele 67×14,6 meter.

5. november 2019

20 år med produktivitetsfokus

Kontalis nestor Lars Liabø åpner den 20.produktivitetskonferansen.

Utgangspunktet for konferansen fra start var å gjennom data kunne finne frem til den beste måten å produsere oppdrettet laks.

I 1999 var det mange valgmuligheter, i 2018 er de mangedoblet; minst 20 rogntyper, ulik type smolt, utstyr osv. Dataene finnes, men er analysene bra nok? Blir det tatt optimale valg?,Har man lykkes i å optimalisere produksjonen? Og har laksenæringen bruk for et benchmarkssystem i dag?, innleder Liabø .

 

5. november 2019

Over 10 milliarder for første gang!

Saken er klar. Eller saken er biff, som Bjørge Lillelien ville ha sagt det. Oktober 2019 ble tidenes eksportmåned for sjømat med en eksportverdi på 10,9 milliarder kroner — nesten 1 milliard mer enn i oktober 2018. Det er første gang Norge eksporterer fisk for over 10 milliarder i løpet av én måned. Dermed er all tvil borte. I år passerer sjømateksporten 100 milliarder kroner. Per utgangen av oktober ligger vi 6,5 milliarder foran fjoråret, dvs. 7,8 prosent. Innen nyttårsrakettene farer til himmels vil vi ventelig ha sendt fisk og sjømat ut av landet for nærmere 107 milliarder kroner. Laksen dominerer, og står hittil i år for 67,6 prosent av eksportverdien. Torsken er fortsatt en klar nummer to, men flere lysår bak med 9,7 prosent av totalen. Deretter følger makrell med 3,5 prosent og ørret med 3,4 prosent.

4. november 2019

Foreslår 40 prosent grunnrenteskatt

«Ulltveit-Moe»-utvalget legger frem sin innstilling. Utvalgets flertall foreslår å innføre 40 prosent grunnrenteskatt på matfis­koppdrett av laks i sjø. Utvalget foreslår videre å innføre en produksjonsavgift til kommunene som motregnes krone for krone mot skatten til staten. Utvalget går videre inn for å avvikle eks­port- og forskningsavgiften, samt eiendomsskatten på oppdrettsan­legg. Forslaget om grunnrenteskatt møter ikke uventet voldsom kritikk i oppdrettsnæringen.

Det var heller ikke overraskende  at havbruksskatteutvalget selv var splittet i to, der mindretallet mer eller mindre ønsket å fortsette som før. Flertallet kom derimot til at det er grunnlag for å hente inn en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt fra norsk havbruksnæring basert på to faktorer; benyttelsen av vår fellesressurs, havet (ressursrente) og fordi tillatelsene til å drive havbruk (merdbasert produksjon i sjø) er begrenset og myndighetsregulert (reguleringsrente).

“Dette handler ikke om at det er en lønnsom næring, og at de derfor må betale mer i skatt. Dette handler om at de får en beskyttet rett til å bruke fellesskapets ressurser. Derfor skal de betale dette. De skal dele en del av det overskuddet de får ved å utnytte fellesskapets ressurser med fellesskapet, innledet utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe under dagens pressekonferanse. Hun la også til at det langt på vei er på grunn av disse “godene” gitt av fellesskapet at havbruksnæringen i dag driver med et ekstraordinært overskudd, og at fellesskapet derfor med rette skal kunne høste av dette overskuddet.

“En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil sørge for at fellesskapet også får en andel av grunnrenten fra eksisterende tillatelser, der 97% er tildelt gratis eller til under markedspris”, konkluderer flertallet.  Markedsprisen er satt til 200 mill. pr. konsesjon, og viser til prisen NRS farming fikk for sine konsesjoner i sør i september 2019. Utvalgets flertall råder videre at tildeling av nye konsesjoner skal foregå gjennom auksjoner, og at såkalte “substituerte tillatelser” eller rabatterte konsesjoner, slik som ordningen med utviklingstillatelsene, ikke skal kunne tillates.

Fem av de ni medlemmene i Havbruksskatteutvalget. Fra venstre Linda Nøstbakken, Gudrun Bugge Andvord, Karen Helene Ulltveit-Moe, Vidar Christiansen og Grethe Fossli. (Foto: Therese Tande)

Flertallet viser til kraftsektoren og foreslår en skatt på 40% på “superprofitten”,  på toppen av normal selskapsskatt på 22%. En slik grunnrenteskatt på superprofitten ville de siste årene  gitt rundt 7-8 mrd. kroner årlig i skatteinntekter.

Den overskuddbaserte grunnrenten på havbruk skal imidlertid fordeles mellom stat og kommune gjennom en fradragsberettiget produksjonsavgift som går til vertskommunene. Selskapene kan trekke fra produksjonsavgiften mot utlignet skatt på alminnelig inntekt. Med andre ord vil volumet i merdene avgjøre andelen av skatt som kommer kommunene til gode. Videre vil en overskuddbasert grunnrenteskatt tilpasse seg lønnsomheten i næringen, og ved at produksjonsavgiften blir utlignet mot annen skatt, vil den ikke gi ekstrabelastning for selskapene.

“Flertallets forslag sørger for stabile og forutsigbare inntekter til kommunene, bidrar til å opprettholde en nær kobling mellom vertskommuner og havbruksnæringen og gir kommunene insentiver til å tilrettelegge for næringen. Skatteinntektene vil svinge i takt med lønnsomheten i næringen, men det vil være staten, og ikke kommunesektoren, som må bære denne risikoen. Staten er bedre rustet til å håndtere slike svingninger i skatteinntekter enn kommunesektoren”, heter det.

Utvalgets flertall foreslår samtidig at markeds- og forskningsavgiften (som i dag går til Sjømatrådet og FHF) samt eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø avvikles.

I sin presentasjon viser til slutt utvalgets leder Ulltveit-Moe til norsk olje- og gasshistorie og trekker en tydelig linje til havbruksutvalgets konklusjoner.

NOU 2019:18 “Skattlegging av havbruksvirksomhet” overleveres finansminister Siv Jensen mandag 4. november av utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe (t.h.). (Foto: Therese Tande)

 

– Norge er verdens største produsent av atlantisk laks. Derfor er det viktig at myndighetene legger til rette for en bærekraftig, levedyktig og lønnsom havbruksnæring, sa finansminister Siv Jensen under dagens pressekonferanse  i Finansdepartementet.

 

Et skrivebordsdokuement

Like etter fremleggelsen sendte Sjømat Norge ut en pressemelding der de kalte rapporten et Skriveborddokument.

Sjømat Norge frykter ikke den politiske behandlingen av forslaget om å innføre en statlig grunnrenteskatt. Flertallsforslagene ligger langt unna den realpolitiske virkeligheten, og er et skrivebordsarbeid som snarest må legges bort mener Geir Ove Ystmark.  I vår avviste landsmøtene til Høyre, KrF, Venstre, Sp og FrP at det er aktuelt med en statlig grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Ap var på sin side kritisk til mandat og innretning. I utvalget slår representantene fra LO, KS og NHO samstemt fast at de også er sterkt mot en slik skatteform.