Siden Sist

Det viktigste som har skjedd i norsk sjømatnæring den siste tiden.

18. januar 2019

Champis i siden for krill, miljø og eksportfinansering!

Krillfartøyet «Antarctic Endurance» døpes fra kaia i Ålesund fredag 18. januar.

I februar 2017 kom meldingen om at Aker Biomarine hadde inngått en avtale med VARD om å bygge et nytt spesialfartøy for fangst av krill. Fartøyet skulle være energieffektivt i drift og inneholde et moderne bioraffineri for prosessering av krillråvarer i Antarktis. Kontraktsummen var på 1 milliard kroner og nyheten om prosjektet ble også sluppet som et direkte resultat av regjeringens nye eksportfinanseringsordning. Kontrakten hadde nemlig et finansieringsforbehold der Aker BioMarine ville søke finansiering gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), noe krillselskapet også gjorde.

– Dette er den største enkeltkontrakten Vard har hatt på et fiskeri-fartøy noensinne og vi er svært glad for at vi har inngått en byggeavtale med dem. Det vil også bidra til å sikre norske arbeidsplasser fremover, sa konserndirektør for produksjon, Webjørn Eikrem i Aker BioMarine i en pressemelding den gangen.

Etter avtalen skulle fartøyet stå ferdig til å gå i Antarktis fra våren 2019.

Det nye krillfartøyet på 130 meter er utrustet med det siste og beste innen miljøvennlig teknologi. Alle tegninger og spesifikasjoner er utarbeidet i samarbeid mellom fiskere fra Aker BioMarine og ingeniører fra Vard-gruppen. Fartøyet er et «state of the art»; verdens første krillbåt som er bygget som en krillbåt fra bunne. Tidligere fartøy av denne typen har alle vært ombyggingsprosjekter fra trålere eller andre skip.

Kjell Inge Røkke og Aker-systemet var tidlig ute med fangst av krill. I dag er norske Aker BioMarine verdensledende med tre kvoter og fire krillfartøy, inklusive dette nye. Ellers har Sør-Korea (3 fartøy), Kina (4 fartøy), Chile (2 fartøy) og Ukraina (1 fartøy) tillatelse til å drive kommersiell fangst av krill.

17. januar 2019

Stø kurs i fiskeripolitikken

Partiene Høyre, FrP, Venstre og KrF blir historiske med den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985.

Flertallsregjeringen bygger på en ny politisk plattform, utarbeidet på Granavolden i Oppland. Forhandlingene startet 2. januar og pågikk på overtid frem til onsdag 16. januar.

I fiskeri- og havbrukspolitikken står mye som før, med noen viktige avklaringen. Norges Fiskarlag, Fiskebåt og Sjømat Norge uttaler seg positivt. Stø kurs, arbeidsplasser og markedsarbeid er bare noen av nøkkelordene.

Den nye regjeringsplattformen ligger på Statsministerens kontor sine nettsider. Vi gjengir avsnittet som omhandler fiskeri- og havbrukspolitikken.

Fiskeri og havbruk i Granavolden-plattformen (2019-2021)

Fiskeri- og havbruksnæringene er blant de viktigste fremtidsnæringene for Norge. En bærekraftig vekst innen disse sektorene vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet. Regjeringen vil videreføre arbeidet med stabile og gode rammevilkår som bidrar til bærekraftig vekst og sikrer viktige miljø- og naturverdier.

Vekstpotensialet i disse næringene er betydelig, og potensialet kan utløses gjennom bærekraftig organisering og åpne handelsmarkeder. Regjeringen vil derfor føre en politikk som stimulerer til økt handel og markedsadgang.

Ressursene i havet vil bli en sentral del av den nye bioøkonomien og regjeringen vil derfor fremme en bærekraftig vekst i sektoren.

Fiskeri
Våre felles fiskeriressurser er en evigvarende ressurs som kan bidra til vekst og verdiskaping i hele landet, forutsatt en ansvarlig forvaltning. Regjeringen vil derfor basere sitt uttak av havressursene på faglige råd, og bekjempe ulovlig fiske. Det er fortsatt behov for aktiv forvaltning av store sjøpattedyr. Forskning og kunnskapsutvikling er viktig for å øke mulighetene for å beskatte arter som i dag ikke utnyttes kommersielt. Regjeringen vil hindre unødvendig regulering av flåten og modernisere kvoteordningen.

Regjeringen vil:

  • —  Styrke Norge som sjømatnasjon og sikre god markedsadgang for norske produkter.
  • —  Legge til rette for en bærekraftig fiskerinæring som også skal være lønnsom og innovativ.
  • — Vurdere nye tiltak som kan bidra til rekruttering og utvikling i næringen.
  • — Sikre optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestandene.
  • — At årlige totalkvoter fastsettes basert på faglige råd.
  • — Gi strukturendringsmuligheter for fartøy over 11 meter, og vurdere strukturering under 11 meter.
  • — Legge frem en ny stortingsmelding om pliktsystemet.
  • — Legge frem en stortingsmelding om kvotesystemet basert på Eidesen-utvalgets utredning.
  • — Trappe opp kampen mot ulovlig fiske.
  • — Arbeide for at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.
  • — Øke den nasjonale satsingen på forskning innenfor hvitfisknæringen, blant annet på fangstmetoder, bearbeiding, levendelagring, logistikk og markedsføring.

Havbruk
Havbruksnæringen er en av fremtidens næringer i Norge. Regjeringen vil gjøre havbruksnæringen mer konkurransedyktig og allsidig gjennom nyskaping, produktutvikling og satsing på eksportfremmende tiltak. Havbruksnæringen har fortsatt et stort vekstpotensial, men det er en forutsetning at videre vekst i næringen er bærekraftig.

Ny teknologi gjør at næringen i fremtiden vil kunne drive på andre lokaliteter og med mindre risiko for rømming enn i dag. Samtidig må næringen fortsette sitt arbeid for å redusere sykdom og risiko for rømming.

Regjeringen vil:

  • — Legge til rette for bærekraftig vekst gjennom praktisering av trafikklysordningen.
  • — Forenkle reglene for etablering av offshore havbruk.
  • — Stimulere kommunene til å stille lokaliteter til rådighet for næringen gjennom bruk av havbruksfond.
  • — Øke satsingen på forskning, innovasjon og teknologiutvikling.
  • — Bruke utviklingstillatelser til å utvikle nye og bedre løsninger for havbruk og sjømatnæringen.
  • — Stille strenge miljøkrav til havbruksnæringen.
  • — Samarbeide med næringen for å bekjempe lakselus og rømming.
Grønn+gul blir blå! Med flertallsregjering blir det også blått flertall på Stortinget.  (Foto: Therese Tande)

 

15. januar 2019

Ervik Havfiske Årets navn

Prisen «Årets navn i sjømatnæringen» overrekkes på Sjømatdagene på Hell utenfor Trondheim og går til Ervik Havfiske AS.

15. januar 2019

Mot hard brexit?

Brexit-avtalen som statsminister Therese May (konservative) har forhandlet frem med EU blir stemt ned i Parlamentet med 432 mot 202 stemmer. Hun har tre dager til å legge frem en plan B, så fremst ikke regjeringen hun leder blir felt onsdag (16.jan).

Like etter at tapet var et faktum fremmet opposisjonsleder Jeremy Corbyn (Labour) mistillitsforslag mot statsministeren med ordene «La valgkampen begynne!».

Mistillitsforslaget tas opp til diskusjon onsdag 16. januar. 

11. januar 2019

Kveite og Klippfisk er Årets sjømat!

Finalen i Det Norske Måltid går av stabelen der vinnerene i 12 ulike kategorier trekkes og kan smykke seg med produsent av Norges beste matprodukter og/eller råvarer i 2018.

I 2018 ble 36 produkter nominert til finalen i Det Norske Måltid. Små og store produsenter konkurrerer i samme kategorer, og erfarne dommere vurderer med et felles mål – å finne den beste kvaliteten. I årets konkurranse har seks uavhengige fagjuryer smakt seg frem til finalistene i Stavanger, Seljord, Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen.

Av 12 mulige vinnerkategorier er to sjømatrelaterte. I de åpne klassene nådde ikke sjømatsektoren opp.

Vinneren av «Årets sjømat naturell» er Sterling kveitefilet med skinn fra Sterling White Halibut
Juryens begrunnelse:
Årets vinnerprodukt har et flott utseende og kjøttet er fast. Fisken lukter rent, finstemt og friskt, og smaken er delikat og elegant. Munnfølelsen er saftig. Dette er et premium produkt av høy kvalitet, som speiler arbeidet til en kvalitetsbevisst produsent. Dette er et vinnerprodukt å være stolt av!

Vinneren av «Årets sjømat foredlet» er Carpaccio Loins Extra fra Dybvik Klippfisk
Juryens begrunnelse:
Årets vinner er et produkt med tydelig stedlig tilhørighet. Produktet speiler lange norske tradisjoner. Produktet er laget av norske råvarer av høy kvalitet, som er nennsomt videreforedlet. Vinneren kommer i en praktisk forbrukerpakning med tydelig profil og god informasjon. Dommerne sier at vinneren er et flott og delikat produkt med perfekt munnfølelse. Produktet lukter rent og godt, og har en rik og balansert smak. Ettersmaken er lang.

Vinneren av «Årers sjømat Foredlet» 2018 (Foto: Johan Dybvik/dybvik.no)

Det Norske Måltid skal løfte frem norske mat- og drikkeprodusenter og være en pådriver for norsk, mangfoldig og bærekraftig matproduksjon. I løpet av 11 år har mer enn 1200 produkter blitt vurdert av kompetente jurymedlemmer. Tilsammen har det gitt 236 finalister.

10. januar 2019

Nesvik lover tresifret!

Årets Ombordfryst-konferanse i Ålesund fant sted etter at det var klart at den norske sjømateksporten endte på 99 milliarder i 2018. Og begynte med Nordeas Finn-Arne Egeness, som viste hvordan kronekursen og andre faktorer kunne gjøre det umulig å bryte 100-grensen med det første.

En offensiv fiskeriminister på hjemmebane lot seg ikke stoppe av dette og tok personlig ansvar for å bryte den magiske grensen. Og benyttet følgelig anledningen til å legge ekstra press på deltagerne i regjeringsforhandlingene på Hadeland. Uten å overraske markerte Harald Tom Nesvik videre at vi trenger hele den norske fiskeflåten med all sin variasjon i redskapsbruk og størrelse for at vi skal nå slike mål.

Og jeg aksepterer ikke debatten om at vi skal ta fra havfiskeflåten for å overføre til andre grupper. Det kommer ikke «på frågan»! Vi trenger alle! Jeg vil ikke akseptere omfordeling mellom flåtegruppene. Nå må vi sørge for at vi har en stabilitet som går over år og at vi er trygge på at når vi investerer, så er ikke alt endret om litt, sa Frp-statsråden.

Ellers var årets  Ombordfryst preget av en vilje til å favne det hele; fra innovasjoner på kjøl og på land til markedsmuligheter ute, ikke minst i Tyskland.

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik i kjent stil og på hjemmebane i Ålesund under Ombordfryst 2019. (Foto: Hans Morten Sundnes)

9. januar 2019

Verdens første rognkjeks-avl

Aqua Gen og Namdal Rensefisk åpner verdens første avlsanlegg for rognkjeks i Flatanger.

– Her skal vi lage krysninger av ulike rognkjeks og rognkail. Vi skal undersøke hvordan avkommet deres gjør det i smittetester, sjekke hvor godt de tåler ulike temperaturer og se hvor gode lusespisere de er. De beste individene skal vokse opp og bli mødre og fedre til nye rognkjeksgenerasjoner, sier Nina Santi i AquaGen.

Namdal Rensefisk AS står for utbygginga av det nye stamfiskanlegget. Selskapet eies av havbruksbedriftene Bjørøya, Marine Harvest, Midt-Norsk Havbruk, Emilsen Fisk og Nova Sea samt rogn-produsenten AquaGen.

Namdal Rensefisk ble etablert i 2010, fikk tillatelse til produksjon av rognkjeks i 2012 og startet bygging av et landbasert anlegg i februar 2015. I første byggetrinn ble det investert gode 60 millioner kroner. Byggetrinn to startet alt før anlegget var ferdig, og nå er byggetrinn tre med avlsstasjonen ferdig. Totalt har eierne investert 200 millioner kroner i anlegget som produserer 2 millioner rognkjeks årlig og nå i tillegg skal drive avlsarbeid. Avls- og stamfiskanlegget alene har kostet 80 millioner kroner.

Styreleder Frode Blakstad i Namdal Rensefisk sto for den offisielle åpningen, ved å trekke en presenning av et kar med rognkjeks.

Frode Blakstad er styreleder i Namdal Rensefisk og sto for den offisielle åpningen. (Foto: Ove Magne Ribsskog, Flatangernytt.no)

– Eierne har et sterkt fokus på fiskehelse, og ønsker å redusere problemene knyttet til lus. Nå blir de snart i stand til å produsere rognkjeks med unike egenskaper basert på avlsmessig framgang, sa Blakstad.

– Vi hadde ikke fått til dette uten AquaGen på laget, sa Per Anton Løfsnæs i Bjørøya, som også er mannen bak Namdal Rensefisk og daglig leder. Nå har han allerede begynt å tenke på oppdrett av berggylt. Foreløpig er dette på et tidlig stadium, men Namdal Rensefisk søker etter en prosjektleder som kan lede oppstarten.

Namdal Rensefisk AS hadde sitt første fulle driftsår i 2017. Dette året omsatte selskapet for 65,6 mill.kroner med et resultat før skatt på 30 mill. kroner. EK-andel var 15,9%. Antall ansatte var 22.

Namdal Rensefisk og AquaGen starter nå verdens første avlsstasjon for rognkjeks. Fra venstre: Seniorforsker Tim Knutsen i AquaGen, daglig leder Per Anton Løfsnæs i Namdal Rensefisk, produksjonsbiolog Nina Iversen i Namdal Rensefisk, daglig leder Nina Santi i AquaGen og teknisk leder Geir-Tore Olsen i Namdal Rensefisk. (Foto: Ove Magne Ribsskog)

8. januar 2019

Bergen tingrett gir Hav Line medhold

«Retten mener at det er mest sannsynlig at Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften § 17 i vedtak av 5. november 2018 er riktig, og at omgjøringsvedtaket til NFD av 3. desember 2018 er uriktig. En konsekvens av dette er at Hav Line er i samme situasjon som før NFD’s vedtak ble fattet. Retten legger derfor til grunn at Hav Line kan transportere usortert fisk til Danmark», skriver tingretten.

I tillegg får Hav Line dekket sakskostnader i forbindelse med saken.

Les mer om Norwegian Gannet og / eller vår store artikkel om hvordan sjømat blir transport ut av landet.

(Du må lage profil for å lese artikler på NorskFisk.no. Vi tilbyr gratis prøvetid uten binding. Les mer om abonnement her)

Dette er saken:

Hav Line-konseptet ble først stoppet av Mattilsynet region Sør og Vest i slutten av september med begrunnelse i § 17.Sortering, feilretting og bruk til ulike formål. Hav Line påklagde vedtaket, og fikk innvilget dispensasjon fra Mattilsynets hovedkontor i begynnelsen av november. I desember overkjørte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet v/ fiskeriminister Harald Tom Nesvik (FrP) Mattilsynets dispensasjon. Dette ble påklaget av Hav Line, som fredag 4. januar altså fikk beskjed om at klagen ikke førte frem.  Hav Line gikk til Bergen tingrett for å få en midlertidig forføyning.

– Kort oppsummert har NFD tolket Kvalitetsforskriften § 17 i strid med matloven og formålet med denne, skriver retten 8. januar. 

«Norwegian Gannet» er 94 meter lang og 18 meter bred. Båten er utrustet med 14 sløyemaskiner som hver kan sløye 25 fisk i minut­tet. Den har syv dekk, ti RSV-tanker og en marsjfart på 18 knop. Ordet «Gannet» betyr havsule. Båten eies av Hav Line Gruppen, som igjen eies av familiene Sekkingstad og Haugland med 50 prosent hver.

Hva er kvalitetsforskriften?

Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, Kvalitetsforskriften, skal fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet. Forskriften gjelder fisk og fiskevarer som skal omsettes til humant konsum, og omfatter alle ledd i produksjonskjeden, fra og med fangst og oppdrett til og med omsetning til forbruker.

I § 17.Sortering, feilretting og bruk til ulike formål står det:

Oppdrettet fisk skal sorteres slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum.

Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum.

Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».

7. januar 2019

Vil doble arbeidsplasser og verdiskaping

Norsk sjømatnæring hadde i 2018 en verdiskaping på 99milliarder kroner og sysselsatte om lag 58.000 arbeidstakere. Nå vil LO og Sjømat Norge doble verdiskaping og arbeidsplasser innen 2030 gjennom en målrettet satsing på fiskeri, havbruk og sjømatindustri.

Mandag 7.januar overleverte de to et næringspolitisk notat til fiskeriminister Harald Tom Nesvik i dag. Notatet er utarbeidet av LO, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Fellesforbundet, Industri Energi, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Det Norsk Maskinistforbund og Sjømat Norge i fellesskap.

– Det er i dag 30.000 arbeidsplasser i utlandet som er basert på foredling av norsk råstoff.  Langt mer av denne bearbeidingen må i fremtiden skje i Norge. Det vil blant annet kreve bedre markedsadgang for bearbeidede sjømatprodukter til EU og at norsk fiskeindustri sikres forutsigbar råstofftilgang og gode rammevilkår, sier LO-sekretær Terje Olsson.

Arbeidstaker- og arbeidsgiversiden vil ha en offensiv satsing på bioøkonomi i havet. Høsting av nye arter, bedre utnyttelse av råstoff og biprodukter, dyrking av tang og tare til havs og mikroalger på land. Dette vil bidra til økt matproduksjon, mer fôrråvarer, samt nye marine produkter innenfor helse, kosmetikk, ernæring og energi. Dette vil gi økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i Norge.

LO og Sjømat Norge er også opptatt av at havbruksnæringen skal ha stabile rammevilkår og muligheter for bærekraftig vekst. Langsiktige og forutsigbare rammevilkår er nødvendig for å ta langsiktige investeringer, sikre bærekraft og videreutvikle den norske havbruksklyngen.

– Norge er en global stormakt innenfor sjømat og har alle muligheter for styrke denne posisjonen gjennom forskning, innovasjon og kompetanseutvikling. Dette krever et blått taktskifte, et tett samspill mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette næringspolitiske notatet peker på noen viktige forutsetninger for at vi skal lykkes, understreker Geir Ove Ystmark.

7. januar 2019

Rekordår med 99 mrd. kroner

Sjømatrådet slipper eksporttallene for 2018.

Norge eksportere 2,7 millioner tonn sjømat for rekordhøye 99 milliarder kroner i 2018.

Det er en volumøkning på 4 prosent og en verdiøkning på 5 prosent, eller 4,6 milliarder kroner mer enn i 2017. Dette tilsvarer 37 millioner måltider sjømat hver dag hele året, eller 25 700 måltider per minutt.

I løpet av de siste 10 årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 prosent.

Norges Sjømatråd feirer nytt år med å gå gjennom det gamle og se nærmere på forventningene for det nye. 130 stilte på Sjømatrådets årstallskonferanse «Sjømatnasjonen Norge» i Oslo mandag 7. januar 2019 Foto: Therese Tande

Forholdet mellom havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg fra 2017. Verdien av havbruk utgjør 72 prosent, mens volumet utgjør 40,5 prosent av den totale sjømateksporten for 2018.

Norge har eksportert 1,1 million tonn oppdrettsfisk til en verdi av 71 milliarder kroner i 2018. Volumet har økt med 5 prosent, mens verdien har økt med 3,4 milliarder kroner eller 5 prosent fra 2017.

Verdien av sjømateksporten fra fiskeri utgjør 28 prosent, mens volumet utgjør 59,5 prosent. Norge eksporterte 1,6 millioner tonn fisk og skalldyr til en verdi av 28 milliarder kroner i 2018. Det er en økning på 2 prosent i volum, mens verdien økte med 1,2 milliarder kroner eller 4 prosent fra 2017.

– Mens verdien av eksporten har økt med 60 prosent de siste fem årene, har volumet økt med knapt 10 prosent. Større volumvekst er derfor sterkt ønskelig for å utvikle næringen videre. Målet vårt er at næringen skal fortsette å vokse, og som sjømatminister jobber jeg for dette hver eneste dag, sier Harald Tom Nesvik.

Les månedens intervju med fiskeriministeren her

4. januar 2019

Remøys Rimfrost vant mot Aker

Krillselskapet Rimfrost AS får fullt medhold i dommen som blir avsagt i Søre Sunnmøre tingrett der det også heter at Aker BioMarine har tapt på alle punkter.

I tillegg dømmes Aker til å erstatte Rimfrosts sakskostnader på 2,3 millioner kroner.

Striden mellom de to selskapene gjelder den patentbeskyttede teknologien på krilltråleren Juvel, som ble tvangssolgt da Emerald Fisheries gikk konkurs. Rimfrost eide krillrederiet og mener de også eide patentene. Aker-selskapet mener på sin side at patentene fulgte med på tvangssalget i mai 2017.

Advokat Ronny Lund fra Advokatfirmaet Wiersholm, som er Rimfrosts prosessfullmektig, sier i en pressemelding at de er svært tilfredse med tingrettens dom. – Den fremstår som grundig og solid fundert. Vi merker oss at retten ikke har vært i tvil om resultatet, sier han. 

Hovedeier Stig Remøy i Rimfrost er tilfreds, men ikke overrasket over dommen i saken.

– Dommen er i tråd med det vi har forventet. Samtidig reagerer jeg med oppgitthet over Aker BioMarines mange forsøk på å stoppe en konkurrent med dårlig funderte rettssaker. På tross av Akers mange forsøk på å stoppe oss både i retten og på andre arenaer, er Rimfrost et sterkt selskap i vekst, sier Remøy.

Dommen er den siste i en lang rekke både i USA og i Norge der Rimfrost har fått medhold.

Aker Biomarine melder samme dag at de vurderer å anke dommen.

Reder Stig Remøy  (Foto: Rimfrost/NTB)

 

1. januar 2019

FHF skifter navn og blir AS

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) dropper fond og blir finansiering. Det nye navnet er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinanisering. FHF omdannes også til et aksjeselskap, der Nærings- og fiskeridepartementet er ene-eier og generalforsamling.

«Endringene kan synes små, men de har betydning for næringens eierskap til FHF», heter det i en pressemelding fra FHF.

«AS-modellen gjør at FHFs styre, som består av representanter fra næringen, er fullt ansvarlig for virksomheten og dens prioriteringer mens departementet er generalforsamling. Det er en klar avgrensning av departementets rolle og en styrking av næringens eierskap til FHF. Navnejusteringen signaliserer at FHF ikke skal bygge opp fond, men at inntekten fortløpende skal settes i arbeid gjennom konkrete FoU-prosjekter som er til nytte for næringen.»

28. desember 2018

«Northguider» grunnstøtter

Tråleren «Northguider» til rederiet Opilio AS grunnstøter på Svalbard. Mannskapet på 14 blir evakuert ved hjelp av helikopter, ingen skadet.

Kystverket fører tilsyn med skipseiers tiltak på havaristen, og samarbeider tett med rederiet som eier båten, innleid bergingsselskap og sysselmannen på Svalbard om bergingsoperasjonen. 

Manglende akutt beredskap i nordområdene og ved Svalbard blir igjen aktualisert, og flere kritiserer dagens situasjon, også på Stortinget.

Skipseier Opilio AS leier etter pålegg fra Kystverket inn bergingsselskapet Ardent Global til å berge skipet. Sjøforsvaret ved KV Svalbard bistår i operasjonen på vegne av Kystverket, og ankom havaristedet først torsdag 3. januar, én uke etter grunnstøtingen. KV Svalbard er spesialbygd for operasjoner i arktiske farvann, og har mannskap med lang erfaring fra området rundt Svalbard.

«Northguider» står på grunn i fjæra litt sør for Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard. Det er ca. 300.000 liter diesel ombord med fare for akutt forurensing. Foto: Kystverket / Kystvakten

26. desember 2018

Japan gjenopptar kommersiell hvalfangst

Japan kunngjør at landet trekker seg fra Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC og gjenopptar kommersiell hvalfangst.

– Vi har besluttet å trekke oss fra den internasjonale hvalfangstkommisjonen for å gjenoppta kommersiell hvalfangst i juli neste år, sier talsperson for Japans myndigheter, Yoshihide Suga.

Fangsten vil være begrenset til Japans territorialfarvann og eksklusive økonomiske soner. Japan vil ikke jakte hval i Antarktis eller på den sørlige halvkule.

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC har siden 1986 forbudt kommersiell hvalfangst. Norge og Island er de eneste landene som har reservert seg mot forbudet. Japan har gjennom sitt medlemskap i IWC hatt anledning til hvalfangst til forskningsformål i Antarktis. Tidligere i år ba Japan IWC om tillatelse til å gjenoppta kommersiell hvalfangst, men ble altså nedstemt. Uten medlemskap i IWC vil den Japanske forskningsfangsten opphøre.

Japan trekker seg offisielt fra IWC 30.juni 2019.

13. desember 2018

Fiskeriavtale med EU

Norge og EU blir enige om en fiskeriavtale for 2019. Den har en verdi på rundt åtte milliarder kroner. Avtalen innebærer en rekke kvoter for Norge i Nordsjøen, og innebærer også bytte av fiskekvoter.

8. desember 2018

Herøyreder Sigurd Teige overtar «Haugagut» fra Austevoll

Gjennom rederiet Teigebris AS og investeringsselskapet Sansibar AS har herøyreder, Sigurd Teige, inngått avtale med Drønen Havfiske om overtakelse av Haugagut AS og ringnotsnurperen MS «Haugagut» m/kvoter.

«Haugagut» er en av de nyeste fartøyene i den norske flåten og ble bygget ved Karstensens Skibsverft til Drønen Havfiske AS i 2015. Fartøyet måler 69.95x 15 meter og har en RSW kapasitet på 2075 m3.

«Haugagut» vil etter overtakelsen 18. desember få det nye navnet «Leikvin». Sigurd Teiges Teigebris AS har i tillegg fartøyet «Sjøbris» som innehar ringnot- og kolmulekonsesjon.

De to fartøyene skal etter planen drives som før, fra Herøy og Austevoll.

5. desember 2018

Åpnet port inn til bærekraftsviten

«Hvordan påvirker norsk havbruk miljø, økonomi og samfunn? På denne nettsiden finner du fakta om miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft i norsk havbruk. Det er ikke gitt en vurdering om havbruksnæringen er bærekraftig eller ikke.»

Det enkle, men store spørsmålet og de to påfølgende setningene utgjør forsiden på den nye bærekraftportalen for den norske havbruksnæringen. Nettportalen ble lansert i etterkant av Tekmar-konferansen i Trondheim 5. desember.

Fra venstre: Ulf Winther, Sintef, Roy Robertsen Nofima, Kine Mari Karlsen, Nofima, Eirik Mikkelsen, Nofima, Eivind Rinde BarentsWatch. (Foto: HMS)

Den billedløse siden med den nøkterne teksten signaliserer at dette skal være en vei inn til informasjon man kan ha tillitt til og ikke bearbeidet skryt. Nofimas seniorforsker Kine Karlsen var den som gjorde det første offisielle klikket inn på siden. SINTEF Ocean har også vært sentral i utviklingen, mens det er Barentswatch som vil drifte, og veien inn til bærekraftsinformasjonen går også gjennom Barentswatch.no.

— Fokuset er nasjonalt, og målgruppen er alle som er interessert i havbruksnæringen på godt og vondt, sier Karlsen før hun tok tilhørerne i Trondheim med på tur videre innover portalen.

Innholdet er naturlig nok harmonert med bærekraftsmålene i FN, og man gjenkjenner også fort tredelingen av bærekraftsbegrepet; miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.

De tre neste spørsmålene på den nye siden er nettopp: Hvordan påvirker havbruksnæringen miljøet? Hvordan er produksjonen og økonomien i havbruksnæringen?Hvordan påvirker havbruksnæringen samfunnsutvikling og sosiale forhold?

Under disse spørsmålene er det henholdsvis åtte, seks og seks faktarike klikkpunkter. Karlsen klikker litt videre, inn på rømming under miljø og sysselsetting under samfunn. Vi får opp søyler som viser rømmingstall i ulike år, og ser også hvordan det er mulig å finne frem til bestemte hendelser.

— Informasjonen skal være tilgjengelig, og den skal være transparent: Brukerne skal lett finne ut av hvor den kommer fra, sier Nofima-forskeren. Datakilden per i dag erBrønnøysundregistrene, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, SINTEF, Kontali, Nofima, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Debio,ASC og GLOBAL G.A.P. Til prosjektet hører en styringsgruppe med flere renommerte akademikere med kjennskap til næringen, én representant for Bellona og en fra INPAD. Styringsgruppen består av fire personer fra Lerøy Seafood Group, Marine Harvest, SalMar og Cermaq. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, som også har løyvd penger til et oppfølgingsprosjekt.

— Det kan virke som om enkelte som engasjerer seg for miljøspørsmål har skepsis til alle personer og institusjoner som har befatning med havbruksnæringen. Kan det være et problem med tanke på tilliten til den nye portalen?

— Dette dreier seg jo om tilgjengeliggjøring av forskning og eksisterende data. Stikkordet er åpenhet, og det gjøres ikke forsøk på å vurdere det som legges ut. Å gi en helhetlig vurdering av om den norske havbruksnæringen er bærekraftig eller ikke, har vi uansett ikke forutsetninger for å gjøre i dag, sier seniorforsker Eirik Mikkelsen i Nofima. Nå ønsker portalutviklerne innspill til nye punkter og andre forslag som kan gjøre den bedre. Ett som kom opp under lanseringen var ønsket om å få med kart i ulike deler av portalen.

 Gå til portalen her  barentswatch.no/havbruk

5. desember 2018

Agnar Lyngs Babord Group

Agnar Lyng samler alle sine sjømatrelaterte aktiviteter, herunder Supreme Seafood, Stadyard og tidligere Torbas i nye Babord Group AS.

 

 

 

3. desember 2018

Per Grieg jr. årets vekstskaper

(Foto: EY)

Styreleder for Grieg Seafood ASA, Per Grieg jr., blir kåret til årets vekstskaper i Norge av det globale konsulent- og revisjonsselskapet EY.

Juryens begrunnelse:

«Gjennom gode strategiske beslutninger, risikovillighet og utholdenhet har vinneren evnet å skape en betydelig aktør i et internasjonalt marked. Virksomheten har vist god evne til innovasjon, og vekstskaperen er med sitt samfunnsansvar en pådriver i sin bransje. Virksomheten er en betydelig bidragsyter til en rekke veldedige formål.»

Vinner i Kategori Industri og vinner av EY Entrepreneur Of The Year: Per Grieg jr., Grieg Seafood (Bergen)
Per Grieg jr. er sivilingeniør i marinteknikk fra NTNU, og har en MBA fra INSEAD. Han arbeidet som forsker ved Marintek, (SINTEF i Trondheim), og som skipsmegler i London, før han i 1987 flyttet med familien til Bergen og overtok ledelsen av skipsmeglerfirmaet Joachim Grieg & Co. I 1992 etablerte han selskapet Grieg Norwegian Salmon, som ble til Grieg Seafood. Virksomheten har hatt en kraftfull vekst og står i dag som hoveddriveren i familiekonsernet Grieg Gruppen. Mange gode strategiske beslutninger har dannet grunnlaget for at virksomheten i dag er det 8. største oppdrettsselskapet i verden. Gruppen har bestemt å gi 25 % av overskuddet til veldedige formål. Hovedfokuset i deres bistand går til å støtte og utdanne unge mennesker globalt.
Siden starten har Per selv initiert og styrt en rekke oppkjøp og fusjoner, samt børsnoteringen som ble et viktig skille i selskapets historie. Produksjonsanlegg for oppdrettslaks er etablert i regionene Rogaland, Finnmark, Shetland og Canada. Målet er å ekspandere ytterligere, særlig internasjonalt. Per er i dag styreleder i virksomheten, og også styreleder i Grieg Shipbrokers. Han sitter også i Global Salmon Initiative, hvor han inntil nylig var styreleder. Privat er han involvert i oppdrett- og teknologiselskaper, samtidig som han investerer i selskap innen sjømat- og teknologi-bransjen.

(Foto: Grieg Seafood)

29. november 2018

Service, teknologi og rammevilkår

Sjømat Norge arrangerer Teknologi- og servicekonferansen på Scandic Nidelven i Trondheim med litt over 100 i salen.
Fokus er på fremtidens sjømatnæring, bærekraft, utfordringer man kan møte på ute i verden, korrupsjon, økonomiske- og politiske rammevilkår her hjemme og ikke minst, hvordan oppnå teknologisk utvikling og innovasjon i samspill. Fiskeriministeren åpner ballet og deltar store deler av dagen.

Sertifiseringsordninger, konsesjons- og skattesystemer er blant hovedtemaene som diskuteres.

Ove Løfsnes i AQS AS forteller om da foreldrene startet fiskeoppdrett i sjø, forløperen til dagens Bjørøya AS. «Mye har skjedd siden den gang, men ingen innovasjon kan sammenlignes med det de fikk til den gang. Ideen om å bygge not i sjø og avle frem oppdrettslaks var like banebrytende som etableringen av jordbruket».

Øyvind Andre Haram i Sjømat Norge styrte debatten og innledet med havbruksnæringens ufortjente omdømme i Norge; «I media og i det offentlige ordskiftet snakker man om oppdrettsnæringen som en «ny næring», det til tross for at den ble startet alt på 60-tallet og regulert fra 1973. Oljeeventyret som startet i 1969 blir motsatt omtalt som «Lykkeland». Hva kommer det av?»

 

Aps havbrukspolitiske talskvinne, Ruth Grung og Høyres næringspolitiske talsperson, Tom-Christer Nilsen er medlemmer av Næringskomiteen på Stortinget og var skjønt enige om at sjømatnæringen fortjener noe ganske annet enn et dårlig rykte.

«Vi forsøker å nå ut med alt det positive vi vet om havbruksnæringen, men opplever at media gir alt for mye plass til skeptikere uten kunnskap. Det gjør at folk blir usikre på hva som er sant. Lerøy vant nettopp en høythengende næringspris, men blir knapt nevnt», sa Aps Ruth Grung.

Høyres, Tom-Christer Nilsen, nikket anerkjennende:

«Det sjømatnæringen allerede har oppnådd vil i andre bransjer omtales som «et grønt skifte». Det er ironisk når vi vet at andre bransjer ville fått positiv anerkjennelse om de hadde nærmet seg samme måltall som denne bransjen. De ville fått støtte av Enova. Havbruk derimot får pepper og forslag om skattepåslag.»

Han oppfordret salen til å delta i nettdebattene. «Jeg forsøker å delta i debattene i kommentarfeltene, rett og slett for å hindre inntrykket av den som tier samtykker», sa han.

Å tydeliggjøre betydningen av levende og lønnsomme næringer for at AS Norge skal gå rundt var de begge inne på.

Også konsesjonsordningen ble diskutert, og da særlig utviklingskonsesjoner. Til det hadde Aps Ruth Grung dette å si: «Vi trenger en videreutvikling av konsesjonssystemet. Jeg tror vi vil se langt flere ulike, differensierte type anlegg i fremtiden. Den største utfordringen i dag er å få til en god koordinering mellom de ulike bedriftene i de ulike områdene for å sikre grønt lys, og derigjen vekst».

Tross store og viktige tema var debatten relativt tam og de store skillelinjer kom ikke tydelig frem, såpass at Haram kommenterte Grungs blåe kjolevalg. Men én sak var  de to tydelig uenig i:

«Aps foreløpige positive holdning til å tidsbegrense matfiskkonsesjoner skyldes grunnholdningen om norsk råderett over naturressursene og at vi må få ned prisen på konsesjonene», sa Ruth Grung.

Høyres Tom-Christer Nilsen var på sin side skeptisk; «For å sikre investeringvilje og god drift må vi sikre stabile rammevilkår. Tidsbegrensede konsesjoner vil ødelegge for det».

Dagen ble rundet av med lutefisk og pinnekjøtt og flere taler, deriblant leder i nettverket, Tore Håkon Riple i Marine Construction, som minte alle om hva teknologi- og servicebransjen skal gjøre; «Vi skal servere, servere, service.»

29. november 2018

Vinneren av Marin Student Bootcamp 2018

Vinneren av årets siste Marin Student Bootcamp 2018 kåres under Teknologi- og Servicekonferansen i Trondheim og går til gruppen bak konseptet «BlueEnergy».

Marin student-bootcamp er et rekrutteringstiltak og en metode for å spre kunnskap om og skape interesse for sjømatnæringen gjennom tverrfaglig problemløsning og tett kontakt mellom studenter og marint næringsliv. Les mer om vinneren og programmet på Sett Sjøbein 

29. november 2018

Trafikklys anno 2018: 1 rød, 4 gule, 8 grønne

Nærings- og fiskeridepartementet mottar ny rapport om effekt av lakselus på villfisk. Rapporten vil være viktig når departementet i 2019 skal bestemme hvilke områder av landet som får lov til å øke produksjonen av laks.

Av de 13 produksjonsområdene for lakseoppdrett i sjø er ett område vurdert til å ligge i kategorien med høyest risiko for lakseluspåvirkning på villaks. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens resten av områdene ligger i kategorien lav risiko.

Område 3 havner fremdeles, som i 2017, i kategorien med høyest risiko for lakseluspåvirkning. Ved forrige vurdering var også område 4, Nordhordland – Stadt, i denne kategorien. I år ligger dette området i kategorien “moderat risiko for lakselusindusert villfiskdødelighet”. Imidlertid er det områder som har gått den motsatte veien. Både område 2 (Ryfylke) og 7 (Nord-Trøndelag med Bindal) har gått fra kategorien med lav risiko til moderat risiko sammenlignet med ekspertgrupppens vurdering for 2017.

I alt åtte av 13 områder er i kategorien lav risiko (< 10 % dødelighet) for påvirkning på villaks:

  • Svenskegrensa – Jæren (område 1)
  • Nordmøre – Sør-Trøndelag (område 6)
  • Helgeland – Bodø (område 8)
  • Vestfjorden og Vesterålen (område 9)
  • Andøya – Senja (område 10)
  • Kvaløya – Loppa (område 11)
  • Vest-Finnmark (område 12)
  • Øst-Finnmark (område 13)

Områdene Ryfylke (område 2), Nordhordland til Stadt (område 4), Stadt til Hustavika (område 5) og Nord-Trønderlag med Bindal (område 7) har moderat risiko (10-30 % dødelighet).

Område Karmøy til Sotra (område 3) har høy risiko for påvirkning på villaks (> 30 % dødelighet).

Analysen til ekspertgruppen baserer seg på flere modeller og datasett med ulike styrker og svakheter. Trafikklyssystemet har fått mye kritikk pga usikkerhet knyttet til metode.

 

23. november 2018

Går for Nord-Norges Fiskarlag

Ledelsen i Fiskarlaget Nord og Nordland Fylkes Fiskarlag har gjennomført samtaler for å følge opp begge lagenes årsmøtevedtak om at en skal søke å foreta en sammenslåing til et samlet Nord-Norges Fiskarlag.

21. november 2018

Tromsø kommune gjør vedtak mot oppdrett

Kommunestyret i Tromsø gjør vedtak om at «Tromsø kommune tillater ikke flere oppdrettskonsesjoner og eksisterende konsesjoner forlenges ikke uten at det drives i lukkede anlegg».

Se opptak fra kommunestyremøte, sak 186

12. november 2018

MOWI gjenoppstår

Styret i Marine Harvest ASA melder børsen om navnskifte.

Det nye navnet blir MOWI ASA.

Forslaget skal opp til ekstraordinær generalforsamling 4.desember.

 

 

9. november 2018

Siste nytt fra pelagisk forhandling!

Kyststatene ble onsdag 7. november enige om totalkvoten av kolmule og nvg-sild i 2019. Totalkvoten for kolmule blir 1.143.629 tonn, en liten reduksjon fra inneværende års kvote.  Totalkvoten for nvg-silda blir 588.562 tonn – en økning på nær 154.000 tonn fra årets totalkvote på 435.000 tonn. Utover dette er lite klart hva gjelder våre pelagiske arter. Fordelingen mellom kyststatene er det ikke enighet om, og hva gjelder makrellen er man ikke i mål med noe. Makrellforhandlingene i Irland ble avsluttet torsdag 8. november uten enighet.

– Pr. i dag er vi ikke i mål. Utfordringene for makrellen er knyttet til fastsettelsen av TAC (totalkvote) samt forlengelse av trepartsavtalen (mellom Norge, EU og Færøyene), sier Audun Maråk i Fiskebåt.

Utfordringen slik han ser det er at kyststatene  har brutt ut av tidligere pelagiske avtaler som er inngått.

— Og ettersom flere av statene ikke har klart å holde de avtalene vi tidligere var enige om, blant annet med å sette en vesentlig høyere andel av totalkvoten enn det er rom for, har Norge nå svart med å markere økt eierandel på NVG-silda. I mine øyne har man ikke noe annet valg. Om vi summerer de ulike «kvotene» som kyststatene hevder kommer vi over 100% av totalkvoten på kolmule og sild, men også makrellen. 

— Makrell-anbefalingen fra ICES for 2019 er en stor reduksjon i TAC på hele 61%, men ICES hevder selv at tilrådingen er usikker og HI indikerer i sine noter at det er grunnlag for forvaltningen å sette en kvote på et høyere nivå. Fiskebåt, som er med som passasjerer i den båten myndighetene fører, vektlegger HIs markering som indikerer at en reduksjon på 20% er et fornuftig resultat i den situasjonen vi står overfor i dag. Vi står overfor to valg; 61% eller 20%, sier han.

Partene er enige om å møtes igjen 21. og 22. november. Fortsettelse følger!

Interessert i mer? Les Pelagisk debatt 2018

6. november 2018

Satser 4 mrd. kroner. Nordlaks et steg videre

De første stålplatene til Nordlaks sin nye «Havfarm I» ble i dag kuttet ved verftet CIMC Raffles i Kina. Havfarmen som nå bygges er den første av to som sikret Nordlaks hele 21 utviklingskonsesjoner i september 2017.

«Havfarm 2» ligger foreløpig fortsatt på designbordet til utvikler og leverandør NSK Ship-Design.

De to havfarmene er langt fra det eneste som foregår av investeringsprosjekter i Inge Bergs-univers.

Nylig startet arbeidet med selskapets splitter nye helelektriske brønnbåt ved det tyrkiske verftet, Tersan. Den gamle er solgt til Intership, mens den nye vil overleveres i løpet av 2020.

I disse dager settes også ut den første fisken i nytt settefiskanlegg som etter planen vil være ferdigstilt våren 2019.

I planene ligger også en betydelig utvidelse av slakteri og kaianlegg. Dagens slakteri makser allerede ut kapasiteten på 70-75.000tonn. Med 21 nye konsesjoner på trappene er det helt nødvendig med nye tiltak her.

Totalt snakker vi dermed om investeringer til opp mot 4 mrd.kroner. 

Interessert i mer? Se oppdatert oversikt over norske lakseslakterier eller egen nyhetssak om brønnbåtselskapet Intership.

 

Snorklipping som markerer byggestart for den første Havfarme. Fra venstre: Ove Morten Høyem (Nordlaks), Yan Yongjun (CIMC Raffles), Yu Mingliang (Yantai Maritime Safety Administration), Johann Melsted (DNV GL), Roger Mosand (Nordlaks), Tang Shengtao (CIMC Raffles), Jiang Chunguo (Yantai pilot station), Guo Fuyuan (CIMC Blue) og Wang Peng (CIMC Raffles)

5. november 2018

Dialogmøte om rekedød

Sjømat Norge tar initiativ til et dialogmøte i Tromsø mellom rekenæringen, havbruksnæringen og forskningen. Målet er å dele bekymringer, erfaringer og relevant informasjon om rekebestandene.

Dato er satt til 3. desember.

– Vi har invitert sjømatorganisasjonene med sine utvalgte tillitsvalgte til dialogmøte. Forskningsmiljøer vil også bli invitert. Vi har fått positiv respons, og ser frem til et konstruktivt møte der vi kan diskutere tematikk sameksistens fiskeri og havbruk, utdyper initiativtaker regionsjef Nord i Sjømat Norge, Marit Bærøe til NorskFisk.no.

– Situasjonen rundt reka er hovedtema, men vi vil også snakke om villfisk og øvrig fiskeri i kyst og fjord. Forhåpentligvis kan vi enes om noen felles rammer for forskningsbehov og videre dialog, sier hun videre.

I et debattinnlegg på NordNorskDebatt.no beskriver hun situasjonen:

«Flere steder langs kysten melder rekefiskerne om urovekkende dårlige fangster og reker i dårlig forfatning. Utviklingen er bekymringsfull, og det er viktig at havforskerne og andre fagmiljøer bidrar med mer kunnskap om årsakene. Bare slik kan fiskere og oppdrettere innrette seg på beste måte for å fiske bærekraftige rekebestander.»

 

At reker også kan dø av hydrogenperoksid, vet vi nå. Spørsmålet i dag går på hvordan stoffet fortynnes og reagerer etter at det er kommet i sjø — altså hvor langt unna merdene det kan være skade­lig. Dette og helt sikkert langt flere tema vil tas opp 3. desember.

 

Hørt om reker i oktober: Norge eksporterte 2 200 tonn reker for 119 millioner kroner i oktober. Det er en økning på 145 prosent i volum, mens verdien økte med 48 millioner kroner eller 68 prosent. Sverige og Island er de viktigste markedene for reker i oktober. Hittil i år har Norge eksportert 9 000 tonn reker til en verdi av 686 millioner kroner. Det er en volumøkning på 21 prosent og en verdiøkning på 22 prosent eller 124 millioner kroner. (kilde: Norges sjømatråd, publisert 5.okt 2018).

4. november 2018

Tidenes eksportmåned: 9,9 mrd. sjømatkroner

Oktober 2018 går inn i historiebøkene; Med nær 10 milliarder kroner i eksportinntekter i oktober alene har Norge aldri eksportert sjømat for høyere verdi i en singel måned. Laksen alene sto for 6,5 av dem. Takket være gode priser kombinert med volumvekst ble dermed også oktober tidenes beste laksemåned.

Top 10 for oktober 2018: Alle tall i millioner kroner.

Topp 10 okt 2018  
Laks 6.500
Makrell * 1.100
Klippfisk 500
Ørret 293
Sild 183
Reker 119
Saltfisk 99
Torsk (fersk og fryst) 73
Kongekrabbe 52

Blant månedens»Topp 10″ er makrellen alene om å oppleve volum- og verdinedgang i oktober. Hittil i år har Norge eksportert makrell for 2,4 mrd. kroner totalt. Også bak disse tallene er det 33% nedgang i volum og 21% nedgang i verdi i forhold til 2017.

Interessert i mer? Les siste artikkel i vår serie om sjømatnæringens viktigste eksportarter!  Regnbueørret: opp på pallen som topp 3!

2. november 2018

Flertallsregjering

Flertallet i KrFs ekstraordinære landsmøte stemmer for å bli en del av Solberg-regjeringen. Samtidig melder partileder Hareide at han ikke vil fortsette som leder i KrF.

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad vil lede regjeringsforhandlingene. Med seg skal han ha Erik Lunde fra Oslo og nestleder i partiet Olaug Bollestad.

Grønn+gul blir blå! Med flertallsregjering blir det også blått flertall på Stortinget. Siste uken i oktober var Norge vertskap for Nordisk Råd. Torsken skinte i blått og gult på Eidsvolls plass. (Foto: Therese Tande)

2. november 2018

Ny organisasjonsmodell lagt død

Det gikk som det måtte gå. Etter at årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag stemnte ned den nye organisasjonsmodellen til Norges Fiskarlag, besluttet Landsstyret å legge hele saken død. Sikkert en tung dag for styreleder Kjell Ingebrigtsen og generalsekretær Otto Gregussen.

1. november 2018

Eide Fjordbruk årets Gaselle i Hordaland!

I 2017 ble Knut Frode Eide kåret til «Årets navn» av en samlet norsk sjømatnæring. I dag fikk familieselskapet han har ledet sammen med kona Randi siden 1970-tallet den velfortjente prisen «Årets Gaselle» i Hordaland.

Ny oppdrettskonsesjon og høye laksepriser er hovedforklaringen for den gode veksten. I 2017 var selskapet Norges 12. største havbruksbedrift. Dette året kom også andre generasjon for alvor inn i driften med daglig leder Sondre Eide (f. 1989) og teknisk sjef Erlend Eide (f.1992).

Se vår oversikt over Norges 50 største havbruksbedrifter her

1. november 2018

Anbefaler 1400 tonn i kongekrabbekvote

Havforskningsinstituttet anbefaler en kongekrabbekvote på 1.400 tonn i 2018, mot 1.750 tonn i år . For 2018 valgte Nærings- og fiskeridepartementet å plusse på 500 tonn. Noe lignende kan fort skje til neste år.

29. oktober 2018

Ny rapport: Ferskfiskordningen funker!

Ferskfiskordningen ble innført i 2013 av fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen med hensikt å øke fangstaktiviteten i andre halvår og på den måten sikre hvitfiskindustrien råstoff og økt bearbeidingsgrad.

Ny rapport lagt frem av BDO på oppdrag fra Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe konkluderer med at ordningen er en suksess. Særlig tre forhold trekkes frem:

  1. Sesongen forlenges og gir grunnlag for økt foredling gjennom året;
  2. Økt fangst av andre fiskeslag, som hyse og sei;
  3. Økt aktivitet i lokalsamfunnet som gir virkninger i andre sektorer. Ferskfiskordningen er viktig for kysten.

Rapporten konkluderer videre med at ferskfiskordningen bør forsterkes for å kunne bidra til ytterligere verdiskaping og positive ringvirkninger, herunder bidra til å opprettholde bosetting langs kysten. Det foreslås spesielt å:

  1. konsentrere perioden ordningen gjelder for til andre halvår. I dag fanges store deler av ferskfiskordningen i første halvår;
  2. Styrke eller oppretteholde kvoten som tildeles. Spesielt viktig siden totalkvoten er ventet å bli redusert i kommende år;
  3. øke levendelagring av hvitfisk da det kan være et viktig bidrag til å sikre industrien tilgang på fersk råstoff.

 

27. oktober 2018

Superlørdag i KrF og veien mot 2.nov

52 av 190 delegater skal velges på det som av riksmediene går under navnet «Superlørdag i KrF» når 5 fylkeslag har ekstraordinært møte. Inntil videre har høyre-siden et lite forsprang, men selv om det blir resultatet også etter dagens avstemminger er ikke resultatet gitt. Delegatene står nemlig fritt til å stemme sitt hjerte nærmest på ekstraordinært landsmøte 2.november. Kanskje blir det for tøft å gå til høyre eller venstre at opposisjon – altså status quo – blir værende.

«Superlørdagen» ender med 28 røde og 23 blå.  Fylkesårsmøte i Akershus, Vestfold og Oslo et par dager senere ender med å sende 11 røde og 12 blå, mens Fylkesårsmøte i Østfold avgjør det hele til slutt; Det blir klart at 99 delegater har sagt de vil stemme for at KrF går inn i Solberg-regjeringen, 90 vil stemme for Ap/Sp, mens 1 vil stemme gult, og ingenting annet (altså blankt!). Likevel er ingenting avgjort. De 190 delegatene står fortsatt fritt til å endre mening. Ikke nok med det; under landsmøte 2. november vil hva man stemmer holdes hemmelig.

Om det likevel blir «rødt» flertall har KrF-leder Knut Arild Hareide sammen med Jonas Gahr Støre og øvrige partiledere på den rød-grønne-siden ifølge NRK lagt en plan for et raskt regjeringsskifte.  Blir det blått, som det ser ut til i oppløpet, er det ventet at Hareide går av som partileder, og at nestlederne Ropstad og Bollestad leder KrF inn i en borgelig regjering.

Å bli der man er i dag – i opposisjon – er fortsatt et alternativ.

25. oktober 2018

Pensjonsfondet med blåbok

Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, har i år rettet spesiell oppmerksomhet mot investeringer som kan knyttes til havet og forventninger til selskap som på en aller annen måte har med havet å gjøre.

Under Forskningsrådets Havforskningskonferansen gikk leder for bærekraftsinitiativer i fondet, Wilhelm Mohn, gjennom disse forventningene og synliggjorde samtidig hvordan pensjonsfondets investeringer av i dag virker inn på eller baserer seg på havet i dag.

Statens pensjonsfond utlandet eier for ca. 500 milliarder i til sammen 1000 selskap som er avhengige av, basert på eller påvirker havet.

Dette blir en betydelig videre sirkel enn det man ellers regner innunder sjømatnæringen eller marin næring. I Mohns oversikt er produksjon og salg av plast den største enkeltgruppen – og altså innen virksomheter som påvirker havet. (210 milliarder)

Av selskapsgruppen som faktisk baserer seg på havet, gjør dagligvarehandel mest av seg med investeringer for 124 milliarder. Langt ute i verdikjeden altså.  Man har investert 59 milliarder i fiskeforedling, mens direkte investeringer i fiskeri begrenses til en milliard. Akvakultur faller inn under næring som er avhengig av havet, og er den minste kategorien i denne gruppen med 0,4 milliarder samlet.

Størst innen dette feltet er offshore olje og gass (48 mrd.), etterfulgt av skipsfart (34 mrd. ) fornybar energi (12 mrd. ), og cruise og ferjer (9 mrd.). Det hadde unektelig vært interessant å se nærmere på hva slags selskap som skjuler seg bak disse tallene, ikke minst innen fiskeri, fiskeforedling og akvakultur.

Bakgrunnen for at Pensjonsfond utland nå retter særlig oppmerksomhet mot alle disse selskapene, er havets sårbarhet. Noen av disse virksomhetene er i stand til å gjøre skade på havet og livet der. Andre er utsatt dersom forholdene i havet og det marine livsgrunnlaget endres.

«Selskapene må forstå sitt forhold til bærekraftig bruk av havet, og de må også forstå hvordan dette kan hensyntas i verdikjeden og integreres i styringen av selskapet», sa Mohn til den forskertunge forsamlingen på Lillestrøm.

Pensjonsfondet har altså nedfelt sine forventninger til disse selskapene i et 20 punkters skriv – også ut fra hvilke følger en svekkelse av havets bærekraft får på selskapenes økonomi på sikt. Dersom selskap ikke innfrir disse forventningene, vil Pensjonsfond utland kunne prøve å utøve makt over styret eller i verste fall trekke seg ut.

I dag stemmer fondet på 11.000 generalforsamlinger i året, og over i alt 112.000 forslag, selv om kun et fåtall forslag dreier seg om bærekraft. Før Mohn fløy fra London, hadde aksjebeholdningen en verdi på 8164 milliarder. I det han gikk på talerstolen, var den 8172 milliarder – tilsvarende ca. 1,4 prosent av verdien av verdens børsnoterte selskap. Det er vel i alles interesse at disse verdiene ikke svekkes på grunn av miljøslurv.

25. oktober 2018

Tidsbegrensede oppdrettskonsesjoner

Arbeiderpartiet fremmet et forslag på Stortinget om å utrede tidsbegrensning av oppdrettskonsesjoner – både fremtidige og de som alt er tildelt eller solgt.

Senterpartiet støtter forslaget.

Les Månedens intervju med fiskeripolitisk talsperson i Sp og leder av Næringskomitéen, Geir Pollestad.

24. oktober 2018

Forbereder regjeringsskifte

Sist oppdatert: fredag 26.oktober 2018 kl 23:35

De som tror at KrFs leder Knut Arild Hareide våknet opp i september og ut fra intet kom på ideen om en sentrumsregjering bestående av KrF, Sp og Ap må tro om igjen. Sjeldent får man se så tydelig en politisk strategi bli satt ut i livet. Virkemidlene er mange, men startet altså med Hareides egen bokutgivelse i september som forklarer bakgrunnen for «venstresvingen», etterfulgt av et tett program for partilederen som omhandler alt fra landstyremøter, «Gullrekka», Politisk kvarter til oppmøte på fylkeslagenes ekstraordinære møter.

I mellomtiden gjør departementene seg rutinemessig klare til et regjeringsskifte og samarbeid på Stortinget legges midlertidig på «is» i påvente av en avklaring. Det gjelder også i fiskeripolitikken, noe fiskeriminister Harald Tom Nesvik også ga uttrykk for på talerstolen i Tromsø senest 18. oktober.

Noen kaller prosessen en intern partidebatt for KrF, andre anklager den for være et kuppforsøk. Alle er redd utfallet blir et splittet parti.

I disse dager velges representanter til landsmøtet hos de ulike fylkeslagene. 90 av de 190 delegatene er p.t. klare til det ekstraordinære landsmøtet 2. november. Her har landsmøtet tre valg: beholde KrF i opposisjon, gå til høyre eller til venstre.

Av de 90 delegatene som er klare støtter 40 partilederens råd om å søke regjeringssamarbeid med Ap og Sp, mens 39 vil forhandle med Solberg-regjeringen,  9 vil forbli i opposisjon og 2 er usikre.

Dette er siste oppdatering etter at Rogaland KrF sender flertall for høyre-siden, mens Hareide får klar støtte i Hedmark, Finnmark og Buskerud.  I kveld avholder Telemark ekstraordinær årsmøte. Det bli omtalt av Hareide som et fylkeslag på «vippen».

Ellers blir det spennende å følge med frem mot Landsmøtet 2. november. Her er datoene for når de ulike fylkeslagene har møter:

26. oktober: Agder / 27. oktober: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Troms /  28.oktober: Nordland / 29. oktober: Akershus, Oslo og Vestfold / 30. oktober: Østfold

Oppdateringer etter ekstraordinære fylkesmøter:

onsdag 24.okt.: Som første fylkeslag tok Telemark KrF også stilling til det tredje valget; å bli i opposisjon, og at det skulle gjenspeiles i delegatene som sendes til Landsmøte 2. november. Resultatet av kveldens avstemming ble at KrF sender 6 representanter, hvorav 3 vil stemme for å gå inn i regjering med Høyre/FrP/V, mens 3 for et regjeringsalternativ til venstre med Ap/Sp. To av dem vil imidlertid først stemme for å forbli i opposisjon.

fredag 26.okt.: fylkesmøte i Agder stemte først for tre alternativer, dernest for delegater til landsmøte. Høyre-siden fikk et ikke overraskende flertall med 81 av 171 stemmer og dermed 9 delegater. Å bli i opposisjon fikk 54 stemmer og dermed 5 delegater, mens å søke regjeringssamarbeid til venstre ga 41 stemmer og 4 delegater.  NRK og VG slår stort opp «sjokkresultatet» som splitter fylkeslaget Adger. Veien mot en borgerlig regjering synes imidlertid å være nærmere. I kampen om «opposisjonsdelegatene» endte Agder KRF til slutt med å sende 13 blå og 5 røde delegater.

 

 

18. oktober 2018

Torskefisk og skjerf til kroner 66.666,-

Torskefiskkonferansen som avholdes i Tromsø har på få år blitt en av de aller viktigste møteplassene for hvitfisknæringen i Norge. Årets ble ny rekord med 480 påmeldte! Et svært godt og variert program til tross; høydepunktet ble et overraskende stunt under middagen der tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen donerte et selvstrikket «Kirkens Bymisjon»-skjerf til årets TV-auksjon, med god støtte fra toastmaster Øyvind Haram i Sjømat Norge. Auksjonen foregikk «live» på konferansens facebookside.

Etter hard budkrig ble det Ståle Otto Dyb, reder i KS LORAN, som kunne hente hjem det knall oransje skjerfet for kroner 66.666,-!

– Jeg hadde et lite håp om at dette med skjerfet var en drøm, var første kommentaren til Dyb da vi traff han dagen derpå. – Men det går til et godt formål, har fargen til Aafk og til favorittlaget mitt i Premier League, Wolves! Og så er det vel en slags takk til Lisbeth for at hun som minister hjalp oss i autolineflåten med struktur. Det reddet oss! I dag er det 4 båter som ansetter flere enn da vi var 12 fartøy. Vi får den beste kvaliteten og de beste prisene. Siste fangster gikk for 41 kr. kilo for hyse og 45 for torsken!

Ståle Otto Dyb (i midten) med det nye skjerftet han sikret seg under årets Torskefiskkonferanse i Tromsø, omkranset av (t.v) konfransier Øyvind André Haram i Sjømat Norge og medarrangør Ørjan Olsen (t.h) i Norges Sjømatråd. Bak skimtes «liveauksjonen» på facebook. (foto: Therese Tande)

Interessert i mer? Følg linken og les «Fem på konferanse» fra Torskefiskkonferansen

 

18. oktober 2018

Våt drøm fra talerstolen!

– Jeg håper at jeg i desember kan oppnå min våte drøm! At jeg kan feire 100 milliarder i eksportinntekter med champagne. Om noen skulle lure skal den drikkes på mitt kontor!, proklamerte en åpenhjertet og tydelig fiskeriminster fra talerstolen på Torskefiskkonferansen 2018. Her valgte han også å trekke frem Regjeringens havstrategi som er «like mangfoldig som livet i havet! Vi trenger en sjømatpolitikk som tar hensyn til alle aktører»; Regjeringens arbeid mot fiskerikriminalitet: «driver man med fiskejuks har man 124kilo etter seg til enhver tid – altså meg» (til latter fra salen) og det videre arbeidet med Eidesenutvalgets-rapport og møtene departementet har hatt med næringen: «Jeg har invitert de øvrige partiene på Stortinget til et samarbeid, da jeg tror det er lurt å finne en felles plattform. Men dette ligger midlertidig på is frem til 2. november og KrFs veivalg.». Han valgte også å trekke frem Marine Harvest Groups nylig inngåtte samarbeid med verdens største e-mataktør på nett, Alibaba.

18. oktober 2018

50.000 tonn mindre torsk

Norge og Russland blir enige om neste års kvoter for torsk, hyse, blåkveite, snabeluer og lodde i nord.

Torskekvoten blir 725.000 tonn, ned 50.000 tonn.

Det gir en norsk kvote på 328.697 tonn eller knapt 28.000 tonn midnre enn i 2018.

Hysekvoten settes til 172.500 tonn, ned 30.000 tonn, blåkveitekvoten til 27.000 tonn  i som i år og kvoten for snabeluer blir 53.757 tonn, opp over 21.000 tonn.

18. oktober 2018

Havet som seddel

Den nye 50-kroner seddelen og 500-kroner seddelen lanseres. Tema for 50-kronerseddelen er «Havet som binder oss sammen» mens det for 500-kroneseddelen er «Havet som gir oss velferd». Den siste kroneseddelen, 1000-lappen, er ventet i 4. kvartdal 2019.

17. oktober 2018

Over 100 milliarder kroner

Ksjeverdien av Marine Harvest ASA passerer for første gang 100 milliarder kroner. Aksjekursen har steget 53 prosent så langt i år. Bare Equinor, DnB, Telenor, Yara International og Aker BP er verdt mer av selskapene på Børsen.

17. oktober 2018

104 søknader – 8 tilsagn

Oppdrettsselskapet Salaks AS i Troms blir med sitt «Fjordmax-konsept»det 48. selskapet som får avslag på søknad om utviklingskonsesjoner. Det betyr imidlertid ikke at det er et endelig avslag.

Utviklingstillatelser er en midlertidig ordning for nytildelinger av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks/ørret. Disse «særtillatelsene» tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og investering. Myndighetene åpnet for mottak av søknader i november 2015 til 17. november 2017 .

Totalt er det innkommet 104  søknader.

8 søknader har fått tilsagn. Disse er SalMar ASA, Nordlaks, Midt-Norsk Havbruk (eies av NTS ASA), AkvaDesign AS, Marine Hravest Norway AS, Atlantis Subsea Farming AS (AKVA group ASA), NRS ASA/Aker ASA og Hydra Salmon Company AS (med støtte fra Kvarv/SalMar).

7 søknader er innenfor ordningen med pågående avklaringer. Disse er Marine Harvest Norway, Lerøy Seafood Group, Stadion Laks SUS, Cermaq Norway, Nekst AS, Mariculture AS og Fishglobe AS.

41 søknader er fortsatt under behandling. 

48 har fått avslag.

MEN. Det er flere som ikke er enige i Fiskeridirektoratets behandling. Da kan man sende en klage til Nærings- og fiskeridepartementet.

37 søkere har pr. i dag sendt inn klage på direktoratets vedtak. Noen av dem gjelder klage på avslag. Andre har fått tilslag, men er ikke enig i  antall utviklingskonsesjoner de har fått tildelt.

NFd har gitt svar til 19 av dem:

*Tre (3) søknader (AkvaDesign, MHG og Blom Fiskeoppdrett) er sendt tilbake til Fiskeridirektoratet for ny behandling.

*Tre (3) søknader av de som direktoratet sa «ja» til, men som fikk mindre konsesjonvolum enn søkt om, fikk tildelt mer konsesjonvolum av departementet. Dette gjelder Nordlaks, MHG-egget og AkvaDesign.

*I femten (15) av klagesakene ble direktoratets vedtak opprettholdt.

*18 klagesaker ligger med andre ord fortsatt på departementets bord.

 

15. oktober 2018

Null lodde i Barentshavet

ICES mener at det ikke bør åpnes for fiske av lodde i Barentshavet i 2019. Høstens tokt viste en voksen bestand på litt over 1 million tonn. Prognosen viser likevel for stor sjanse for at gytebestandet vil falle under den nedre grensen på 200.000 tonn selv uten fiske i 2019.

12. oktober 2018

Distriktskvoten økes

Makskvoten per fartøy som fisker på den såkalte Hjeltnes-kvoten økes fra seks til ti tonn. Ved inngangen til oktober var det bare fisket 1.200 av 3.000 tonn på denne kvoten, og fiskeriministeren ønsker fortsatt aktivitet i fiskeindustrien i Gamvik og Lebesby.

10. oktober 2018

Vil doble inntektskravet

Fiskeridirektoratet foreslår å doble inntektskravet fra annet fiske fra 100.000 til 200.000 kroner for å kunne kvalifisere til full fartøykvote av kongekrabbe i 2019.

9. oktober 2018

41 prosent utkast

Foreløpige tall viser at turistfiskerne i Norge kaster ut ca. 41 prosent av alle fangster. «Catch and release» er altså svært utbredt!

8. oktober 2018

Alvorlige konsekvenser for fisken

FNs klimapanel (IPCC) legger frem spesialrapport om 1,5 graders oppvarming sammenlignet med temperatur i før-industriell tid. Klimapanelet omtaler rapporten som den viktigste som hittil er levert.

Spesialrapporten slår fast at bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader og at dagens innsats ikke på langt nær holder. Det må tenkes nytt og handles raskt. Forskjellen fra 2 grader til 1,5 graders oppvarming er enorm, men det er likevel ventet store konsekvenser globalt, deriblant for verdens fiskerier.

This report gives policymakers and practitioners the information they need to make decisions that tackle climate change while considering local context and peoples needs. The next few years are probably the most important in our history, sa panelmedlem Debra Roberts og fikk følge av co-medlem Jim Skea:

Limiting warming to 1,5C is possible within the laws of chemistry an phsics but doing so would recuire unprecedented changes, sa han.

FNs Klimapanel gjør ikke ny forskning selv, men går igjennom tusenvis av klimastudier og sammenstiller dem for å si noe om konsekvensene av global oppvarming, og legge frem potensielle løsninger for å bremse oppvarmingen.

Rapporten ble lagt frem nå for å sikre et godt grunnlag for det videre arbeidet med utgangspunkt i Paris-avtalen 2015. Statene som inngikk Paris-avtalen skal møtes i desember 2018 for å blant annet vurdere tiltak, gjennomføringsgrad og veien videre.

FNs Klimapanel (IPCC), etablert i 1987/88 la allerede i 1990 frem rapport om menneskeskapte klimaendringer. I 2007 ble IPCC  sammen med Al Gore tildelt Nobels Fredspris «…for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer og for å legge grunnlag for de tiltak som kreves for å motvirke disse endringene». 

 

 

8. oktober 2018

Hav i statsbudsjettet 2019

Finansminister Siv Jensen (FrP) legger frem Statsbudsjettet for 2019. Nærings- og ffiskeridepartementet med alle underliggende organer får 77,2 milliarder kroner, en økning på 11,4 prosent fra i år.

– Vi vet at de nye, lønnsomme jobbene kommer fra havet. Og de kommer over hele landet. Å sikre videre bærekraftig vekst i havnæringene, som er så sentrale for norsk økonomi, er høgt prioritert i dette budsjettet, sier næringsminister og «havminister» Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. 

Budsjettsatsinger som tilfaller Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er følgende tre hovedpunkter:

  • En satsing på 30 millioner kroner til forsking på samspill i økosystemet og havets helse.
  • En forsterket satsing på havteknologi og maritim innovasjon med 17 millioner kroner i Norges forskingsråd. Støtte til forsking og innovasjon i havnæringene gjennom Forskingsrådet, Innovasjon Norge og Skattefunn-ordninga er økt med 80 prosent siden 2013.
  • En satsing på 37,5 millioner kroner til et forskingstokt til Antarktis vinteren 2018-2019, der formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krill, og krillen sin betydning for økosystem i Antarktis.

– Havnæringene skaper verdier for nesten 500 milliarder kroner hvert år, og er kjempeviktige for norsk økonomi. Dette utgjør en fjerdedel av den totale norske verdiskapingen. Skal vi sikre et bærekraftig velferdssamfunn, trenger vi næringer som skaper verdier og nye jobber. Derfor er hav et viktig satsingsområde i dette budsjettet, sier havminister* Torbjørn Røe Isaksen (H).

Statsbudsjettet 2019 kan leses her: Statsbudsjettet 2019_Regjeringen.no

*Næringsministeren titulerer seg som havminister, men er altså formelt fortsatt næringsminister. At et eget havdepartement er under oppseiling avkreftes av kommunikasjonsavdelingen i NFD.