Siden Sist

Det viktigste som har skjedd i norsk sjømatnæring den siste tiden.

13. mai 2019

Salgslag fusjonerer

Det er nesten så vi ikke tror det, men årsmøtene i Skagerakfisk SA og Rogaland fiskesalgslag SA har besluttet å slå de to lagene sammen med virkning fra 1. januar 2020. Dermed blir førstehåndsomsetningen av viltlevende marine ressurser fra svenskegrensen til og med Rogaland samlet i ett salgslag. I 2020 vil vi dermed bare ha fire salgslag i hvitfisksektoren.

 

10. mai 2019

Ny styreleder i FHF

Nærings- og fiskeridepartementet har oppnevnt nytt styre i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) for de neste to årene.

Nestleder Janne-Grethe Strand Aasnæs overtar som styreleder etter Thomas Farstad.

Det nye styret består av representanter fra sjømatnæringen; industri, fiskeri og havbruk.

Foruten styreleder Strand Aasnæs består styret av: Nestleder Edmund Johannes Broback (Brødrene Karlsen AS) og styremedlemmene Britt Kathrine Drivenes (Austevoll Seafood ASA), Øyvind Oaland (Mowi ASA), Kjell Ingebrigtsen (Norges Fiskarlag), Elin Tveit Sveen (Marø Havbruk AS) og Hans Frode Kielland Asmyhr (Norges Sjømatråd).

Varamedlemmer er Frank Kristiansen (Båtsfjordbruket AS) og Siv Lisabeth Grure (Pelagia AS).

Janne-Grethe Strand Aasnæs er styreleder i rederiet Strand Sea Service AS i Ålesund. Hun er daglig leder i Strand Senior AS, som eier ringnotsnurperen «Strand Senior» og i AS Havstrand, som eier  fabrikktråleren«Havstrand». (Foto: Strand Sea Service)

8. mai 2019

Nytt plast-laboratorium

Havforskningsinstituttets nye plast-laboratorium blir offisielt åpnet med topp moderne og avansert analyseutstyr for å forske på den minste og farligste mikroplasten.

– Dette er et av de mest avanserte laboratoriene på plast, konstaterer en fornøyd havforskningsdirektør Sissel Rogne.

7. mai 2019

220.000 Sapphire-laks innen 2031

Atlantic Sapphire AS som er notert på Oslo Børs Merkur presenterer ny vekststrategi for deres landbaserte lakseproduksjon i Miami, Florida og henter inn 780 millioner kroner på under en halvtime.

Selskapet er allerede godt i gang med å bygge en fullintegrert, landbasert RAS-laksefarm i Miami, basert på deres egen patenterte metode, et såkalt “Bluehouse”-system. Adm. direktør Johan E. Andreassen fremholder fordelene av de nærmest ubegrensede vannressurs- og utslippsmulighetene i området. “Bluehouse”-konseptet pumper inn ferskvann og saltvann fra grunnen, og avfallet fra anlegget pumpes så ned i grunnen igjen til en såkalt “Boulder Zone”.

Den nye vekststrategien som ble lagt frem i dag er i følge Atlantic Sapphire “hyppigere, snillere og ser lenger frem i tid enn tidligere uttalte mål”. De neste tre årene vil “Sapphire” produsere 10.000 tonn laks hvert år, for så å øke med 20.000 tonn hvert år frem til 2027, 30.000 tonn i 2029 og nye 40.000 tonn i 2030. Den første matfisken skal etter planen gå ut av anlegget sommeren 2020. Så langt ligger alt til rette for å lykkes med nettopp det; Atlantic Sapphire Danmark produserer landbasert laks som aldri før, utbyggingen i Miami går som planlagt og småfisken her vokser og trives over forventning.

Nåværende tomt i USA er dimensjonert for en årlig produksjon på 90.000 tonn sløyd vekt innen 2026. For å nå nye produksjonsmål kreves bygging av et splitter nytt anlegg på ny tomt. Atlantic Sapphire ser nå etter ytterligere 300-500 acres for å bygge et nytt og tilsvarende “Bluehouse” for lakseproduksjon. For å få til nettopp det ble det åpnet for emisjon for 90 millioner dollar, tilsvarende ca. 780 millioner kroner. Det tok under en halvtime fra man startet handelen til man hadde hentet inn kapitalen.

Går alt som planlagt vil Atlantic Sapphire  nå en årsproduksjon på 220.000 tonn sløyd laks på amerikansk jord innen 2031.

Les vår rapport om landbasert laks pr mai 2019

Gründer Johan E. Andreassen (t.v) og finansiell manager Karl Øystein Øyehaug under vårt besøk hos Atlantic Sapphire USA torsdag 2. mai 2019. Få dager senere lanserte de to selskapets nye vekststrategi. (Foto: Therese Tande)

6. mai 2019

Rekorder for fall

Sjømateksporten har så langt i år slått alle rekorder. Per utgangen av april var det eksportert fisk og sjømat fra Norge for 34,5 milliarder kroner – opp 8,8 prosent fra i fjor.

Eksportkvantumet falt med 18 prosent, hvilket ga en gjennomsnittlig prisøkning for alle produkter i første tertial i 2019 på smått utrolige 33 prosent. Som vanlig dominerer laksen. Per utgangen av april i pr sto denne arten for 66,2 prosent av den totale eksportverdien, mot 65,7 prosent på samme tid i fjor. Det synes allerede klart at 2019 blir det første året med en eksportverdi over 100 milliarder kroner. Så får algedøden nordpå og prisutviklingen resten av året bestemme hvor mye.

3. mai 2019

Fem raudåtetillatelser

Fiskeridirektoratet lyser ut 10 raudåtetillatelser. Halvparten skal gå til båter som kun kan drive fiske på raudåte, og må ikke nødvendigvis være eid av aktive fiskere. Søkere som legger til rette for videreforedling på land eller om bord i fartøyet vil bli prioritert. Den andre halvparten er forbeholdt aktive fiskere. Tillatelsen gis med en varighet på ti år. Søkerfristen er 15. august 2019.

2. mai 2019

Sett Sjøbein legges ned

I ti år har prosjekt Sett Sjøbein bidratt til å skape oppmerksomhet om sjømatnæringen overfor unge og på den måten lagt et grunnlag for å sikre rekruttering og kompetanseheving i bransjen. I 2019 legges prosjektet ned.

Sett Sjøbein har siden 2008 vært et nasjonalt samarbeid finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet og FHF.

Leder Janita Arhaug starter som prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea i Ålesund.

 

2. mai 2019

200.000 kroner til Matfestivalen

Nærings- og fiskeridepartementet bevilger 200.000 kroner i støtte til Den Norske Matfestivalen i Ålesund i slutten av august. Pengene skal gå til konseptet “Hele Ålesund koker”, hvor de besøkende kan delta på Fiskekakefabrikken, grille sin egen fiskemiddag eller møte matprodusenter og næringen.

30. april 2019

Dobler bøter for smugling

Riksadvokaten dobler bøtesatsene for fiskesmugling fra 4.000 til 8.000 kroner per beslag. I tillegg må synderne betale 200 kroner pr. kilo fisk eller fiskevare. Med disse satsene i 2018 hadde bøtene økt fra 1,6 til 3,2 millioner kroner.

26. april 2019

Fiskarlaget Vest feirer 100 år

Fiskarlaget Vest feirer sitt 100-års jubileum i Stavanger, der Rogaland Fiskarlag så dagens lys 9. oktober 1919. Fiskerne i Hordaland stiftet sitt lag 4. november samme år, og 30. april 1998 slo de seg sammen til Fiskarlaget Vest.

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik holdt innledningsforedraget om fremtidens fiskeripolitikk.

15. april 2019

Jangaard overtar West-Norway codfish

Jangaard Export AS har kjøpt 51% av aksjene i West-Norway AS. De to Ålesund-selskapene fortsetter imidlertid som selvstendige selskap.  Jangaard v/Haagensen-familien vil få bedre adgang til det brasilianske markedet, mens West-Norway v/Arne Røst kommer bedre til i Portugal.

I 2018 omsatte de to for vel 1,7 milliarder kroner til sammen.

11. april 2019

Pink Fish åpner i Singapore

Gründerne bak “hurtigfisk”-konseptet Pink Fish, deriblant mesterkokken Geir Skeie, åpner ny restaurant i Singapore. Det er første gang dette sjømatkonseptet testes utenfor Norge, og målet er å åpne tusen restauranter i løpet av ti år.

Pink Fish serverer “rask mat” som burgere, suppe, salater og wraps med laks som hovedråvare. Det er fortsatt et stykke igjen til McDonalds, som har ca. 35.000 restauranter i 120 forskjellige land, selger 75 hamburgere per sekund, gir arbeid til 325.000 mennesker og omsetter for ca. 200 milliarder kroner på årsbasis. Men et sted må også Pink Fish starte!

10. april 2019

Investeringene må mangedobles

De siste årene har det vært investert ca. 10 milliarder kroner årlig i norsk sjømatnæring. Innen 2030 må investeringene mer enn tredobles og innen 2050 nær dobles for å nå målene om en femdobling av verdiskapingen innen 2050.

Dette fremkommer av en rapport utarbeidet ved NORCE og Universitet i Stavanger (UiS).

8. april 2019

Årets første vågehval

“Reinebuen” melder at årets første vågehval er skutt. I 2018 var kvoten 1.278 dyr. Det ble bare skutt 432. Også i 2019 er kvoten 1.278 dyr, og vi må forvente et nytt år med langt lavere fangst.

8. april 2019

Nye kvoteråd for makrell?

ICES har nesten doblet bestanden av makrell fra 2,35 til 4,2 millioner tonn. Det er nesten ikke mulig at noe sånt kan skje over natta! Norske fiskere krever at dette må gi nye kvoteråd for 2019. Fiskeriministeren holder igjen.

15. mars 2019

Høyre går imot særskatt

Høyre arrangerer Landsmøte og gjør som Venstre uken før; det er ikke aktuelt med særskatt på fiskeri- og havbruk.

Høyre slår fast at de ønsker en effektiv utnyttelse av viktige naturressurser og vil:

  • Legge til rette for vekst i havbruk bygget på trafikklyssystemet og planlegge for nye lokaliteter for havbruk.
  • Videreføre ordningen med at det meste av konsesjonsvederlaget i Havbruksfondet tilfaller havbrukskommunene og vurdere størrelsen på kommunenes andel.
  • Ikke innføre grunnrentebeskatning på havbruk og fiskeri
  • Bidra til å øke bearbeidingsgraden i Norge.
  • Bidra til et teknologiskifte for å gjøre norske sjømatbedrifter mer konkurransedyktige.

13. mars 2019

Åpner for kommersiell fiske på raudåte

I mai 2016 ferdigstilte Fiskeridirektoratet forslag til forvaltningsplan for kommersiell høsting av hoppekrepsen raudåte (calanus finmarchicus), som ble sendt til Nærings- og fiskeridepartementet.
13. mars 2019 melder Regjeringen Solberg at den åpner for raudåtefiske på kysten. Calanus AS, som har drevet forsøksfiske og utvikling av høstingsteknologi for dyreplankton (herunder raudåte) i en årrekke, får en forsøkskvote på 5.000 tonn, mens andre norske rederi kan søke om fiske innen en totalkvote på 254.000 tonn.
Fiskeridirektør Liv Holmefjord sier samtidig i en pressemelding at hun er fornøyd med departementets vedtak.
 Eg er nøgd med at Nærings- og fiskeridepartementet i dag har vedteke forskrifter som opnar opp for kommersiell hausting av raudåte. Dei nye forskriftene er i all hovudsak i tråd med det som vart foreslått i Fiskeridirektoratet sitt forslag til forvaltingsplan for raudåte.
Se tilrådingen fra Fiskeridirektoratet fra mai 2016 her.

13. mars 2019

SalMar vil ha hele Arnarlax

I dagens børsmelding melder SalMar ASA, som fra før eier 54,2% i islandske Arnarlax, at det ønsker å kjøpe ut resterende aksjonærer for 55,80,- kroner pr. aksje kontant.

Det priser det største oppdrettsselskapet på Island til 1,5 milliarder kroner.

I januar 2019 startet tidligere settefisksjef i SalMar, Bjørn Hembre som adm.direktør i Arnarlax. Selskapet forventer å produsere 10.000 tonn sløyd laks i år.

Nyheten sendte SalMar-aksjen opp 1prosent til  437 kroner.

9. mars 2019

Venstre sier nei til særskatt

Venstres landsmøte slår fast at “nå trenger vi flere grønne, bærekraftige og lønnsomme næringer. Fiskeri- og havbruksnæringen vil være en vesentlig bidragsyter til dette” og vedtar at partiet skal være kritisk til en ekstraordinær særskatt i form av statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk.

Tidligere Stortingsrepresentant Pål Farstad fra Møre og Romsdal går på talerstolen og fronter fiskerinæringens bidrag til “det grønne skiftet”.

Venstre vil:

  • At norsk sjømatnæring skal spille en nøkkelrolle i arbeidet med å gjøre den globale matproduksjonen mer bærekraftig.
  • Øke satsingen på bestandsforskning og forskning på økosystemene i fjord og kyststrøk.
  • Stille strenge miljøkrav til fiskeri- og havbruksnæringen og slik bidra til et grønt skifte som muliggjør en betydelig marin vekst.
  • Iverksette tiltak for nullutslipp fra fiskeflåten, havbruksrederiene og fiskefôrproduksjonen.
  • Videreføre fordelingen mellom kyst- og havfiskeflåten, og landsdelsbindingene i fiske etter torsk i strukturkvoteordningen, samt finne frem til ordninger som gjør at mer av fisken foredles i Norge.
  • Stille krav til innholdet i fiskefôret, herunder restråstoffbaserte råvarer til fordel for arealintensive råvarer, som soya.
  • Legge til rette for at restråvarer og nye marine ressurser bidrar til utviklingen av en sterk marin bioøkonomi.
  • Satse på utbygging av jernbane og havner i hele landet, slik at mer gods kan flyttes fra bil til båt og bane.
  • Sørge for at transporten langs kysten i større grad baseres på hydrogen og el.
  • Satse på sterke eierskapsmiljø som evner å investere i miljøtiltak og utvikling av næringen.
  • Stille strenge miljøkrav ved tildeling av nye oppdrettskonsesjoner og lokalisering av disse, og intensivere forskningen på lukkede anlegg.
  • At lovverk og regelverk må gjennomgås med hensyn på å utvikle en bærekraftig havbruksnæring som tar hensyn til miljøet og sikrer en god fiskehelse og dyrevelferd.
  • Gi havbruksnæringa flere insentiver for god dyrevelferd.
  • Være kritisk til en ekstraordinær særskatt i form av statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk, og heller videreutvikle havbruksfondet slik at ordningen gir vertskommunene årlige og forutsigbare inntekter.

5. mars 2019

NASF for 14. gang

North Atlantic Seafood Forum (NASF) arrangeres i Bergen for 14. gang, og for siste gang med Jørgen Lund som konferansegeneral. Vi sier vel blåst!

Jørgen Lund har ledet NASF siden starten for 14 år siden. Nå gir han seg som konferansesjef, men blir fortsatt å se i kulissene.

5. mars 2019

Fortsatt knallstart for sjømateksporten

Hittil i år er det eksportert 406 000 tonn sjømat fra Norge til en verdi av 16,4 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 13 prosent mens verdien har økt med 1,6 milliarder eller 11 prosent mot samme periode i fjor.

I februar alene eksporterte Norge 198 700 tonn sjømat for 7,8 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 57 000 tonn eller 22 prosent i volum og en økning på 670 millioner kroner eller 9 prosent i verdi sammenlignet med februar i fjor.

Årets februar er den beste februarmåneden for norsk sjømateksport noensinne, slik også årets januar slo alle tidligere rekorder.

Økt verdi på lakseeksporten, økte volumer og seipriser innen hvitfisk og økning i verdien på eksporten av sild og makrell i februar er hovedfaktorene som bidrar til rekordeksporten. Klippfisk til Brasil blir også trukket frem som en vinner i årets februar.

Volumnedgangen på 13% tilskrives i all hovedsak nedgang i fiske på lodde.

27. februar 2019

Styrker loddetoktet i Barentshavet

Fiskeriminister Harald T. Nesvik gir grønt lys til Sildelagets søknad om å sette inn en ekstra båt i årets loddetokt, som startet 28. februar. Dermed kan Sildelaget bruke inntil 1,2 millioner kroner i inndratte midler til dette formålet.

25. februar 2019

Første fagskole for havbruk i nord

Nord-Norges første fagskole for havbruk er en realitet etter at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har gitt Norsk Havbruksskole på Toft utenfor Brønnøysund sin godkjenning. Skolen på Helgeland får studietilbudene “Havbrukstekniker” og “Driftsleder i havbruk”. Studiestart blir i 2020. Vi gratulerer!

22. februar 2019

Deler ut penger til fiskeglade barn

Regjeringen gir 11 millioner kroner til prosjekter som skal gi barn og unge gode opplevelser med fisk og sjømat. 6,1 millioner gis til sjømattiltak, fem millioner til kostholdsprogrammet “Fiskesprell”. Pengene skal brukes til kurs for ansatte i barnehager og skoler, fagutdanning, fagmateriell, inspirasjonskilder og innkøp av sjømat.

22. februar 2019

Ny frist for å søke unntak

Oppdrettere som oppfyller de strenge lusekravene for å søke om unntak fra trafikklyssystemet får forlenget søkefristen fra 1- mars til 5. april. Med lite lus er det mulig å kjøpe mer produksjonskapasitet selv om man ligger i et av de gule områdene.

19. februar 2019

Første last til Prima Protein

Ringnotsnurperen “Østerbris” leverer den første lasten til prosessanlegget Prima Protein AS i Egersund. Lasten består av 500 tonn kolmule, og skal brukes til å teste anlegget.

Fabrikken måler 2.600 kvadratmeter og har kostet 300 millioner kroner.

Prima Protein AS ble etablert i 2017 og eies av Prima Foods AS (75%), Felleskjøpet Agder Rogaland SA (12,5%) og lokale investorer (12,5%%). Hovedaksjonær Prima Foods AS er et joint venture som deler eierskapet 50-50 mellom Anbjørn Øglend og Jakob Hatteland & Co. De to står også bak Prima Jæren AS som produserer lam, svin og andre kjøttprodukter – – og som er tidligere finalist i Norske Måltid.

15. februar 2019

6000 laks på rømmen

Tall fra utslaktingen viser at 6.000 laks rømte fra oppdrettslokaliteten “Drevflæsa” i Roan kommune i Trøndelag tidlig i februar. Fisken tilhørte Bjørøya AS. Dette er den fjerde rapporten som har kommet inn om rømming siden årsskiftet.

I 2018 mottok Fiskeridirektoratet 42 rapporter om rømmingshendelser fra oppdrettere på om lag 159.000 laks og 674 regnbueørret.

Kilde: Fiskeridirektoratet

 

14. februar 2019

Grønt lys for gruvedeponi

Regjeringen gir driftskonsesjon til gruveselskapet Nussir slik at selskapet kan komme i gang med å utvinne kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. Dermed kan selskapet også begynne å fylle opp slamdeponiet i Repparfjorden.

13. februar 2019

Landbasert under lupen

Årets Tekset-konferanse i Trondheim hadde samlet hele 350 deltagere fordelt på 45 rundebord for å bli klokere på og diskutere lakseproduksjon på land.

«Hvor mye landbasert oppdrett blir det i Norge?» var første spørsmål til diskuterende deltagere etter første sesjon med innledere. Det blir vel kanskje det store, samlende spørsmålet på et program spekket med de ulike tekniske utfordringer og løsninger knyttet til å forlenge landfasen eller erstatte sjøfasen.

Etter at NHO Trøndelags regiondirektør og tidligere Frp-statsråd Tord Lien hadde åpnet ballet med en bredside mot særskatt på laks, fikk tilhørerne to innlegg som på hver sin måte pekte på både viktige plusser og minuser ved landlaks og tilhørende teknologi.

Innovasjonsdirektør Trond Mork Pedersen i Norsk Sjømatsenter presenterte FHF-prosjektet «Analyse av landbasert oppdrett: Produksjon, økonomi og risiko».

_ Får du et uhell i april, kan du være uten inntekter i 20 måneder og miste 10.000, sa Mork Pedersen i presentasjonen av et av casene. Med produksjonskostnader på over 43 kroner i enden av regnestykket, er det god grunn til å tenke seg om før man satser sparepengene på landsvømmende laksefisk.

Gitt dagens priser på konsesjon i sjø, kunne Mork Pedersen likevel konkludere med at et vekstlystent selskap like gjerne kan investere i landanlegg som å kjøpe ny og dyr MTB i sjø.

Også seniorrådgiver Knut Rønningen i Mattilsynet presenterte et tvisyn på de nye trendene, i et innlegg som fokuserte på resirkulasjonsanlegg (RAS).

Ikke minst pekte Rønningen på faren i at produsentene kan kvie seg for å gjennomføre full desinfeksjon og brakklegging av RAS-anlegg. Og for at RAS-anleggene kan bli verter for husstammer av relativt godlynt ILA-virus som siden kan mutere til ILA som gjør skade i sjø.

Rønningen underslår ikke at RAS-anlegg har viktige fortrinn gjennom muligheten til å kontrollere vannmiljø og innsatsfaktorer – men at de nye teknologiske løsningene må ta opp i seg viktige smittehygieniske prinsipper – ikke erstatte dem.

Hele 38 stands utenfor konferansesalen var ny rekord, og konferansen var utsolgt flere uker før oppstart.

Neste store arrangement om landbasert laks er imidlertid alt 13. mai da vi i Norsk Fiskerinæring står bak «Laks på Land» på Scandic Holmenkollen Park.

Se program og påmelding her: Laks på Land

12. februar 2019

Fiskebåt-årsmøte i Oslo

Fiskebåt åpner sitt årsmøte for 2019, som vanlig på Thon Hotel Bristol i Oslo. Hovedtema er skatt på ressursrenten i fiskeriene, som Fiskebåt går kraftig i mot – – ikke uventet. Jonny Berfjord blir gjenvalgt som ny styreleder – heller ikke uventet.

Netsen 500 i salen da Fiskebåt innkalte til årsmøte i Oslo, som vanlig på Thon Hotel Birstol midt i sentrum. (Foto: Therese Tande)

 

 

12. februar 2019

Regjeringen med ny havpolitikk

Samtidig som fiskeriminister Harald T. Nesvik går på talerstolen på Fiskebåts årsmøte slipper næringsminister Torbjørn Rød Isaksen nyheten om at regjeringen har startet arbeidet med å lage en ny og oppdatert havpolitikk, rett nok tuftet på den eksisterende havstrategien. Den skal presenteres før sommerferien i år.

12. februar 2019

30 prosent rapporterte ikke

2018 var det første året som krevde rapportering av all fangst i turistfisket. Likevel var det nesten en tredjedel av de registerte turistbedriftene som ikke rapporterte fangstene til Fiskeridirektoratet. Dersom dette gjentar seg i 2019, risikerer bedriftene gebyrer.

11. februar 2019

Svinn koster 16 milliarder kroner

Ifølge PwC-rapporten “Sjømatbarometeret 2019” har norsk havbruk et årlig produksjonssvinn på rundt 20 prosent. Det tilsvarer et omsetningstap på rundt 16 milliarder kroner.

Relatert stoff se artikkel Kostnader i matfiskoppdrett opp 50 prosent på 10 år!

8. februar 2019

Sunn omfordeling

Redaktør Øystein Hage i “Fiskeribladet” skriver på  kommentarplass i egen avis:

“Det burde være kvoter store nok til at en liten andel av totalkvoten kan bli satt av til rekruttering. I den store sammenhengen er ikke mengden så stor at de som allerede har kvoter vil lide. Det viktigste er å sørge for nødvendig nyrekruttering gjennom aktiv politikk. Mange vil kalle dette omfordelingspolitikk, men det er jo nettopp slik det norske samfunnet har blitt bygget. Kanskje er det slik at vi skal prioritere dem som trenger hjelp fremfor dem som allerede har det bra.”

8. februar 2019

Ny ordning for levendelagring

Myndighetene øker antall uker man kan levendelagre torsk fra 12 til 20.

— Dette vil gi nye muligheter for levendelagring og vil bidra til å bedre råstofftilgangen for industrien, sier fiskeriminster Harald T. Nesvik.

5. februar 2019

Knallstart på året!

Norges sjømatråd presenterer eksporttallene for januar 2019. Det ble en knallstart på året med en total eksportverdi på hele 8,6 milliarder kroner i januar, opp nesten 1 milliard kroner sammenlignet med året før. En vekst på strålende 13 prosent. Aldri før har vi vært i nærheten av å eksportere sjømat for så store verdier i januar.

Oppdrettslaksen sto for nøyaktig 70 prosent av verdistigning.

4. februar 2019

2,5 mill til selfangstnæringen

Regjeringen fastsetter tilskuddsordningen for selfangstnæringen i 2019 til 2,5 millioner kroner. Det skal gis 250.000 kroner i grunntilskudd og inntil 1 millioner kroner i fangstavhengig tilskudd pr. fartøy.

1. februar 2019

Ny kommunikasjonssjef i Sjømatrådet

Sjømatrådet har ansatt Chris Guldberg (45) som ny kommunikasjonsdirektør. Han er i dag kommunikasjonssjef i SINTEF hvor han har vært de siste fem årene. Han vil inngå i Sjømatrådets ledergruppe og starter opp i mai. Siden høsten 2011 har Guldberg hatt strategisk og operativ ansvar for kommunikasjon i SINTEF. Han har tidligere jobbet i det børsnoterte selskapet EMGS, og har også lang erfaring med kommunikasjon innen helsesektoren fra stillingen ved St. Olavs Hospital og SINTEF Helse.

Chris Guldberg. Foto: Thor Nielsen

 

 

 

31. januar 2019

MSC supsenderer makrell

Marine Stewardship Council (MSC) beslutter å suspendere sertifiseringen av nordøst-atlantisk makrell fra og med 2. mars 2019. Bakgrunnen er ICESs kvoteråd for 2019 og den estimerte nedgangen i bestanden som kan føre den under “føre-var”-grensen.

Norges Fiskarlag skriver i pressemelding:

MSC-sertifikatet for makrell suspenderes fra 2. mars. Det er bestandsnivået som gjør at dette grepet tas. Saken kan likevel ende med at dette får lite å si for norsk makrelleksport.

Norsk makrell er MSC-sertifisert gjennom den internasjonale samarbeidsgruppen MINSA*, hvor Norges Fiskarlag er medlem. Dette MSC-sertifikatet blir nå suspendert med virkning fra 2. mars.

Bakgrunnen for at sertifiseringsselskapet Acoura nå suspenderer sertifikatet er forankret i at det siste kvoterådet for makrell, som det internasjonale havforskningsrådet ICES publiserte i oktober, anslår en nedadgående trend i gytebestandsbiomassen. Den estimerte nedgangen innebærer at makrellvolumet går under et referansepunkt som indikerer at forvaltningsgrep bør tas.

Rutinen er at når det aktuelle referansepunktet passeres så medfører det en såkalt «fremskyndet revisjon» av MSC-sertifikatet. Rapporten fra denne revisjonen konkluderer altså med en suspensjon fra 2. mars. Dette innebærer at all makrell fangstet etter denne dato ikke kan merkes med MSC-logoen. Suspensjonen gjelder MINSA-gruppen, men også andre aktører med MSC-sertifikater for bestanden på Island, Irland og Færøyene.

Miljørådgiver Tor Bjørklund Larsen har ansvar for MSC-sertifiseringene i Norge og sier Norges Fiskarlag og den øvrige klientgruppen i MINSA er skuffet over at denne revisjonen ikke har avventet utfallet av pågående prosesser i ICES.

Usikkerheten i forrige kvoteråd er meget høy, spesielt med hensyn til hvordan de såkalte «tagging-data» på makrell er benyttet i modellen. En annen faktor som påvirker rådet er at rekrutteringen ikke er beregnet for 2016 og 2017 ettersom data var utilgjengelig da kvoterådet ble satt. På grunn av dette har ICES iverksatt en inter-benchmark prosess hvor havforskerne vil se nærmere på disse beregningene. En konklusjon er forventet 4. mars, og utfallet kan være et revidert kvoteråd. Det er dermed ikke usannsynlig at den kommende suspensjonen kan bli hevet kort tid etter, avhengig av hva utfallet av ICES-prosessen blir.

Tor Bjørklund Larsen understreker at saken likevel kan få relativt begrensede følger for norske fiskere:

– Ettersom mesteparten av makrellen fiskes etter sommeren, har Fiskarlaget et håp om at markedskonsekvensene kan bli små hvis sertifikatet kommer hurtig på plass igjen. Dette er imidlertid tidlig å si noe sikkert om enda og vi kommer til å følge situasjonen tett videre

Sertifiseringen av makrell er ledet av Norges Fiskarlag gjennom samarbeidsprosjektet for miljøsertifisering med salgslagene og Norges Sjømatråd.

*Mackerel Industry Northern Sustainability Alliance

30. januar 2019

Norge er mestvinnende i Bocuse d´Or

Bocuse d’Or er en av verdens mest prestisjefylte konkurranser i kokkekunst, og i kveld tok Årets kokk og gullvinneren fra Bocuse d’Or Europe, Christian André Pettersen, bronse i Lyon.  Dette er Norges ellevte medalje i Bocuse d’Or, og Norge er dermed det landet med flest medaljer i denne konkurransen.

I alt konkurrerte 24 land i finalen i Bocuse d’Or. I år ble det nordisk på pallen! Danmark tok gull, Sverige sølv og Norge bronse.

Det norske kokketeamet jubler for bronse i verdens mest prestisjefylte kokkekunst-konkurranse. Foto: Tom Hage, Bocuse d´Or Norge

Det norske teamet bestod av kandidat Christian André Pettersen, commis Håvard André Josdal Østebø og coach Gunnar Hvarnes. Hvarnes har selv deltatt i verdensfinalen i Bocuse d’Or, hvor han i 2011 tok bronse. Han var coach da Christoffer W. Davidsen tok sølv i europafinalen i 2015, og verdensfinalen i 2017. Hvarnes var også coach for Christian André Pettersen da han tok gull i Europa-finalen i Torino i 2018. President for det norske teamet er Bent Stiansen (Statholdergaarden).

Følgende priser ble delt ut under Bocuse d’Or 2019:
Gull: Danmark
Sølv: Sverige
Bronse: Norge
Beste tallerkenrett: Frankrike
Beste fatrett: Finland
Beste commis: Danmark

28. januar 2019

1.278 vågehval i 2019

Fiskeriministeren fastsetter vågehvalkvoten i 2019 til 1.278 dyr, dvs. den samme som i fjor. Da ble det bare fisket 454 dyr.

23. januar 2019

Ny strategi, lokaler og leder for sjømatklynge

NCE Seafood Innovation Cluster feirer nye lokaler, lansering av en ny strategi og ny leder. Visjonen er å sikre en bærekraftig sjømatvekst. Nesten 100 klyngemedlemmer deltar på lanseringen.

Klyngen anerkjenner i strategiplanen at vekst vil ikke være mulig uten å løse bærekraftutfordringer.  I det 14-siders strategidokumentet kan vi lese:

For å løse bærekraftsutfordringer skal klyngen bidra til å utvikle kunnskap og løsninger innenfor tre prioriterte kunnskap og innovasjonsområder i 2019:
1) Løse sentrale bærekraftsutfordringene knyttet til produksjon av sjømat
2) Bidra til en bærekraftig bioøkonomi
3) Teknologi og kompetansesamarbeid i havnæringene
4) Digitalisering

Klyngen har vært ledet av Tanja Hoel siden starten i 2015. Hun meldte høsten 2018 at hun vil gi seg.  Ny leder blir Nina Stangeland (37) fra Austevoll. Hun starter i jobben 1. mai 2019.

Nina Stangeland blir ny leder av NCE Seafood Innovation Cluster. Hun starter 1. mai 2019.

18. januar 2019

Champis i siden for krill, miljø og eksportfinansering!

Krillfartøyet “Antarctic Endurance” døpes fra kaia i Ålesund fredag 18. januar.

I februar 2017 kom meldingen om at Aker Biomarine hadde inngått en avtale med VARD om å bygge et nytt spesialfartøy for fangst av krill. Fartøyet skulle være energieffektivt i drift og inneholde et moderne bioraffineri for prosessering av krillråvarer i Antarktis. Kontraktsummen var på 1 milliard kroner og nyheten om prosjektet ble også sluppet som et direkte resultat av regjeringens nye eksportfinanseringsordning. Kontrakten hadde nemlig et finansieringsforbehold der Aker BioMarine ville søke finansiering gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), noe krillselskapet også gjorde.

– Dette er den største enkeltkontrakten Vard har hatt på et fiskeri-fartøy noensinne og vi er svært glad for at vi har inngått en byggeavtale med dem. Det vil også bidra til å sikre norske arbeidsplasser fremover, sa konserndirektør for produksjon, Webjørn Eikrem i Aker BioMarine i en pressemelding den gangen.

Etter avtalen skulle fartøyet stå ferdig til å gå i Antarktis fra våren 2019.

Det nye krillfartøyet på 130 meter er utrustet med det siste og beste innen miljøvennlig teknologi. Alle tegninger og spesifikasjoner er utarbeidet i samarbeid mellom fiskere fra Aker BioMarine og ingeniører fra Vard-gruppen. Fartøyet er et “state of the art”; verdens første krillbåt som er bygget som en krillbåt fra bunne. Tidligere fartøy av denne typen har alle vært ombyggingsprosjekter fra trålere eller andre skip.

Kjell Inge Røkke og Aker-systemet var tidlig ute med fangst av krill. I dag er norske Aker BioMarine verdensledende med tre kvoter og fire krillfartøy, inklusive dette nye. Ellers har Sør-Korea (3 fartøy), Kina (4 fartøy), Chile (2 fartøy) og Ukraina (1 fartøy) tillatelse til å drive kommersiell fangst av krill.

17. januar 2019

Stø kurs i fiskeripolitikken

Partiene Høyre, FrP, Venstre og KrF blir historiske med den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985.

Flertallsregjeringen bygger på en ny politisk plattform, utarbeidet på Granavolden i Oppland. Forhandlingene startet 2. januar og pågikk på overtid frem til onsdag 16. januar.

I fiskeri- og havbrukspolitikken står mye som før, med noen viktige avklaringen. Norges Fiskarlag, Fiskebåt og Sjømat Norge uttaler seg positivt. Stø kurs, arbeidsplasser og markedsarbeid er bare noen av nøkkelordene.

Den nye regjeringsplattformen ligger på Statsministerens kontor sine nettsider. Vi gjengir avsnittet som omhandler fiskeri- og havbrukspolitikken.

Fiskeri og havbruk i Granavolden-plattformen (2019-2021)

Fiskeri- og havbruksnæringene er blant de viktigste fremtidsnæringene for Norge. En bærekraftig vekst innen disse sektorene vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet. Regjeringen vil videreføre arbeidet med stabile og gode rammevilkår som bidrar til bærekraftig vekst og sikrer viktige miljø- og naturverdier.

Vekstpotensialet i disse næringene er betydelig, og potensialet kan utløses gjennom bærekraftig organisering og åpne handelsmarkeder. Regjeringen vil derfor føre en politikk som stimulerer til økt handel og markedsadgang.

Ressursene i havet vil bli en sentral del av den nye bioøkonomien og regjeringen vil derfor fremme en bærekraftig vekst i sektoren.

Fiskeri
Våre felles fiskeriressurser er en evigvarende ressurs som kan bidra til vekst og verdiskaping i hele landet, forutsatt en ansvarlig forvaltning. Regjeringen vil derfor basere sitt uttak av havressursene på faglige råd, og bekjempe ulovlig fiske. Det er fortsatt behov for aktiv forvaltning av store sjøpattedyr. Forskning og kunnskapsutvikling er viktig for å øke mulighetene for å beskatte arter som i dag ikke utnyttes kommersielt. Regjeringen vil hindre unødvendig regulering av flåten og modernisere kvoteordningen.

Regjeringen vil:

  • —  Styrke Norge som sjømatnasjon og sikre god markedsadgang for norske produkter.
  • —  Legge til rette for en bærekraftig fiskerinæring som også skal være lønnsom og innovativ.
  • — Vurdere nye tiltak som kan bidra til rekruttering og utvikling i næringen.
  • — Sikre optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestandene.
  • — At årlige totalkvoter fastsettes basert på faglige råd.
  • — Gi strukturendringsmuligheter for fartøy over 11 meter, og vurdere strukturering under 11 meter.
  • — Legge frem en ny stortingsmelding om pliktsystemet.
  • — Legge frem en stortingsmelding om kvotesystemet basert på Eidesen-utvalgets utredning.
  • — Trappe opp kampen mot ulovlig fiske.
  • — Arbeide for at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.
  • — Øke den nasjonale satsingen på forskning innenfor hvitfisknæringen, blant annet på fangstmetoder, bearbeiding, levendelagring, logistikk og markedsføring.

Havbruk
Havbruksnæringen er en av fremtidens næringer i Norge. Regjeringen vil gjøre havbruksnæringen mer konkurransedyktig og allsidig gjennom nyskaping, produktutvikling og satsing på eksportfremmende tiltak. Havbruksnæringen har fortsatt et stort vekstpotensial, men det er en forutsetning at videre vekst i næringen er bærekraftig.

Ny teknologi gjør at næringen i fremtiden vil kunne drive på andre lokaliteter og med mindre risiko for rømming enn i dag. Samtidig må næringen fortsette sitt arbeid for å redusere sykdom og risiko for rømming.

Regjeringen vil:

  • — Legge til rette for bærekraftig vekst gjennom praktisering av trafikklysordningen.
  • — Forenkle reglene for etablering av offshore havbruk.
  • — Stimulere kommunene til å stille lokaliteter til rådighet for næringen gjennom bruk av havbruksfond.
  • — Øke satsingen på forskning, innovasjon og teknologiutvikling.
  • — Bruke utviklingstillatelser til å utvikle nye og bedre løsninger for havbruk og sjømatnæringen.
  • — Stille strenge miljøkrav til havbruksnæringen.
  • — Samarbeide med næringen for å bekjempe lakselus og rømming.
Grønn+gul blir blå! Med flertallsregjering blir det også blått flertall på Stortinget.  (Foto: Therese Tande)

 

15. januar 2019

Ervik Havfiske Årets navn

Prisen «Årets navn i sjømatnæringen» overrekkes på Sjømatdagene på Hell utenfor Trondheim og går til Ervik Havfiske AS.

15. januar 2019

Mot hard brexit?

Brexit-avtalen som statsminister Therese May (konservative) har forhandlet frem med EU blir stemt ned i Parlamentet med 432 mot 202 stemmer. Hun har tre dager til å legge frem en plan B, så fremst ikke regjeringen hun leder blir felt onsdag (16.jan).

Like etter at tapet var et faktum fremmet opposisjonsleder Jeremy Corbyn (Labour) mistillitsforslag mot statsministeren med ordene «La valgkampen begynne!».

Mistillitsforslaget tas opp til diskusjon onsdag 16. januar. 

11. januar 2019

Kveite og Klippfisk er Årets sjømat!

Finalen i Det Norske Måltid går av stabelen der vinnerene i 12 ulike kategorier trekkes og kan smykke seg med produsent av Norges beste matprodukter og/eller råvarer i 2018.

I 2018 ble 36 produkter nominert til finalen i Det Norske Måltid. Små og store produsenter konkurrerer i samme kategorer, og erfarne dommere vurderer med et felles mål – å finne den beste kvaliteten. I årets konkurranse har seks uavhengige fagjuryer smakt seg frem til finalistene i Stavanger, Seljord, Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen.

Av 12 mulige vinnerkategorier er to sjømatrelaterte. I de åpne klassene nådde ikke sjømatsektoren opp.

Vinneren av «Årets sjømat naturell» er Sterling kveitefilet med skinn fra Sterling White Halibut
Juryens begrunnelse:
Årets vinnerprodukt har et flott utseende og kjøttet er fast. Fisken lukter rent, finstemt og friskt, og smaken er delikat og elegant. Munnfølelsen er saftig. Dette er et premium produkt av høy kvalitet, som speiler arbeidet til en kvalitetsbevisst produsent. Dette er et vinnerprodukt å være stolt av!

Vinneren av «Årets sjømat foredlet» er Carpaccio Loins Extra fra Dybvik Klippfisk
Juryens begrunnelse:
Årets vinner er et produkt med tydelig stedlig tilhørighet. Produktet speiler lange norske tradisjoner. Produktet er laget av norske råvarer av høy kvalitet, som er nennsomt videreforedlet. Vinneren kommer i en praktisk forbrukerpakning med tydelig profil og god informasjon. Dommerne sier at vinneren er et flott og delikat produkt med perfekt munnfølelse. Produktet lukter rent og godt, og har en rik og balansert smak. Ettersmaken er lang.

Vinneren av «Årers sjømat Foredlet» 2018 (Foto: Johan Dybvik/dybvik.no)

Det Norske Måltid skal løfte frem norske mat- og drikkeprodusenter og være en pådriver for norsk, mangfoldig og bærekraftig matproduksjon. I løpet av 11 år har mer enn 1200 produkter blitt vurdert av kompetente jurymedlemmer. Tilsammen har det gitt 236 finalister.

10. januar 2019

Nesvik lover tresifret!

Årets Ombordfryst-konferanse i Ålesund fant sted etter at det var klart at den norske sjømateksporten endte på 99 milliarder i 2018. Og begynte med Nordeas Finn-Arne Egeness, som viste hvordan kronekursen og andre faktorer kunne gjøre det umulig å bryte 100-grensen med det første.

En offensiv fiskeriminister på hjemmebane lot seg ikke stoppe av dette og tok personlig ansvar for å bryte den magiske grensen. Og benyttet følgelig anledningen til å legge ekstra press på deltagerne i regjeringsforhandlingene på Hadeland. Uten å overraske markerte Harald Tom Nesvik videre at vi trenger hele den norske fiskeflåten med all sin variasjon i redskapsbruk og størrelse for at vi skal nå slike mål.

Og jeg aksepterer ikke debatten om at vi skal ta fra havfiskeflåten for å overføre til andre grupper. Det kommer ikke «på frågan»! Vi trenger alle! Jeg vil ikke akseptere omfordeling mellom flåtegruppene. Nå må vi sørge for at vi har en stabilitet som går over år og at vi er trygge på at når vi investerer, så er ikke alt endret om litt, sa Frp-statsråden.

Ellers var årets  Ombordfryst preget av en vilje til å favne det hele; fra innovasjoner på kjøl og på land til markedsmuligheter ute, ikke minst i Tyskland.

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik i kjent stil og på hjemmebane i Ålesund under Ombordfryst 2019. (Foto: Hans Morten Sundnes)

9. januar 2019

Verdens første rognkjeks-avl

Aqua Gen og Namdal Rensefisk åpner verdens første avlsanlegg for rognkjeks i Flatanger.

– Her skal vi lage krysninger av ulike rognkjeks og rognkail. Vi skal undersøke hvordan avkommet deres gjør det i smittetester, sjekke hvor godt de tåler ulike temperaturer og se hvor gode lusespisere de er. De beste individene skal vokse opp og bli mødre og fedre til nye rognkjeksgenerasjoner, sier Nina Santi i AquaGen.

Namdal Rensefisk AS står for utbygginga av det nye stamfiskanlegget. Selskapet eies av havbruksbedriftene Bjørøya, Marine Harvest, Midt-Norsk Havbruk, Emilsen Fisk og Nova Sea samt rogn-produsenten AquaGen.

Namdal Rensefisk ble etablert i 2010, fikk tillatelse til produksjon av rognkjeks i 2012 og startet bygging av et landbasert anlegg i februar 2015. I første byggetrinn ble det investert gode 60 millioner kroner. Byggetrinn to startet alt før anlegget var ferdig, og nå er byggetrinn tre med avlsstasjonen ferdig. Totalt har eierne investert 200 millioner kroner i anlegget som produserer 2 millioner rognkjeks årlig og nå i tillegg skal drive avlsarbeid. Avls- og stamfiskanlegget alene har kostet 80 millioner kroner.

Styreleder Frode Blakstad i Namdal Rensefisk sto for den offisielle åpningen, ved å trekke en presenning av et kar med rognkjeks.

Frode Blakstad er styreleder i Namdal Rensefisk og sto for den offisielle åpningen. (Foto: Ove Magne Ribsskog, Flatangernytt.no)

– Eierne har et sterkt fokus på fiskehelse, og ønsker å redusere problemene knyttet til lus. Nå blir de snart i stand til å produsere rognkjeks med unike egenskaper basert på avlsmessig framgang, sa Blakstad.

– Vi hadde ikke fått til dette uten AquaGen på laget, sa Per Anton Løfsnæs i Bjørøya, som også er mannen bak Namdal Rensefisk og daglig leder. Nå har han allerede begynt å tenke på oppdrett av berggylt. Foreløpig er dette på et tidlig stadium, men Namdal Rensefisk søker etter en prosjektleder som kan lede oppstarten.

Namdal Rensefisk AS hadde sitt første fulle driftsår i 2017. Dette året omsatte selskapet for 65,6 mill.kroner med et resultat før skatt på 30 mill. kroner. EK-andel var 15,9%. Antall ansatte var 22.

Namdal Rensefisk og AquaGen starter nå verdens første avlsstasjon for rognkjeks. Fra venstre: Seniorforsker Tim Knutsen i AquaGen, daglig leder Per Anton Løfsnæs i Namdal Rensefisk, produksjonsbiolog Nina Iversen i Namdal Rensefisk, daglig leder Nina Santi i AquaGen og teknisk leder Geir-Tore Olsen i Namdal Rensefisk. (Foto: Ove Magne Ribsskog)

8. januar 2019

Bergen tingrett gir Hav Line medhold

«Retten mener at det er mest sannsynlig at Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften § 17 i vedtak av 5. november 2018 er riktig, og at omgjøringsvedtaket til NFD av 3. desember 2018 er uriktig. En konsekvens av dette er at Hav Line er i samme situasjon som før NFD’s vedtak ble fattet. Retten legger derfor til grunn at Hav Line kan transportere usortert fisk til Danmark», skriver tingretten.

I tillegg får Hav Line dekket sakskostnader i forbindelse med saken.

Les mer om Norwegian Gannet og / eller vår store artikkel om hvordan sjømat blir transport ut av landet.

(Du må lage profil for å lese artikler på NorskFisk.no. Vi tilbyr gratis prøvetid uten binding. Les mer om abonnement her)

Dette er saken:

Hav Line-konseptet ble først stoppet av Mattilsynet region Sør og Vest i slutten av september med begrunnelse i § 17.Sortering, feilretting og bruk til ulike formål. Hav Line påklagde vedtaket, og fikk innvilget dispensasjon fra Mattilsynets hovedkontor i begynnelsen av november. I desember overkjørte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet v/ fiskeriminister Harald Tom Nesvik (FrP) Mattilsynets dispensasjon. Dette ble påklaget av Hav Line, som fredag 4. januar altså fikk beskjed om at klagen ikke førte frem.  Hav Line gikk til Bergen tingrett for å få en midlertidig forføyning.

– Kort oppsummert har NFD tolket Kvalitetsforskriften § 17 i strid med matloven og formålet med denne, skriver retten 8. januar. 

«Norwegian Gannet» er 94 meter lang og 18 meter bred. Båten er utrustet med 14 sløyemaskiner som hver kan sløye 25 fisk i minut­tet. Den har syv dekk, ti RSV-tanker og en marsjfart på 18 knop. Ordet «Gannet» betyr havsule. Båten eies av Hav Line Gruppen, som igjen eies av familiene Sekkingstad og Haugland med 50 prosent hver.

Hva er kvalitetsforskriften?

Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, Kvalitetsforskriften, skal fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet. Forskriften gjelder fisk og fiskevarer som skal omsettes til humant konsum, og omfatter alle ledd i produksjonskjeden, fra og med fangst og oppdrett til og med omsetning til forbruker.

I § 17.Sortering, feilretting og bruk til ulike formål står det:

Oppdrettet fisk skal sorteres slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum.

Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum.

Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».