– Jeg håper at jeg i desember kan oppnå min våte drøm! At jeg kan feire 100 milliarder i eksportinntekter med champagne. Om noen skulle lure skal den drikkes på mitt kontor!, proklamerte en åpenhjertet og tydelig fiskeriminster fra talerstolen på Torskefiskkonferansen 2018. Her valgte han også å trekke frem Regjeringens havstrategi som er «like mangfoldig som livet i havet! Vi trenger en sjømatpolitikk som tar hensyn til alle aktører»; Regjeringens arbeid mot fiskerikriminalitet: «driver man med fiskejuks har man 124kilo etter seg til enhver tid – altså meg» (til latter fra salen) og det videre arbeidet med Eidesenutvalgets-rapport og møtene departementet har hatt med næringen: «Jeg har invitert de øvrige partiene på Stortinget til et samarbeid, da jeg tror det er lurt å finne en felles plattform. Men dette ligger midlertidig på is frem til 2. november og KrFs veivalg.». Han valgte også å trekke frem Marine Harvest Groups nylig inngåtte samarbeid med verdens største e-mataktør på nett, Alibaba.

Norge og Russland blir enige om neste års kvoter for torsk, hyse, blåkveite, snabeluer og lodde i nord.

Torskekvoten blir 725.000 tonn, ned 50.000 tonn.

Det gir en norsk kvote på 328.697 tonn eller knapt 28.000 tonn midnre enn i 2018.

Hysekvoten settes til 172.500 tonn, ned 30.000 tonn, blåkveitekvoten til 27.000 tonn  i som i år og kvoten for snabeluer blir 53.757 tonn, opp over 21.000 tonn.

Den nye 50-kroner seddelen og 500-kroner seddelen lanseres. Tema for 50-kronerseddelen er «Havet som binder oss sammen» mens det for 500-kroneseddelen er «Havet som gir oss velferd». Den siste kroneseddelen, 1000-lappen, er ventet i 4. kvartdal 2019.

Ksjeverdien av Marine Harvest ASA passerer for første gang 100 milliarder kroner. Aksjekursen har steget 53 prosent så langt i år. Bare Equinor, DnB, Telenor, Yara International og Aker BP er verdt mer av selskapene på Børsen.

Oppdrettsselskapet Salaks AS i Troms blir med sitt «Fjordmax-konsept»det 48. selskapet som får avslag på søknad om utviklingskonsesjoner. Det betyr imidlertid ikke at det er et endelig avslag.

Utviklingstillatelser er en midlertidig ordning for nytildelinger av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks/ørret. Disse «særtillatelsene» tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og investering. Myndighetene åpnet for mottak av søknader i november 2015 til 17. november 2017 .

Totalt er det innkommet 104  søknader.

8 søknader har fått tilsagn. Disse er SalMar ASA, Nordlaks, Midt-Norsk Havbruk (eies av NTS ASA), AkvaDesign AS, Marine Hravest Norway AS, Atlantis Subsea Farming AS (AKVA group ASA), NRS ASA/Aker ASA og Hydra Salmon Company AS (med støtte fra Kvarv/SalMar).

7 søknader er innenfor ordningen med pågående avklaringer. Disse er Marine Harvest Norway, Lerøy Seafood Group, Stadion Laks SUS, Cermaq Norway, Nekst AS, Mariculture AS og Fishglobe AS.

41 søknader er fortsatt under behandling. 

48 har fått avslag.

MEN. Det er flere som ikke er enige i Fiskeridirektoratets behandling. Da kan man sende en klage til Nærings- og fiskeridepartementet.

37 søkere har pr. i dag sendt inn klage på direktoratets vedtak. Noen av dem gjelder klage på avslag. Andre har fått tilslag, men er ikke enig i  antall utviklingskonsesjoner de har fått tildelt.

NFd har gitt svar til 19 av dem:

*Tre (3) søknader (AkvaDesign, MHG og Blom Fiskeoppdrett) er sendt tilbake til Fiskeridirektoratet for ny behandling.

*Tre (3) søknader av de som direktoratet sa «ja» til, men som fikk mindre konsesjonvolum enn søkt om, fikk tildelt mer konsesjonvolum av departementet. Dette gjelder Nordlaks, MHG-egget og AkvaDesign.

*I femten (15) av klagesakene ble direktoratets vedtak opprettholdt.

*18 klagesaker ligger med andre ord fortsatt på departementets bord.

ICES mener at det ikke bør åpnes for fiske av lodde i Barentshavet i 2019. Høstens tokt viste en voksen bestand på litt over 1 million tonn. Prognosen viser likevel for stor sjanse for at gytebestandet vil falle under den nedre grensen på 200.000 tonn selv uten fiske i 2019.

Makskvoten per fartøy som fisker på den såkalte Hjeltnes-kvoten økes fra seks til ti tonn. Ved inngangen til oktober var det bare fisket 1.200 av 3.000 tonn på denne kvoten, og fiskeriministeren ønsker fortsatt aktivitet i fiskeindustrien i Gamvik og Lebesby.

Fiskeridirektoratet foreslår å doble inntektskravet fra annet fiske fra 100.000 til 200.000 kroner for å kunne kvalifisere til full fartøykvote av kongekrabbe i 2019.

Foreløpige tall viser at turistfiskerne i Norge kaster ut ca. 41 prosent av alle fangster. «Catch and release» er altså svært utbredt!

FNs klimapanel (IPCC) legger frem spesialrapport om 1,5 graders oppvarming sammenlignet med temperatur i før-industriell tid. Klimapanelet omtaler rapporten som den viktigste som hittil er levert.

Spesialrapporten slår fast at bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader og at dagens innsats ikke på langt nær holder. Det må tenkes nytt og handles raskt. Forskjellen fra 2 grader til 1,5 graders oppvarming er enorm, men det er likevel ventet store konsekvenser globalt, deriblant for verdens fiskerier.

– This report gives policymakers and practitioners the information they need to make decisions that tackle climate change while considering local context and peoples needs. The next few years are probably the most important in our history, sa panelmedlem Debra Roberts og fikk følge av co-medlem Jim Skea:

– Limiting warming to 1,5C is possible within the laws of chemistry an phsics but doing so would recuire unprecedented changes, sa han.

FNs Klimapanel gjør ikke ny forskning selv, men går igjennom tusenvis av klimastudier og sammenstiller dem for å si noe om konsekvensene av global oppvarming, og legge frem potensielle løsninger for å bremse oppvarmingen.

Rapporten ble lagt frem nå for å sikre et godt grunnlag for det videre arbeidet med utgangspunkt i Paris-avtalen 2015. Statene som inngikk Paris-avtalen skal møtes i desember 2018 for å blant annet vurdere tiltak, gjennomføringsgrad og veien videre.

FNs Klimapanel (IPCC), etablert i 1987/88 la allerede i 1990 frem rapport om menneskeskapte klimaendringer. I 2007 ble IPCC  sammen med Al Gore tildelt Nobels Fredspris «…for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer og for å legge grunnlag for de tiltak som kreves for å motvirke disse endringene». 

Finansminister Siv Jensen (FrP) legger frem Statsbudsjettet for 2019. Nærings- og ffiskeridepartementet med alle underliggende organer får 77,2 milliarder kroner, en økning på 11,4 prosent fra i år.

– Vi vet at de nye, lønnsomme jobbene kommer fra havet. Og de kommer over hele landet. Å sikre videre bærekraftig vekst i havnæringene, som er så sentrale for norsk økonomi, er høgt prioritert i dette budsjettet, sier næringsminister og «havminister» Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. 

Budsjettsatsinger som tilfaller Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er følgende tre hovedpunkter:

• En satsing på 30 millioner kroner til forsking på samspill i økosystemet og havets helse.
• En forsterket satsing på havteknologi og maritim innovasjon med 17 millioner kroner i Norges forskingsråd. Støtte til forsking og innovasjon i havnæringene gjennom Forskingsrådet, Innovasjon Norge og Skattefunn-ordninga er økt med 80 prosent siden 2013.
• En satsing på 37,5 millioner kroner til et forskingstokt til Antarktis vinteren 2018-2019, der formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krill, og krillen sin betydning for økosystem i Antarktis.

– Havnæringene skaper verdier for nesten 500 milliarder kroner hvert år, og er kjempeviktige for norsk økonomi. Dette utgjør en fjerdedel av den totale norske verdiskapingen. Skal vi sikre et bærekraftig velferdssamfunn, trenger vi næringer som skaper verdier og nye jobber. Derfor er hav et viktig satsingsområde i dette budsjettet, sier havminister* Torbjørn Røe Isaksen (H).

Statsbudsjettet 2019 kan leses her: Statsbudsjettet 2019_Regjeringen.no

*Næringsministeren titulerer seg som havminister, men er altså formelt fortsatt næringsminister. At et eget havdepartement er under oppseiling avkreftes av kommunikasjonsavdelingen i NFD.

NRK melder at de fem kyststatene til havet rundt nordpolen; Norge, Russland, USA, Canada, og Danmark/Grønland/Færøyene har inngått ny føre-var avtale. Sammen med fjernfiskeaktørene Kina, Japan, Sør-Korea, Island og EU forpliktes statene til å avstå fra et kommersielt fiske i den internasjonale delen av Polhavet uten at bindende reguleringer er på plass.

En historisk avtale, ifølge fiskeriministeren.

– Nå har vi fått på plass en internasjonal avtale som vil regulere det fremtidige fisket i polhavet, slik at når isen eventuelt trekker seg tilbake, har vi et veldig godt grunnlag skikkelige reguleringer, sier Nesvik til NRK.

Eksportverdien av sjømat i september i år var tett på 7.7 milliarder kroner, en nedgang på nesten 350 millioner fra samme måned i fjor. Totalt eksporterte vi sjømat for 70,9 milliarder kroner i årets ni måneder, mot 68,5 milliarder pr. samme tid i 2017. Å passere 100 milliarder i år blir altså vanskeligere og vanskeligere. I så fall må eksportverdien øke med 12 prosent i siste kvartal i år sammenlignet med siste kvartal i fjor. Det skjer neppe! Laksens andel av eksportverdien i årets ni første måneder har økt fra 69,4 prosent i 2017 til 69,6 prosent i år.

Fiskarlaget Midt-Norge skulle bli første lag inn i nye Sør-Norges Fiskarlag, og med det markere starten på den ny organisasjonsmodellen bestående av et tredelt fiskarlag, Sør – Nord – Fiskebåt, med moder Norges Fiskarlag på toppen. Istedet gjorde trønderne som nordlendingene gjorde uken før: de stemmer imot! Sturla Hepsø blir valgt som ny formann i fylkeslaget.

Ny rapport av NTNU, SINTEF Ocean og SNF finansiert av FHF viser større kostnader og risiko forbundet med produksjon av matfisk og storsmolt på land enn i tradisjonell oppdrett i åpne anlegg i sjø. Rapporten understreker mangelen på dokumenterte data for produksjon av laks på land.  Analysen baserer seg dermed på estimater og kjente risikoelementer ved f.eks. RAS. Referansegruppen på fem er representanter fra godt etablerte matfisk- og settefiskprodusenter.

15 næringslivsorganisasjoner, deriblant Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Norsk Industri, Kystrederiene og Sjømat Norge, står bak NOx-fondet.

Nytt vedtak beslutter å øke avgiften fra og med 2019.

– Det er derfor viktig at fiskeflåten kjenner sin besøkelsestid og vurderer aktuelle tiltak på fartøyene. Slik avgiften utvikler seg vil det for eksempel være lønnsomt for alle som har mulighet til det å installere SCR-anlegg. I tillegg vil det kunne være svært attraktivt å vurdere andre tiltak samtidig med SCR-tiltaket, som motorbytte og batteripakker, sier assisterende direktør i Fiskebåt og nestleder i NOx-fondet, Jan Ivar Maråk.

«Du kan regne med KrF! Kan vi regne med deg?» er slagordet til Kristelig folkeparti. Denne fredagsformiddagen var det mange både til høyre og venstre som lurte på om de kunne regne med partileder Knut Arild Hareide der han fra talerstolen ba Landsmøte i KrF se på muligheten for å bryte med høyre-siden og istedet inngå regjeringssamarbeid med Ap og SP!

«Rapporten som renvasket laksen» kan vi lese i Morgenbladet etterfulgt av ingressen; «En ekspertgruppe skulle vurdere om laks var sunt. Blant ekspertene var ektefellene til en kjent oppdrettspioner og en viktig lakselobbyist».

Leseren kan ikke unngå å stille spørsmål ved troverdigheten til VKMs (Vitenskapskomiteen for matsikkerhet) rapport som kom i desember 2014. Rapporten som ble ledet av alt nevnte «ekspertgruppe» slo fast at norsk oppdrettslaks var trygg å spise for barn og gravide.

Vi skal ikke kommentere habilitetsspørsmålet her, heller ikke hvorvidt man kan kalle VKM-rapporten en «renvaskelse» av laksen, hvorvidt laks er sunt eller ikke eller hvor kjent eller viktig disse ektefellene til de såkalte lakseekspertene er… Her nøyer vi oss med å bemerke at VKM ikke vurderer hvorvidt noe er sunt eller ikke. VKM vurderer risikoen. I 2014 ble altså oppdrettslaksen, men også annen fisk, bemerket som risikofri på følgende bakgrunn (og vi siterer fra rapporten som ligger på vkm.no):

All mat fra plante- og dyreriket inneholder miljøgifter av ulike typer og mengder. I 2006 konkluderte VKM med at fiskeinntaket til nordmenn flest ikke utgjorde noen helserisiko. Datidens nivåer av miljøgifter i oppdrettsfisk var betydelige høyere enn i dag. De som spiste mer enn 400 gram fet fisk i uken over lenger tid ville overskride grensen for tolerabelt ukentlig inntak av PCB og dioksiner. Dette var av bekymring for gravide spesielt.

Tolerabelt ukentlig inntak er den mengden av et farlig stoff man kan innta hver uke hele livet uten at det gir risiko for uønskede helseeffekter hos de mest sårbare befolkningsgruppene, som foster og spedbarn.

VKM fant i 2006 at det var miljøgiftene kvikksølv, dioksin og dioksinlignende PCB i fisk som utgjorde den viktigste risikoen for folkehelsen. Derfor ba Mattilsynet VKM om å konsentrere seg om disse stoffene da de ba VKM om å oppdatere vurderingen.

Det tilgjengelige tallmaterialet er uegnet til å fortelle om nivåene av miljøgifter i villfisk har endret seg vesentlig siden 2006. Derimot inneholder oppdrettslaksen cirka 70 prosent mindre PCB, dioksiner og kvikksølv. Oppdrettsfisk inneholder nå mindre miljøgifter enn fet villfisk. Årsaken til nedgangen i oppdrettslaks er at en større andel av fiskefôret kommer fra planter sammenlignet med 2006.

Med dagens nivåer av PCB, dioksiner og kvikksølv i fet og mager fisk, konkluderer VKM at verken storspisere eller andre får i seg skadelige mengder av disse miljøgiftene gjennom fisk.

VKM påpekte i 2006 at rensing av fiskeoljen i fôret ville redusere innholdet av miljøgifter. Rensing av fiskeoljeandelen i fôret i dag vil medføre at nivåene av miljøgifter i oppdrettsfisk blir lik den i annen fet mat enn fisk.

Foto: «Jurister mener: Lakseeksperter var inhabile» melder Morgenbladets Simen Sætre og Harvest redaktør Kjetil Østli denne fredagen. Det siste året har de to stått bak en rekke artikler der de med kritisk blikk ser på forskningsmiljøet i sjømatnæringen under serietittelen «Mørke Motkrefter». Til journalisten.no sier Sætre at arbeidet med denne serien har vært et av høydepunktene i hans tid i Morgenbladet. Etter 14 år som journalist i Morgenbladet slutter Sætre den første i uken oktober. Han har flere bokprosjekter på gang, men vil ikke røpe hvilke, bortsett fra at han og kollega Øsli skal gi ut en bok med de journalistiske tekstene de har skrevet om forskning på laks. 

HI offentliggjør resultatene av det internasjonale makrell-økosystemtoktet, som ble gjennomført i månedsskiftet juli/august. Toktet dekket et område på over tre millioner kvadratkilometer. Bestandsindeksen i toktet måtte reduseres med hele 40 prosent i biomasse (vekt) og 30 prosent i antall individer sammenlignet med toktet i 2017. Nedgangen er størst i vestlige områder.

Eks-politiker og eks-toppsjef i Aker Seafoods, advokat Liv Monica Stubholt tordnet mot oppdrettsnæringen under Sjømatkonferansen til Dagens Næringsliv i Oslo. På den ene siden mente hun næringen jobber for dårlig mot opinionen og finner seg i for mye, på den andre at bransjen oppfattes som tiltaksløs og passiv.

«Det hadde vært full krise om det kom så mye som en halvliter olje fra en oljeinstallasjon», påpekte hun, uten å trekke sammenligninger forøvrig (selvom det var uunngåelig).

Det er kanskje ikke lenger nok med «vi må bli flinkere til å få frem de gode historiene»?

2018 ligger an til å bli tidenes beste for kongekrabbe! Med rekordpriser og godt fiske regner man med en samlet eksportverdi på 500-600 millioner kroner i 2018, mot fjorårets 505 mill. kroner.

Fiskeribladet melder at Fiskeridirektoratet håper å dele ut nye rekrutteringskvoter til kvinner. Fjoråret var det rekordmange som søkte om deltakeradgang, men av totalt 99 søkere var det bare to kvinner. 15 menn endte opp med å få kvote.

På samme side i fiskeriavisen kan vi lese «Plukkfisk», Fiskeribladets faste spalte for vitser og andre grove historier. Denne gang presentert med fire vitser. Først en liten bamse til dama som ikke presterer i senga; deretter om ho Bergljot som ikke opplevde unævnelige ting fordi ho ikke ville med de dærr flysoldatan; så om ho Erna som døde i utroskap-jakt mens ho Arna frøs i hjel i fryseboksen og til slutt om den lekre blondinen på 18 år som gifta seg med en 87 år gammel gubbe og fikk 70 år med oppspart sperm.

Så var det det der med å få kvinner inn i næringa, da.

Senterpartiet mener en grunnrente-skatt vil strupe inntektene til Havbruksfondet. Leder for Næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad, tar derfor til ordet for en begrenset arealavgift kombinert med dagens Havbruksfond. — Skatt på grunnrenten, som fort vil havne på et tosifret tall, vil føre til at prisen på oppdrettskonsesjoner faller og dermed ramme innbetalingene til fondet. Senterpartriet har i stedet foreslått en arealavgift på noen tiører per produsert kilo, sier Pollestad.
Til neste høst får vi svaret på hva ”Ulltveit-Moe”-utvalget lander på. Uansett løsning vil den innebære økt beskatning av oppdrettsnæringen. Staten vil ha en større andel av kaka!

Regjeringen deler ut over 2,7 milliarder kroner til rundt 160 laksekommuner og 10 fylker etter årets auksjon av produksjonska­pasitet i oppdrettsnæringen. Av kommunene får Frøya mest med 103 millioner, foran Nærøy med 67 millioner og Hitra med 61. Trøndelag topper blant fylkeskommunene med 77 millioner kroner, foran Nordland med 76 millioner og Hordaland med 57. Nå skal det bygges nye svømmehaller langs hele kysten!

Regjeringen oppnevner et utvalg som skal vurdere beskatningen av havbruk. Målet er at fellesskapet skal få en andel av den ek­straordinære avkastningen som kan oppstå i næringen. Utvalget skal ledes av professor Karen Helene Ulltveit-Moe. Blant medlem­mene er professorene Claire Armstrong og Linda Nøstbakken, LOs Grethe Fossli, Hitra-ordfører Ole Haugen og Kverva-sjef Helge Moen (bildet).

Sjømateksporten fortsetter å øke. I august i år sendte vi sjømat ut av landet for tett på 8 milliarder kroner, eller 426 millioner mer enn i 2017. I alt var det eksportert sjømat for 63,2 mil­liarder kroner ved utgangen av august i år, mot 60,6 milliarder i 2017. Om denne veksttakten holder seg ut året (4,4%), havner eksportverdien i 2018 på et sted mellom 98 og 99 milliarder kroner. Det betyr at Harald Tom Nesvik må vente minst ett år til på å bli historisk — den første sjømatministeren til å bokføre 100 milliarder kroner i eksportverdi. Per Sandberg hadde lenge håpet å vinne den medaljen. Det gjorde han ikke.

Pedersen-utvalget avholder sitt første møte. Utvalget, som har ti medlemmer og ledes av Nofimas Magnar Pedersen, skal komme med forslag om hvordan man kan øke effekten av ulike kontrolltiltak og bedre avdekke og straffe de som bryter loven. Norsk fisk skal være lovlig fisket og omsatt.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsetter nye regler for å tilrettelegge bedre for kvinnelige fiskere. Det åpnes nå for at kvinner kan ta pause under hele svangerskapet og i en ammeperiode på minst to er etter fødsel og fortsatt kunne stå på Blad B.

Nofima legger frem en rapport som viser at det ikke nødvendigvis er en tett sammenheng mellom flåte- og industristruktur. At kvoter samles på færre båter trenger ikke å bety at det blir færre mottaksanlegg på land. Rapporten viser videre at antall hvitfiskbedrifter i Norge ble redusert fra 377 til 214 i 20-årsperioden 1995-2015, eller med 43,2 prosent. Antall pelagiske anlegg gikk ned fra 117 til 54, dvs. med 53,8 prosent.

Stiftelsen Nor-Fishings «Innovasjonspris 2018» blir tildelt Salt Ship Design AS og Liegruppen Fiskeri AS for utviklingen av nye «Libas», som skal få et fremdriftssystem basert på gass og bat­terier.

Tirsdag 21. august: Miljøprisen til
Kenneth Bruvik
Fiskeridirektoratets «Miljøpris 2018» blir tildelt Kenneth Bruvik fra Fjell i Hordaland. Han får prisen for sitt mangeårige arbeid og engasjement både lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å øke oppmerksomheten om marin forsøpling. Bruvik er ansatt i Norges Jeger- og Fiskeforbund, avdeling Hordaland.

Kronprins Haakon Magnus står for den offisielle åpningen av Nor-Fishing i Trondheim. Rundt 500 utstillere var representert med stands og da messen stengte fredag 24. august hadde 19.470 per­soner fra 60 ulike land vært på besøk — 11 prosent flere enn i 2016.

Den endelige bo-rapporten etter konkursen i Enghav AS i 2013 forteller at kreditorene tapte 138 millioner kroner. «Sviktende salg, økte kostnader og store underskudd førte til konkursen», heter det i rapporten. Denne konklusjonen brukte bostyrer Jo Rodin nesten fem år på. Vi kunne gitt den dagen etter konkursen!

Arendalsuka ble arrangert første gang i 2012. Siden har byen etablert seg som en soleklar møteplass for politikere, lobbyister og organisasjonsfolk. I 2017 var også fiskerinæringen på plass, og i år kryr det av sjømat-relaterte saker. På agendaen står særlig de temaene man antar engasjerer eliten og mangfoldet; plast, forsøpling og elektrifisering av flåten.

Tirsdag 7. august ledet statssekretær Veronica Pedersen et fol­kemøte i Alta i forbindelse med regjeringens arbeid med nytt kvotesystem og oppfølging av Eidesen-utvalget. To dager senere var det fiskeriminister Per Sandbergs tur i Mandal. Tidligere har det vært lignende møter i Svolvær og Ålesund. Folket langs kysten får i alle fall si sin mening i forkant av stortingsmeldingen som kommer våren 2019.

Hver fjerde tildelte kvote av totalt 364 kvoter i det lukkede fisket etter leppefisk i 2018 er solgt eller flyttet til andre båter. Noen har tjent svært gode penger!

Kanskje Per Sandberg får rett til slutt? Også juli ga ny ekspor­trekord. For første gang sendte vi sjømat for over 7 milliarder kroner ut av landet i juli måned. Dermed ligger vi totalt 4,2 prosent foran fjoråret. Om dette forspranget holder seg ender vi på 98,6 milliarder. De må altså enda litt til for å passere den magiske grensen på 100 milliarder.

«Laksepenger» fortsetter å kjøpe seg opp i fiskeindustri og flåte. Nergård-konsernet, med Norsk Sjømat AS på Stranda som hovedaksjonær, kjøper det konvensjonelle anlegget til Aksel Hansen AS i Senjahopen og slår dette sammen med sin egen virksom­het på Senja og Sørøya. Samtidig kjøper også Nergård 40 prosent av aksjene i rederiet Berg Fiskeriselskap AS. Mange i fiskeindus­trien begynner nå for alvor å merke «kjøpetrykket» fra laksenær­ingen.

Per Sandberg vil neppe se tilbake på juli 2018 med særlig glede. Sjelden har en statsråd fått mer og langvarig kritikk. Hovedår­saken er fiskeriministerens ferietur til Iran. Ikke ga han be­skjed på forhånd om hvor han skulle og ikke tok han de nødvendige sikkerhetsforanstaltningene. At juli er «agurktid» i media gjorde selvsagt ikke saken bedre. Men også statsråder kan gjøre feil, og alt i alt synes vi heksejakten har vært latterlig. At opposis­jonspolitikere gjør hva de kan for å komme på TV og kritisere regjeringen hører også med. For en suppe hele denne historien har vært!

Aker BioMarine Antarctic AS som driver krillfiske i Sørishavet måtte notere seg for et underskudd før skatt på 92 millioner kroner i 2017. Det er åpenbart utfordrende å tjene penger på denne virksomheten. Fra 2008 til 2012 hadde selskapet et samlet underskudd på 753 millioner kroner før skatt. Fra 2013 til 2017 var overskuddet 36 millioner. Det går altså rett vei, selv om 2017 ble et lite skritt tilbake.

Nærings- og fiskeridepartementet viderefører dagens system der fiskemottak må betale en årsavgift for justervesenets tilsyn med fiskemottak. Men heretter skal årsavgiften beregnes ut fra ver­dien av innveid fisk, ikke ut fra selskapenes omsetning.

2018 er første året turistfiskebedrifter må rapportere fangster til myndighetene. Over 900 bedrifter er registrert og per midten av juli er det kommet rapporter om over 50.000 fisketurer og fangster på vel 700.000 fisk. Hver fisketur har altså i snitt gitt 14 fisk.

Etter mange år med Alzheimer dør Jan Henry T. Olsen. Han var fiskeriminister i litt over fire år — fra september 1992 til oktober 1996.

Ryktene løper om skyhøye priser for de to ringnotsnurperne «Haugagut» og «Sjøbris» som er til salgs. «Haugagut» skal vis­stnok ha mottatt bud på 920 millioner kroner for alle aksjene, hvilket priser 100 basistonn i ringnot til over 100 millioner kroner. Eierne er stumme som østers.

FAOs rapport «State of Fisheries and Aquaculture 2018» publi­seres. SOFIA 2018 slår fast at hele 88 prosent av den totale fiskeproduksjonen nå går til humant konsum og blir stadig vikti­gere som næringskilde for en økende verdensbefolkning. Kina er fortsatt desiderte største sjømatnasjon.

Brødrene Sperre AS på Ellingsøy kjøper 90 prosent av aksjene i Sevrin Tranvåg AS på Fiskarstrand som ledd i selskapets strate­giske satsing for å styrke posisjonen som produsent og eksportør av klippfisk og pelagisk fisk.

I januar hevdet Per Sandberg at sjømateksporten fra Norge ville passere 100 milliarder kroner i 2018. Vi mente han var forrykt, og at eksportverdien i 2018 ville gå ned. Mot alle tips er det Sandberg som har hatt rett til nå. Per første halvår hadde Norge eksportert sjømat for 48,1 milliarder kroner, nesten 2 milliarder mer enn på samme tid i 2017. Hvorvidt det holder til å passere 100 milliarder før året er omme, gjenstår fortsatt å se. Vi tror det fortatt ikke.

Økokrim kommer med sin trusselvurdering for 2018 og slår fast at antall lovbrudd i sjømatnæringen er betydelig. Fiskeri og havbruk preges av organisert kriminalitet, skriver Økokrim. Trusselvur­deringen får knallhard kritikk både fra Sjømat Norge og Norges Fiskarlag, som mener Økokrim stempler en hel næring som lovbry­tere.

Nærings- og fiskeridepartementet bestemmer at landings- og slut­tseddelforskriften skal gjelde på Svalbard fra og med 1. septem­ber.

Samme dag som redaktøren i «Norsk Fiskerinæring» fyller 65 år går Skatteetaten til aksjon mot turistfiskebedrifter på Sørøya og Magerøya i Finnmark og avdekker store mengder ulovlig fisket kongekrabbe. — Dette viser at denne typen kontroller er nødven­dig, sier regiondirektør Hilde Hamnes i Fiskeridirektoratet region Nord.