CECILIE TERESE MYRSETH

VI GLEMTE Å KONDOLERE! Kvelden før var månedens intervjuobjekt en av mange som tuslet sønderknuste hjem fra Alfheim stadion. «Gutan» spilte uavgjort 1-1 mot Stabæk, og forsvant rett ned i OBOS-ligaen etter tidenes trilleavslutning i eliteserien. På kontoret hang signert Tromsø-drakt og stort suporterskjerf. Mandag 2. desember var definitivt «dagen derpå» for Cecilie T. Myrseth, Arbeiderpartiets sjømatpolitiske talsperson. Etter en lang dag som startet med snøkaos og forsinket fly fra Tromsø, møttes vi på Løvebakken kl. 18.00. Vi ble enige om å ta bildene dagen etter.

Cecilie T. Myrseth er et navn mange i næringen har notert seg de siste par årene, først som fiskeripolitisk talsperson og siden i høst også som Arbeiderpartiets talsperson for havbruk. Jobben som fiskeri- og havbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet er forøvrig ikke av ny dato. Men det er først de siste 15-20 årene at partiet mer formelt har utnevnt én bestemt talsperson for næringen. Går vi tilbake til 1980- og 1990-tallet var det mange i partiet som gjerne uttalte seg om fiskeripolitikk. Det var også naturlig frem til Sjøfarts- og fiskerikomitéen forsvant inn i Næringskomitéen i 1993. Mange lesere husker sikkert folk som Oddvar Majala, Roger Gudmundseth, Rolf Bendiksen, Alf Martin Bjørnø, William Engset og Ranveig Frøyland. Alle sentrale fisker­ipolitikere for Arbeiderpartiet på Løvebakken. Men først fra 1997 kunne vi for alvor snakke om rollen som Arbeiderpartiets «fisker­ipolitiske talsperson». Rita Tveiten hadde jobben frem til 2001, da Bendiks Arnesen overtok. Så fulgte Steinar Gullvåg og Lillian Hansen. Men da var Arbeiderpartiet i posisjon, med Helga Pedersen og deretter Lisbeth Berg-Hansen som de naturlige frontfigurene for fiskeri og havbruk. Fra 2013 var Ingrid Heggø den som målbar partiets fiskeripolitikk. Etter valget i 2017 «rykket» hun opp til Finanskomitéen, og dermed gikk oppgaven til Cecilie T. Myr­seth. Og for å være pinlig korrekt; først som fiskeripolitisk talsperson frem til oktober i år, og deretter også som talsperson for havbruk da Ruth Grung hoppet over fra Næringskomitéen til energi- og miljøkomitéen.

Nåvel. Det var en lang innledning.
Hvorfor Cecilie T. Myrseth? Vel, for det første fordi sjømatmin­ister Harald Tom Nesvik og hans høyre hånd, Roy Angelvik, bruker enhver mulig anledning til å beskylde opposisjonen, og særlig Arbeiderpartiet, for utelukkende å kritisere. «Partiet er i mot alt vi kommer med, men har aldri alternative forslag. De sier bare nei til alt», sukket nylig en oppgitt Roy Angelvik. I dette intervjuet får Cecilie T. Myrseth den spalteplassen hun trenger for å begrunne hvorfor Angelvik tar feil. Dernest, og vi skriver det uten entusiasme, er det mer interessant enn på veldig lenge hva Arbeiderpartiet faktisk mener i fiskeri- og havbrukspolitik­ken. Mer interessant, fordi alt tyder på at det blir et regjer­ingsskifte i 2021. Politikk er visstnok det umuliges kunst. Vi vil si det enda sterkere. Det må et under til om Erna Solberg i 2021 skal vinne sitt tredje valg på rad. Det har ingen klart siden Einar Gerhardsen i 1961, og da var utgangspunktet langt bedre enn det Erna Solberg har i dag. Høyre har falt under 20 prosent på gallupen, og alle meningsmålinger viser et soleklart flertall på Stortinget for de rødgrønne. Rett nok kan man argu­mentere med at også Arbeiderpartiet sliter tungt med oppslutnin­gen. Men i øyeblikket er vi likevel ganske trygge på at Arbeider­partiet får statsministeren høsten 2021, og at partiets ledelse også vil legge stor kraft i å sikre seg posten som fiskeri- og sjømatminister. Det hadde i alle fall vi gjort!

HVA ARBEIDERPARTIET MENER ER altså usedvanlig interessant. Og da er ingen mer naturlig å snakke med enn Cecilie T. Myrseth. Vi skal ikke påstå at hun også ligger nærmest til å bli ny sjømat­minister. Den kabalen består av så mange ukjente faktorer at det nesten blir useriøst å spå i dag. Men i 2021 kan hun altså ha vært partiets sjømatpolitiske talsperson i fire år, hun er rela­tivt ung og fra Nord-Norge. Dessuten medlem av partiets sentral­styre og av programkomitéen, som nå nettopp er kommet i sving for å utarbeide forslag til Arbeiderpartiets handlingsprogram før valget i 2021. Her vil hun ganske sikkert få en sentral rolle med å utmeisle partiets fiskeri- og havbrukspolitikk for neste stor­tingsperiode. Med andre ord; om hun ikke gjør seg bort de neste par årene vil Cecilie T. Myrseth være en av de mest aktuelle kandidatene til å overta etter Harald Tom Nesvik. Og bare for å ha sagt det. Kanskje går det ikke engang to år. Oddsen for at dagens firepartiregjering sprekker er jo ganske stor, selv om det nødvendigvis ikke vil bety at Erna Solberg må forlate sin post.

Men nå skrev vi oss bort igjen!

Vi glemte å kondolere. Det lever sikkert månedens intervjuobjekt godt med. Hva verre er; vi glemte å skru på båndopptakeren! Hele den innledende sekvensen om barndom og oppvekst, hvorfor hun valgte nettopp Arbeiderpartiet og hvilken nytte hun har som politiker av utdannelsen som psykolog, kom ikke lenger enn til redaktørens hode. Og der står dessverre mye stille. Hukommelsen er ikke som den var, for å si det slik. Vi må derfor ta det kort: Månedens intervjuobjekt ble født i Harstad 27. juli 1984, dagen før de 27. olympiske sommerlekene ble åpnet i Los Angeles. Noen dager før ble hodet til «Den lille Havfruen» i København saget av. Ingen av disse tre hendelsene kan formodes å ha noen sammen­heng. Holder vi oss til fiskeri- og havbruksnæringen var juli 1984 preget av store omsetningsproblemer for rekeindustrien, som 30. juli innføre kjøpestoff med krav om reduserte minstepriser. Heller ikke dette ødela nok nattesøvnen for familien Myrseth hjemme i Lavangen og den lille førstefødte datteren.

Månedens intervjuobjekt vokste opp i en mer enn normalt politisk interessert familie. Morfaren Torleif Myrseth var ordfører i Lavangen for Arbeiderpartiet fra 1983 til 2003. Også moren Hege var svært aktiv i lokalpolitikken, og i slutten av september i år overtok hun som ordfører i kommunen. At det ble Arbeiderpartiet for vårt intervjuobjekt bør altså ikke forundre noen. Verdiskap­ing, en rettferdig fordelingspolitikk og forsvar er blant de sakene som opptar henne mest. Den største politiske seieren kom da Arbeiderpartiets landsmøte i april i år gikk imot konsekven­sutredning av olje- og gassutvinning på Nordland VI, Nordland VII og Troms II. — Et magisk og rørende vakkert øyeblikk, sier hun selv. De bitreste tapene har hun fortrengt, f.eks. at Arbeider­partiet har tapt to Stortingsvalg på rad.

Etter barne- og ungdomsskolen hjemme i Lavangen begynte hun på videregående. Hun kom med i elevrådet og ble fylkesleder i Ele­vorganisasjonen i Troms. Deretter flyttet hun til Oslo for å være nestleder på nasjonalt nivå, før hun flyttet tilbake til Tromsø og ble aktiv i AUF. Etter et par år ble hun lei skole, og hadde en rekke strøjobber. Men fornuften seiret — for å si det slik, og i 2005 tok hun allmennfag som privatist. Så flyttet hun til Tromsø, kom med i styret i Troms AUF, begynte å studere psykolo­gi, fikk barn og ble i 2007 innvalgt i fylkestinget i Troms. I 2015 var hun ferdig utdannet psykolog. Da hadde hun vært gruppe­leder for Arbeiderpartiet i Fylkestinget siden 2011 og var nylig valgt som leder for Troms Arbeiderparti. Vi blir nesten svett bare av å skrive. Småbarnsmor, aktiv politiker og heltidsstudent i syv år må sies å være et relativt hektisk liv. 1. oktober 2015 overtok hun som fylkesrådsleder i Troms. Den stillingen hadde hun frem til hun ble innvalgt på Stortinget høsten 2017 som første­kandidat fra Troms. Siden har hun pendlet fra Tromsø til Oslo. — Jeg drar vanligvis til Oslo mandag kveld eller tirsdag morgen, og prøver å komme meg hjem torsdag, forteller hun. Sønnen Sigurd (13) bor i Tromsø — halvparten hos moren, halvparten hos faren. Han spiller fotball for Tromsø IL. 

NÆRINGSKOMITÉEN STO HØYT OPPE på ønskelisten da Cecilie T. Myr­seth havnet på Tinget. At hun ble fiskeripolitisk talsperson hang først og fremst sammen med interesse, men også at hun kommer fra et fylke der sjømatnæringen står sterkt og betyr mye. Det var partiet som ville ha henne til jobben.

— Dessverre har det kommet alt for få sjømatsaker til komitéen de siste par årene. Vi bruker mye tid på viktige saker om land­bruk, samspillet mellom næringsvirksomhet og klima, handelsnærin­gen og pelsdyr, mens fiskeri og havbruk er områder regjeringen har levert svakt på. Nå har vi endelig fått noen store fiskeripo­litiske saker med substans, som jeg gleder meg til å gå løs på. For egen del bruker jeg naturligvis mye tid på sjømatnæringen, sikkert 70-80 prosent. Langt på vei lager man jo sin egen ar­beidsdag som stortingsrepresentant.

— Hva har overrasket deg mest på Løvebakken?
— Jeg vet ikke om overrasket er det beste ordet. Men jeg synes nok at ting tar litt for lang tid. Som fylkesråd i Troms kunne jeg knipse litt i fingrene for å få opp tempo. Det nytter ikke her. Ting tar ofte irriterende lang tid, og jeg er en utålmodig sjel.

— Hvor ofte har du besøk?
— Hver dag. Det er mange som gjerne vil legge frem sine problem­er og synspunkter. Fiskeri- og sjømatnæringen er ofte på besøk.

— På en skala fra en til ti; hvem er den dyktigste lobbyisten?
— Å nei du, slike spørsmål svarer jeg ikke på!

— Hva vet våre fremste folkevalgte rent generelt om fisk og havbruk?
— Alt for lite. De vet at næringen er viktig og at den gir store eksportinntekter. Men spør vi om hva en pelagisk fisk er eller om hvem som leder Norges Fiskarlag blir nesten alle blanke i blik­ket. «Fiskarlaget who»? Av og til har jeg inntrykk av at nærin­gens representanter synes det er greit. Så slipper de at så mange blander seg opp i det som skjer innen fisk og havbruk. For egen del tror jeg det er uheldig. En av mine kjepphester er at det er alt for vanskelig å engasjere seg i fiskeripolitikk. Stammespråket er komplisert og kunnskapene om næringen alt for dårlige. Det er mulig at færre kokker gir mindre søl. Men alt i alt er sjømatnæringen mer tjent med at folk vet hva den driver med og trenger av gode rammebetingelser, enn at de melder seg ut av debatten. Jeg ønsker meg mer fiskeri- og sjømatdebatt overalt, og skal gjøre mitt beste for at det kan skje. Men da må vi snakke på en måte som er forståelig.

— Hvilken «standing» har næringen på Stortinget?
— Som sagt; selv om faktakunnskapene er svært mangelfulle, oppfattes fisk og havbruk som svært sentrale næringer. Arbeider­partiet har fire medlemmer i Næringskomitéen, men det er slett ikke slik at vi bestemmer partiets fiskeripolitikk alene. De fleste representantene fra kysten vil ha et ord med i laget, og er flinke til å målbære næringens interesser i sine hjemfylker. For ikke å snakke om lokale ordførere som alltid er opptatt av næringsutviklingen i egne kommuner.

— Hvor mange reisedager får du i 2019?
— Alt for mange. Men snakk ikke om flyskam. Da går jeg i svart. Vi som bor ute i distriktene og særlig i Nord-Norge, må fly når vi skal til Oslo.

— Tror du dagens firepartiregjering «overlever» frem til Stor­tingsvalget i 2021?
— Ja. Selv om de virker veldig lei av hverandre, har de ikke noe valg. Det er et pliktekteskap uten lidenskap og kjærlighet. Et trist samliv!

— Og hvordan går dette valget?
— Hvor mange vi får på Stortinget, skal jeg ikke spå om. Men jeg er ganske trygg på at Arbeiderpartiet vil få en sentral plass rundt Kongens bord.

— 80 prosent trygg?
— Ha, ha…..

— Om du må velge mellom en regjering fra 2021 bestående av AP, SP og SV eller AP, SP og KrF, hva velger du?
— La meg svare slik: KrF under ledelsen av Kjell Ingolf Ropstad står langt fra Arbeiderpartiet. Et KrF under hans ledelse kan jeg ikke tenke meg å samarbeide med.

— Hva med MDG?
— Jeg er pragmatiker. Mine foretrukne partnere er SV og SP, og det bør stå i fokus. Et regjeringssamarbeid med MDG er ikke særlig realistisk.

VI VALGTE Å STARTE LITT forsiktig. Hvorfor bør folk som er opptatt av fiskeri og havbruk stemme akkurat Arbeiderpartiet? Månedens intervjuobjekt hadde fått spørsmålene på forhånd, og trengte ikke betenkningstid.

— Arbeiderpartiet har en stolt historie, og har bidratt til å utvikle bosetting og sysselsetting langs hele kysten. Alle i sjømatnæringen som er opptatt av forutsigbarhet, arbeidsplasser, industriutvikling og lokal verdiskaping kan trygt stemme Arbei­derpartiet. Det er grunnmuren i vår politikk.

— I hvilken grad skyldes Senterpartiets sterke fremgang langs kysten partiets fiskeri- og havbrukspolitikk?
— I svært liten grad. Senterpartiet har truffet en nerve ute i distriktene som gir svært god respons, og som de andre partiene kanskje har tatt for lett på. Vi snakker primært om forholdet mellom periferi og sentrale strøk. Det må Arbeiderpartiet ta lærdom av.

— Nå vil nok Trygve Slagsvold Vedum hevde at Arbeiderpartiet har vært med på en rekke uheldige reformer for distrikts-Norge?
— Det vil han sikkert. Men verden står tross alt ikke stille. Alt kan ikke være som det alltid har vært. Som styringsparti har Arbeiderpartiet et ansvar for å utvikle samfunnet inn i frem­tiden. Vi kan ikke bare være i opposisjon. Man vi har åpenbart ikke gjort alt riktig de siste årene.

— Hva vil du si om den jobben Harald Tom Nesvik har gjort som fiskeri- og sjømatminister — både på vondt og eventuelt godt?
— Han er opptatt av helheten i næringen, og har sørget for å bli landets første sjømatminister. Dertil er han en kunnskapsrik og trivelig kar. Men det skjer dessverre alt for mye rart på hans vakt. Han sier han er opptatt av økt bearbeiding, men klarer å skape et opprør langs kysten ved å fjerne ordningen med føring­stilskudd og liberalisere permitteringsreglene. Turistfisket har utviklet seg til noe i nærheten av en skandale. Det smugles fisk ut av landet som aldri før, og det finnes knapt kontroll. Ingen vet hvor mye som fiskes ulovlig langs kysten.

— Hva vil Arbeiderpartiet gjøre med turistene?
— For det første ønsker vi en grundig utredning av turistfisket til Stortinget. Før vi kan sette inn tiltak, må vi vite hvor skoen trykker. Så må vi intensivere kontrollen både over kaikan­ten og på grensestasjonene ut av landet. Mange turistbedrifter jobber seriøst og bra. De fortjener at vi fakker cowboyene i bransjen.

— Du er bekymret for ressursgrunnlaget til den minste kystflåten. Mener du at kvotefordelingen mellom kyst og hav og de ulike flåtegruppene fortsatt bør ligge fast?
— Ja. I dette spørsmålet har Arbeiderpartiet vært klokkeklar i mange år. Regjeringen har foreslått å «låse fast» trålstigen med 68 prosent av torskekvoten til kyst og 32 prosent til trål. Vi mener dette forrykker dagens kvotefordeling, og går inn for en fast og forutsigbar fordelingsnøkkel på 70 prosent til kyst og 30 til trål. På den måten sikrer vi ressursgrunnlaget også for den minste kystflåten under 11 meter. Men aller helst vil vi beholde dagens trålstige.

— Er Arbeiderpartiet enig i dagens strukturkvotetak for de ulike flåtegruppene?
— Svaret er ja. Vi har ingen planer om å foreslå endringer. Såvidt jeg har oppfattet er heller ikke dette spørsmålet særlig aktuelt i dag. Kvotetakene ligger fast.

I SOMMER LA REGJERINGEN FREM EN omfattende melding om det fremti­dige kvotesystemet i Norge. Et av de mest kontroversielle forsla­gene er å opprette en statlig kvotebeholdning. Hva mener Arbei­derpartiet?
— Rent intuitivt er jeg skeptisk, ikke minst på grunn av de mange negative reaksjonene i næringen. Mange oppfatter kvotebe­holdningen som en skjult skatt på ressursrenten. Men dette er et av de forslagene vi skal bruke grundig tid på å diskutere. La oss ikke glemme at regjeringen har brukt over to år på å fremme meldingen. Da må Arbeiderpartiet som ansvarlig opposisjonsparti få noen måneder på seg til å avklare sin holdning. Regjeringen har uttrykt et ønske om dialog på Stortinget om meldingen. Da må de først vise at de har rom for reelle forhandlinger.

— Regjeringen har også foreslått å endre gruppeinndelingen i kystflåten fra hjemmelslengde til faktisk lengde. Hva sier dere?
— Også her merker vi oss at mange fiskere er skeptiske og usikre på hva en slik endring vil bety. Vi har ennå ikke konkludert. Vi er for all forenkling som ikke svekker de fiskeripolitiske hoved­målsettingene. Nå må vi studere grundig effektene av dette for­slaget. Jeg merker meg imidlertid at regjeringen ønsker å låse gruppeinndelingen, og det kan være klokt. Arbeiderpartiet er imot at det kan flyttes fisk mellom gruppene. En slik reguleringsmo­dell er ikke forutsigbar. For mye av ressursene er allerede flyttet til færre og større enheter. Det er en utvikling vi ikke ønsker.

— Regjeringen foreslår videre at strukturkvoter kan forlenges med 15 år mot en avkortning. Er Arbeiderpartiet enig i dette forslaget?
— Nei. Her har vi allerede konkludert. Dette forslaget bryter med forutsetningene for strukturkvoteordningene, og kan ikke aksepteres. Vi går ikke med på å bryte spillereglene underveis. Derfor er vi også kritiske til en statlig kvotebank.

— Regjeringen går imot strukturkvoter for flåten under 11 meter. Er Arbeiderpartiet enig?
— Ja, også her er vår posisjon avklart. I utgangspunktet ønsket både Høyre og FrP strukturkvoter under 11, men ble stoppet av KrF. Arbeiderpartiet har vært imot dette hele veien.

— Så vil regjeringen avvikle samfiskeordningen for den minste kystflåten. Hva mener Arbeiderpartiet?
— Også dette er vi enige i, men vi erkjenner at mange sjarkfis­kere har innrettet seg etter denne ordningen. Selv om den hele tiden har vært ment som en midlertidig løsning, kan vi ikke plutselig si stopp. Vi har ikke diskutert mulige alternativer og har ikke svaret i dag, men er av den oppfatning at det bør komme en eller annen form for overgangsordning. Jeg håper regjeringen vil være med på å diskutere mulige løsninger.

— Regjeringen foreslår å videreføre trålernes pliktsystem, dog med noe innstramming av bearbeidingsplikten. Hva mener Arbeider­partiet om dette forslaget?
— Det er i tråd med hva Arbeiderpartiet har ment lenge. I mot­setning til forgjengeren Per Sandberg, som kom til Stortinget med et håpløst forslag om å skrote hele ordningen og til slutt valgte den merkelige løsningen å trekke meldingen, har Nesvik i det minste forstått at dette ikke går. Forslaget som nå ligger på bordet kan AP i stor grad stille seg bak. Forhåpentligvis kan vi parkere debatten om usikkerheten om pliktsystemet for mange år fremover.

— Så foreslår regjeringen å opprette en «markedsplass» for inn- og utleie av kvoter. Er dere enige?
— Det må vi først diskutere internt. Igjen merker jeg meg at det også er mange og til dels ulike oppfatninger i næringen.

— Hva er din umiddelbare oppfatning?
— Foreløpig har jeg ingen oppfatning.

— Har du et åpent eller lukket sinn til forslaget?
— Jeg er psykolog og har et åpent sinn til alt.

— Kvotemeldingen har fått knallhard medfart av Norges Fiskarlag. Hvilken betydning har lagets vedtak for de synspunktene Arbeider­partiet vil forfekte?
— Vi lytter selvsagt nøye til Fiskarlagets råd og anbefalinger. Noe annet skulle bare mangle. Men i Arbeiderpartiet er det Arbei­derpartiet som vedtar sin politikk. Og så tror jeg, som et gener­elt råd, at næringsorganisasjoner skal være forsiktige med å avvise absolutt alt. Da melder man seg fort ut av debatten.

— Regjeringen sier selv at den ønsker et bredt politisk flertall om det fremtidige kvotesystemet. Er det bra?
— Ja, det høres fint ut. Men regjeringen har flertall alene og kan gjøre som den vil. Nå er det opp til de fire regjeringspar­tiene å vise at de mener dette på alvor.

— Men da spiller det jo ingen rolle hva man stemmer. Alt «saus­es» sammen til et minste felles multiplum; til noe alle kan være med på.
— Det kan man selvfølgelig innvende. Men for det første er det nok av viktige saker som skiller de ulike partiene til å tenke seg grundig om før man velger stemmeseddel. Dernest tror jeg det skal bli veldig vanskelig å få til et bredt kompromiss om kvote­meldingen. Arbeiderpartiet kommer jo alltid til å stemme for det vi er for.

HAVBRUKSSKATTEUTVALGET HAR NYLIG foreslått å innføre 40 prosent særskatt på matfiskoppdrett av laks og ørret. Dette er også en sak som ventelig kommer for Stortinget i løpet av 2020. Månedens intervjuobjekt er på ingen måte målbundet.

— I motsetning til tre av regjeringspartiene og Senterpartiet har Arbeiderpartiet ingen landsmøtevedtak som avviser skatt på ressursrenten, verken i oppdrett eller fiskeri. Det er heller ikke vi som har bedt om en vurdering av skattesystemet i oppdret­tsnæringen.

Men vi er selvsagt opptatt av hvordan disse næringene kan gi tilbake til sine vertskommuner, samtidig som de har kapital og ressurser nok til å vokse videre og skape enda større inntekter og flere arbeidsplasser for landet. Dette er viktige og store spørsmål som fortjener grundig behandling. Jeg blir mektig provo­sert når steinrike oppdrettere langs kysten truer med å «flagge ut» dersom de må betale mer i skatt. Utrolig lite sjarmerende! Vi vet at oljen og gassen en gang tar slutt. Da er det ikke minst havet vi skal leve av.

Arbeiderpartiet er opptatt av at næringen må gi mer tilbake til samfunnet, ikke minst lokalt. Derfor er det naturlig å gå grundig inn i det arbeidet Havbruksskatteutvalget har gjort. Det er mye fra flertallet jeg er skeptisk til, spesielt forslagene om å legge ned alt av ordninger vi har i dag, og føre alt direkte inn i inntektssystemet for en videre utbetaling til havbrukskommu­nene. En produksjonsavgift er også en måte å gi mer tilbake til samfunnet på. Nå er saken akkurat sendt ut på høring, og Arbei­derpartiet tar nå fatt på arbeidet med å vurdere ulike måter å gjøre dette på.

— Flertallet i Havbruksskatteutvalget mener åpenbart at kommu­nene får for mye i dag?
— Det er jeg uenig i. De har tvert imot fått for lite igjen over tid. Men jeg er åpen for å diskutere mønsteret i utbetalingene, og om vi bør etterstrebe en modell som gir jevnere utbetaling over tid.

— Landsmøtene i tre av de fire regjeringspartiene gikk tidligere i år imot innføring av ressursrenteskatt på fisk og havbruk. Dette vil følgelig neppe bli vedtatt under dagens regjering. Øker sjansen for at det kommer en slik skatt om Arbeiderpartiet over­tar regjeringsmakten i 2021?
— La meg svare slik; dersom regjeringen velger å legge Hav­bruksskatteutvalgets rapport nederst i en skuff uten at Stortin­get får gjennomført en grundig og reell drøftelse av denne prob­lemstillingen, kommer den bare til å dukke opp igjen om ikke lenge. Så mener jeg det er forskjell på fiskeri og havbruk. Variasjonene og uforutsigbarheten er mye større i fisk. Det gjør at vi også må tillate større variasjoner i inntjeningen før vi kommer løpende med skatt på ressursrenten. Dessuten er jeg av den oppfatning at fiskeriene fortsatt gir mer igjen til kysten og lokalsamfunnene enn oppdrett. Men Arbeiderpartiet er opptatt av at fellesskapet skal få sitt, og freder ingen. De som får utnytte fellesskapets ressurser og areal må også akseptere at det stilles krav om hva som gis tilbake.

— Milliarder av kroner har de siste årene blitt utbetalt til utenlandske aksjonærer i norske oppdrettsselskaper. Er det greit?
— Jeg liker det ikke. Dette er verdier Norge og kysten gjerne skulle ha behold selv.

— Vi leser stadig om fiskere og oppdrettere som selger kvote- og konsesjonsrettigheter de har fått gratis av staten for enorme beløp. Hva mener du om å innføre en særskatt på denne profitten?
— En interessant tanke, men den har vi ikke diskutert. Det er et problem av kvoter og konsesjoner har fått så stor verdi. I dag er det jo nesten umulig å komme inn i disse næringene uten mye penger på bok.

FISKERI- OG SJØMATMINISTER HARALD TOM NESVIK har gitt klar be­skjed om at oppdrettsanlegg i «røde» produksjonsområder nå vil få nedtrekk i MTB-en. Det er Cecilie T. Myrseth helt enig i.
— Arbeiderpartiet stemte for trafikklys-modellen. Hvorvidt tre prosent nedtrekk er nok, har vi ikke diskutert. Derimot håper vi at modellen snart kan utvides, slik at den tar hensyn til flere miljøparametre enn bare lus.

— Drives norsk fiskeoppdrett i dag på en bærekraftig måte?
— Vi ser at det er utfordringer med miljøavtrykket i næringen, blant annet knyttet til lus og rømming. Næringen kan heller ikke tillate seg hvileskjær. Oppdrett skal være en del av det grønne skiftet i norsk næringsliv, og da må næringen hele tiden være fremoverlent for å bli bedre. Dette handler også om å bygge troverdigheten til næringen.

— Gjør oppdretterne det vi med rimelighet kan forvente for å løse næringens miljømessige utfordringer?
— Ja, i sum er det min oppfatning. Utviklingskonsesjonene viser at det skjer mye utvikling og innovasjon, og næringen viser at de vil ta i bruk ny teknologi som kan redusere de miljømessige fotavtrykkene.

— Har norsk lakseoppdrett fått et ufortjent dårlig rykte?
— Ja, på noen områder. Det er en fantastisk næring som skaper store verdier og lokale arbeidsplasser langs hele kysten. Jeg er glad i laks, og spiser det ofte.

— Tillatelser for oppdrett på land er gratis, og havbruksskat­teutvalget vil ikke inneføre særskatt på landbasert matfiskop­pdrett. Stimulerer myndighetene for mye til å flytte produksjonen på land?
— Det vet jeg ikke. Såvidt jeg erindrer var Arbedierpartiet enig i at landbaserte tillatelser ikke skulle koste penger. Men vi tror det er smart å utnytte maksimalt de naturgitte fortrinnene Norge har for oppdrett av laks. Det er neppe oppdrett på land eller i enorme «off-shore» installasjoner langt til havs. Når SalMar og Nordlaks bygger sine anlegg i Kina kommer teknologien fort på avveie.

— De senere årene har lønnsomheten i fiskeflåten vært god, og i mange flåtegrupper svært god. Samtidig driver norsk fiskeindustri med syltynne marginer. Ser du dette som et tegn på at inntekts­fordelingen mellom sjø og land er feil?
— Nei, det gjør jeg ikke. Dette er et tegn på at landindustrien har store utfordringer. Dessverre har regjeringen alt for lite fokus på industriens inntjening. Landanleggene trenger mer forut­sigbar råstofftilgang, ny teknologi og ordnede arbeidsforhold. Det første er ekstremt viktig. Arbeiderpartiet har derfor etter­lyst en egen hvitfiskstrategi som Stortinget kan behandle.

— Veldig bra. Men så sier altså industriens talspersoner at deltakerloven og fiskesalslagslova må endres dersom man ønsker mer forutsigbarhet i tilførselen av råstoff. Ingen av disse lovene vi dere endre.
— Nei, og ikke regjeringen heller. Dessuten er jeg uenig i premisset. Industrien må ikke eie fiskebåter eller kvoter for å sikre råstofftilgangen. Jeg etterlyser andre og bedre forslag, f.eks. om hvordan vi kan strekke sesongene, utnytte fryst råstoff bedre og styrke kvaliteten på fisken. Dessverre har ikke Arbei­derpartiet alle svar i dag. De skal vi komme med når programar­beidet er ferdig. Nå er vi i en fase der vi etterlyser gode forslag.

— Hvilket ikke inkluderer forslag om å endre fiskesalslagslova eller deltakerloven?
— Helt korrekt!
— Vil en norsk utmeldelse av EØS bidra til å styrke norsk fore­dlingsindustri?
— Definitivt ikke! Jeg er imot EU-medlemsskap, men EØS-avtalen er ekstremt viktig for norsk sjømatnæring. Punktum!
— Oppfatter du Sjømat Norge som sjømatnæringens viktigste talerør?
— Sjømat Norge er viktig. Jeg nøyer meg med det.

Cecilie T. Myrseth
oppriktig talt

— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?
— At jeg er til stede, til å stole på og temperamentsfull.
— Hva er din beste egenskap?
— At jeg bryr meg på ordentlig.
— Og din dårligste?
— Jeg er veldig utålmodig, hvilket ofte viser seg i kroppsspråket.
— Hva gjør deg skikkelig forbannet?
— Folk som er arrogante. Det misliker jeg sterkt.
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Hva er fritid? Jeg liker å gå på ski og være sammen med famil­ie og venner, gjerne med god mat og vin.
— Hva ser du helst på TV?
— Lite. Jeg foretrekker stort sett serier, f.eks. «Games of Thrones».
— Hvilken bok leste du sist?
— Det husker jeg ikke. Jeg leser stort sett saksdokumenter.
— Favorittmusikk?
— Det avhenger av humøret. I festlige lag hører jeg gjerne på nord-norsk musikk og musikk fra 1990-tallet.
— Og favorittmat?
— Jeg er glad i å lage mat. Mye krydder og gode råvarer!
— Har du et livsmotto?
— Nei.
— Hvem var ditt ungdoms ideal?
— Ingen spesiell.
— Hvilken person ville du helst ha byttet arbeidsdag med for en dag?
— Kanskje Erna Solberg.

— Hva er det smarteste du har gjort?
— Bortsett fra å få barn, at jeg fullførte utdannelsen som psykolog.
— Hva er din største tabbe?
— Tja, hva skal jeg si. Ingen dramatiske, men kanskje da jeg nesten ødela bilen fordi jeg glemte å ta av håndbrekket.
— Har du vaner du ikke klarer deg uten?
— Kroppsspråket. Jeg kommer helt av seg selv.
— Hva mener du om fiskeripressen?
— Den fungerer greit. Generelt skriver norsk presse alt for lite om fisk og sjømat.
— Hva får du mest kjeft for hjemme?
— At jeg surrer litt for mye.
— Hva kan du gå i demonstrasjonstog imot?
— Mye. Av og til er det både viktig og befriende å kunne demon­strere. Sist var det mot «Stopp islamiseringen av Norge», eller SIAN i dagligtale.
— Hva hadde du først gjort om du var fiskeriminister med uin­nskrenket makt?
— Lyttet! Evnen til å lytte er helt avgjørende for folk med uinnskrenket makt.
— Hva ville du gjøre hvis vi ga deg 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring?
— Jeg er politiker og psykolog. Investorrollen overlater jeg til andre. Det kunne selvfølgelig være artig å eie en fiskebåt, men jeg er jo ikke fisker.

.