Best på bortebane

De fleste som driver lagidrett har en fordel av å spille på hjemmebane. Det er flere grunner til det. Spillerne er tryggere, kjenner banen bedre og har selvsagt hjemmepublikumet i ryggen.

Sjømatnæringen består også av et lag; et lag med mange gode spillere. Men dette laget er desidert best på bortebane. I Norge går nemlig fiskeforbruket ned, selv om man selvsagt skal være forsiktig med å gi næringsaktørene skylden. Prisutviklingen ligger utenfor produsentenes ansvarsområde, og når prisene stiger internasjonalt, stiger de også her hjemme.

Når man skal kommentere forbruket av fisk er det en fordel å lete etter forskning på området. Det er alltid lett å synse om et tema, men uten fakta å tilføre debatten går man seg fort vill i skogen. Jeg fant mye på nettet om sjømatforbruket i Norge, og stoppet opp ved rapporten «Økt konsum av sjømat i Norge. Mu­ligheter og barrierer for norsk sjømatindustri», skrevet av Morten Heide i Nofima. Rapporten gjorde meg klokere. Den er til å forstå for en eks-fisker. Resultatene i rapporten er basert på intervjuer med fem sentrale aktører innen norsk sjømatindustri, samt sekundærdata.

Rapporten innledes slik:
«Siden 2013 har konsumet av sjømat i Norge blitt redusert med 22 prosent i volum. Nedgangen har vært spesielt stor innenfor da­gligvare, med ca. 9 prosent bare i perioden 2016-2018. Videre har nedgangen vært stor for laks og torsk, de to største artene på det norske markedet. En vesentlig forklaringsfaktor er at sjømat har blitt den dyreste proteinkilden i norsk dagligvarehandel på grunn av økende pris over flere år.»

Videre forteller rapporten:
«Forbruker-prisindeksen på fisk har i perioden 2015-2018 økt med 19,3 prosent. Til sammenligning har prisindeksen på kjøtt bare økt med 0,6 prosent i samme periode».
Forskeren konkluderer med — ikke overraskende — at den høye prisen er en av hovedårsakene til at sjømatforbruket går ned i Norge.

Logg inn

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent