Overskriften er kanskje litt kryptisk. Men forklaringen er enkel. Vi har fått partienes fiskeripolitiske talspersoner til å kommentere hvert sitt utkast til stortingsprogram for perioden 2021 til 2025. Cecilie Terese Myrseth, som representerer Arbeiderpartiet i Troms, har påtatt seg å kommentere Høyres utkast til fiskeripolitiske program for de neste fire årene. Tom-Christer Nilsen fra Høyre i Vestland har fått samme oppdrag, og sagt seg villig til å kommentere Arbeiderpartiets programutkast.
Begge understreker at det dreier seg om utkast som skal behandles på partienes landsmøter til våren. Begge sier også at de ikke forventer store endringer. Det gjør ikke vi heller. En og annen justering kan sikkert komme, men i det store og hele forteller programutkastene hvilken sjømatpolitikk våre to største «styringspartier» ønsker å føre i neste stortingsperiode.
Innledningsvis, og før de gikk løs på hvert enkelt punkt, ba begge om å få komme med en kort generell kommentar. Det fikk de selvfølgelig innvilget. Kvinner og barn alltid først, så vi lot hun med de flotteste fornavnene få ordet først. Til orientering; redaktøren har to døtre — Cecilie og Therese.
— Jeg liker utfordringen, og må konstatere at Høyre ikke vier fiskeri og havbruk særlig stor oppmerksomhet i sitt utkast til nytt program. Dessuten er det som står ekstremt generelt; en oppramsing av selvfølgeligheter. Man blir ikke mye klokere av å lese hva Høyre ønsker å gjøre. Det er ingen klar retning eller store visjoner. Programmet kan tyde på at Høyre tar mye for gitt; at man har sittet med makten så lenge at idéene har tørket opp. Jeg gir ikke mange øyne på terningen. Det lille som er konkret har de rappet fra oss. Kort sagt; Høyre er sliten og mangler visjoner.
— Jeg svarer med samme mynt. Det er mulig Arbeiderpartiet bruker flere ord. Men også her er det flust av selvfølgeligheter som alle i næringen og på Stortinget er enige om. Partiet har store visjoner om vekst og mer verdiskaping i Norge. Det er bra. Men mye av det som foreslås av konkret politikk vil føre til det motsatte. Vi er enige om mange av målsettingene, men mer statlig styring og reguleringer er feil medisin. Mye av det Arbeiderpartiet foreslår, får meg til å undres om de savner Einar Gerhardsen og den planøkonomien som ble ført på 1950- og 1960-tallet, sier Tom-Christer Nilsen.
