Sannhet med modifikasjoner
Ved å følge fiskeridebatten i Norge kan man av og til få inntrykk av at det aller meste av hvitfisken sendes rundfryst ut av landet — at det som skulle skape arbeidsplasser og verdier langs kysten dunster vekk foran øynene på fortvilede ordførere og lokalpolitikere. Det er ikke så mye de kan på Stortinget om norsk sjømatnæring, men det alle snart har lært seg er at enorme kvanta av torsk og torskeartet fisk sendes ubearbeidet ut av Norge for videreforedling på den andre siden av kloden. Dermed går tusenvis av arbeidsplasser opp i røyk her hjemme, og særlig i kystdistriktene nordpå.
Dette er en sannhet med noen modifikasjoner.
Siden 2004, altså de siste 16 årene, har Norge eksportert ganske nøyaktig 2 millioner tonn rundfryst torsk og torskeartet fisk. Det høres veldig mye ut, men utgjør bare 4,4 prosent av den fisken vi tok på land i disse årene. Nå kan man argumentere for at landingene av pelagisk fisk ikke er så interessante i denne sammenhengen. Holder vi oss derfor kun til torsk og torskeartet fisk, som debatten i realiteten dreier seg om, gikk 15,1 prosent av fangstene rundfryst ut av landet.
Resten ble enten foredlet her hjemme eller eksportert fersk til svært godt betalende markeder i Europa. Fordelt på arter er 11 prosent av torsken eksportert rundfryst, 16 prosent av seien og hele 32 prosent av hysa. Til det siste er å bemerke at svært mye rundfryst hyse sendes til England for produksjon av fish & chips. Det er vanskelig å tenke seg at denne produksjonen skal skje i Norge, så denne fisken bør vi kanskje holde utenom. Hvis vi helt enkelt konsentrerer oss om eksporten av rundfryst torskefisk til lavkostland, typisk Kina, Vietnam, Litauen, Latvia, Polen og Ukraina, utgjorde denne eksporten 7,3 prosent av de totale landingene av torsk i Norge fra 2004 til 2020, 12 prosent av seien og 17,2 prosent av hysa. Spør noen oss er dette en relativt beskjeden andel. Det er i alle fall ikke denne som snur Nord-Norge opp ned.