Det ble ingen gratulasjonsklem da Eldar Lien i SeaRAS mottok årets Innovasjonspris i Trondheim. Men ellers var mye som i gamle, upandemiøse dager: Tre nominerte var silt ut på forhånd. Utdelingen skjedde i etterkant av den riktig så fysiske messeåpningen, og det ble både 100.000 kroner og plakett til dem som altså trakk det aller lengste strået.
Slik sett fungerte også årets innovasjonsprisutdeling som et tegn på at vi kan være tilbake til forhold med litt mer menneskelig kontakt og mobilitet. Den synliggjorde samtidig at idemakerne og problemløserne i og rundt næringen ikke har latt seg passivisere av virus og tiltak. To av de nominerte var endog blant dem som hadde tatt turen til Trondheim fra fremmede land, dvs. Portugal og Island.
Samtidig viser særlig to av de nominerte, og da er prisvinneren med, hvordan innovasjoner gjerne skjer i denne bransjen. Det kan være en stor utstyrsprodusent med ressurser i ryggen. Det kan like gjerne være en liten bedrift, men med gode idéer og høy kompetanse. I år var det altså en representant for den siste kategorien som vant. SeaRAS er en liten kunnskapsbedrift, men har alliert seg med bergenske Raslab og mektige Mowi for å komme i mål med sin løsning. Islandske Vaki, som nådde nesten til topps, kom i mål med sin innovasjon etter at de kom inn under farmasiselskapet MSD. Hvorvidt dette var en forutsetning for akkurat den innovasjonen, er ikke godt å si, men det er lett å se at eierskapet kan berede grunnen for nye.
Det er også lett å skjønne at SeaRAS endte med plaketten og potten. H2S er et av de store problemene i alt marint oppdrett. Lenger fremme i dette bladet kommer settefiskprodusenten Stein Helge Skjelde til orde med kritikk av trender i norsk oppdrett, blant annet satsingen på RAS-anlegg. Nyskapinger som SeaRAS-sensoren gir støtte til dem som tenker motsatt av Skjelde; at hovedsporet næringen følger i dag, vil føre frem, gjennom ny kunnskap, betydelige ressurser og nye innovasjoner.
Det blir spennende å se hvor dette ender, men å få kontroll på H2S skader uansett ikke.
Ingen ønsker brå fiskedød i karene, men det er noe som lett kan bli utfallet om det skulle dannes hydrogensulfid i systemet. Det er ikke så rart at innovasjoner som tar tak i dette, prises og i år også ble vinner av Innovasjonsprisen. På samme måtte er det på sin plass å bli nominert med innovasjoner som enten redder menneskeliv eller skaper mindre trengsel for fisken i rørene.
Gründer og daglig leder av SeaRAS, Eldar Lien, sto allerede på konferanseprogrammet til Aqua Nor før det ble kjent at SeaRAS vant Innovasjonsprisen. Temaet for den vitenskapelige konferansen på torsdag var landbasert akvakultur både av settefisk og matfisk, og flere av innleggene gikk inn på problembarnet i saltvannsfasen, hydrogensulfid eller H2S, også kalt «the silent killer». H2S dannes ved anaerob, altså oksygenfri, bakteriell nedbryting av organisk materiale, som slam. For å kunne produsere H2S, trenger bakteriene sulfat, noe det er 1000 ganger mer av i sjøvann enn i ferskvann. Å måle H2S i de nivåene som er giftige for fisken, har vist seg vanskelig, og ofte er fisken død før folkene på anlegget har merket noe som helst. Lien kunne presentere ferske H2S-måledata for forsamlingen. De fleste lurte nok mest på hvordan SeaRAS klarte å måle H2S-nivået i sanntid, noe som vel var hovedgrunnen til at de hadde fått prisen. Vi stilte det samme spørsmålet og noen til i vår egen innovasjonsprisvinnerprat etter innlegget og konferansen.
