INGES hjørne
«Så blev den dog i virkeligheten
indført af Hans Nielsen Hauge»
Presten og lensmannen vet ikke om det, men mannen har en egen glans i øynene og et budskap som må forkynnes, koste hva det koste vil.
Norangsdalen under de allmektige fjelltoppene Slogen og Struven i Sunnmørsalpene er vidunderlig vill og vakker. Her rømte Hellig-Olav opp i fjellheimen og berget livet. Den gamle ferdselsvegen mellom Nordvestlandet og Ålesund og Sørøstlandet med Christiania snor seg oppover fra Hjørundfjorden, over grønne, bakkede sætervoller mellom ned-raste kampesteiner fra ti-tusener av år, videre østover gjennom de store, nasjonale dalførene til byen innerst i Oslofjorden.
I dag er det ingen ferdsel her, kun en enkel nostalgisk turist som rusler på den gjengrodde kjerrevegen. Men for 200 år siden var den en nasjonal pulsåre; hester og ryttere eller hester og kusker — og mange til fots.
Jeg lukker øynene og ser en spenstig, middelshøy 25 år gammel mannsperson, vadmelskledd med skreppe på ryggen, i rask gange ned gjennom dalen. Han har liten tid; det går fort. Han strikker (!) og småløper mens han går; og han har gått langt, trolig helt fra bygdene langs svenskegrensen. Han må nå ned til bygda Øye til nonsleite, få noen av de innfødte i tale, drøfte grøfting og nydyrking og kanskje gi noen tips om en mulig oppgangssag ved den store elvemunningen. Og så tillyse husmøte med forkynnelse om kvelden. Ulovlig; presten og lensmannen vet ikke om det, men mannen har en egen glans i øynene og et budskap som må forkynnes, koste hva det koste vil.
