«Happy Salmon» —
fysiologien bak glade lakser er et prosjekt der man forsker på holdbart fôr som fremmer tilvekst, helse og overlevelse hos oppdrettslaks. Samtidig er det et eksempel på nordisk samarbeid. Foruten Göteborgs universitet inngår partnere fra Universitetet i Bergen, Sveriges lantbruksuniversitet og Holar universitet på Island. Industripartner er Skretting, to islandske lakseoppdrettsselskap, Laxar Fiskeldi ehf. og Arctic Fish Ltd, samt to mindre svenske foretak, Swedish Algae Factory och Rena Hav AB med forskning og innovasjon rundt mikroalger og RAS-systemer på agendaen. NordForsk, som ligger under Nordisk ministerråd, står bak de 10 svenske millionene prosjektet koster. Mest svensk er det likevel utvilsomt: Institutionen för biologi och miljövetenskap of forskningssenteret SWEMARC er prosjekteiere, og biolog Elisabeth Jønsson Bergman ved Göteborgs universitet leder prosjektet.
«Happy Salmon» — Glad laks — er altså både et eksempel på nordisk samarbeid og på at svenskene kan gå i bresjen. Det kan danskene også. Det har de for så vidt alt gjort med regnbueørreten, RAS-anlegg og til og med i arbeid for å ta vare på egen villaks i de danske åer. Nå snakker danskene om å drive lakseoppdrett i Østersjøen. De siste par årene har vi dertil sett planer for gigantiske oppdrettsanlegg for laks på land i Sverige.
Svært mye mer kunne sies om hva man tenker om og gjør med laks og oppdrett hos våre skandinaviske naboer. Vi nøyer oss med et dykk eller noen smakebiter av det man har forsket på i det siste. Noe går rett og slett på egen villaks i egne elver — og for så vidt på innslag av norske rømlinger i disse. Noe går på produksjon av laks og regnbueørret. Og så har vi eksempler på at både danskene og svenskene har funnet det bryet verdt å undersøke den utgaven av laksen som stort sett ender på bordet også der: Den norske oppdrettslaksen.
Norge er ikke alene om laks i Norden. Holder vi oss til Sverige og Danmark, har begge egne lakseelver der det også har gått opp rømt oppdrettslaks. Like fullt er dansker og svensker viktige markeder for norsk oppdrettslaks, de har egne ambisjoner for lakseoppdrett og ikke minst egen forskning som bidrar. Der forskes det blant annet på nytt biofilter og larvefôr.
Etter et år med kontinuerlige rapporter om pukkellaksens bevegelser langs norskekysten, kom det før jul en ny rapport om norsk oppdrettslaks på rømmen i Sverige — om rømlinger som både gyter i vassdrag på den svenske vestkysten og som krysser seg med lokale villaksbestander. Medforfatter Stefan Palm fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) vurderer ikke overraskende funnene som alvorlige.