Kl. 10.00 onsdag 13. oktober 2021 runget applausen fra Arbeiderpartiets grupperom på Stortinget. Hurdalsplatt-
formen var enstemmig godkjent. Rett over kl. 10.30 fulgte Senterpartiet etter. Kl. 14.00 kunne Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum inn-kalle til pressekonferanse utenfor Hurdalsjøen Hotell. Den nye regjerings- plattformen var klar — 81 tettskrevne A4-sider med en grundig gjennomgang av det partiene var blitt enige om på viktige politikkområder.
Under overskriften «Fisken er fellesskapets ressurs» inneholdt dokumentet tre sider om den fiskeri- og havbrukspolitikken regjeringen skal føre de neste fire årene. Her har vi spurt opposisjonen på Stortinget hva de mener om det Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enige om i Hurdalsplattformen.
Hurdalsplattformen er «bibelen» til Jonas Gahr Støres regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De to partiene innledet forhandlingene 29. september 2021 på Hurdalsjøen Hotell i Hurdal, derav navnet. Håpet var at også Sosialistisk Venstreparti ville være med i den nye regjeringen, men det gikk ikke. Dermed kunne Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum sammen presentere den nye regjeringsplattformen 13. oktober 2021, etter to uker med harde forhandlinger.
Ifølge Wikipedia er noen av hovedpunktene i plattformen nedleggelsen av Ullevål sykehus og opprettelse av nye sykehus på Gaustad og Aker, fortsatt oljeleting, stans av konkurranseutsetting i jernbanen og et ja til Nord-Norgebanen, åpning for å oppløse tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner, en mer restriktiv rovdyrpolitikk og 20 nye tjenestesteder i politiet, samtidig som nærpolitireformen skal bestå. Med andre ord; ikke et ord om den fiskeri- og havbrukspolitikken regjeringen akter å føre.
Det siste er ikke så rart. For å si det akkurat som det er; riksmedia og digitale oppslagsverk som Wikipedia bruker ikke så mye tid og krefter på norsk sjømatnæring, og enda mindre på den fiskeripolitikken som føres. Vi i næringen kan synes det er merkelig; fisk og havbruk er jo tross alt det landet skal leve av når oljen og gassen tar slutt, men slik er det altså.
At riksmedia og Wikipedia var opptatt av helt andre avsnitt i Hurdalsplattformen enn de som omtaler regjeringens fiskeri- og havbrukspolitikk, betyr på ingen måte at denne delen av norsk næringsliv var utelatt. Plattformen inneholder egne avsnitt både om fiskeripolitikken og havbrukspolitikken. I den grad Hurdalsplattformen er en «bibel» for Støre og Vedum, er den minst like mye en «bibel» for fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. Avtalen trekker helt enkelt opp rammene for den fiskeri- og sjømatpolitikken Skjæran kan føre. Den definerer hvilket albuerom han har.
Hva mener så de andre partiene om den fiskeri- og havbrukspolitikken regjeringen legger opp til de neste fire årene? Det skal du få svar på her. Vi har stilt i alt 18 konkrete spørsmål basert på den politikken regjeringen har besluttet å føre. Hvem er enig og hvem er uenig i de ulike avtalen Arbeiderpartiet og Senterpartiet har inngått?
Vi har gjort det enkelt og latt samtlige fiskeripolitiske talspersoner i de syv partiene som utgjør opposisjonen på Stortinget får kommentere og si sin mening om den sjømatpolitikken Hurdalsplattformen varsler. Regjeringen er som kjent i mindretall, og følgelig avhengig av støtte for å kunne vedta noe som helst. Men støtten kan komme fra mange hold, ikke nødvendigvis fra det partiet som står den nye regjeringen nærmest, nemlig SV.
Samtlige partier har svart, med unntak av KrF. På tross av en rekke henvendelser har vi rett og slett ikke hørt noe som helst fra partileder Olaug Bollestad, som også er fiskeripolitisk talsperson i inneværende stortingsperiode. Men det er egentlig ikke så farlig. Fiskeripolitikk tilhører definitivt ikke kjerneområdene til KrF.
Vi starter med fiskeripolitikken.
Fiskeripolitikk
Spørsmål 1: Regjeringen formulerer utgangspunktet for sin fiskeripolitikk de neste fire årene som følger:
«Fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. For regjeringen står det sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn. Fiskeritillatelsene skal forvaltes på en måte som ikke bidrar til sentralisering verken innad i regioner eller mellom landsdeler.
