Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

4 - 2022

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 4 – 2022

Lukk

NF's blå

INGES hjørne

Meningspanelet

Frode Blakstad

Guldens Lupe

Historiske godbiter

Månedens Gullfisk

Leder

Høyviks kommentar

Brev fra leserne

Månedens intervju

Hempels kommentar

Ferdigsnakka

Sundnes kommentar

På tampen fra Provence

Duellen

INGES hjørne

Merdnøtenes utfordrere

Hvor står de lukkede og semilukkede løsningene i sjø i dag? Og er de løsninger for fremtiden?

Det er mange å velge mellom. At det ble et motiv tilknyttet Aquatraz skyldes delvis at dette er en teknologi som begynner å bli ganske godt utprøvd, men også at vi liker det fantasifulle navnet. Semi-lukkede eller lukkede matfiskanlegg i sjø er jo nettopp for å hindre lakselus og rømming. Her slepes en Aquatraz-merd inn Nærøysundet mot Rørvik for å gå i tjeneste hos SalmoNor. (Foto: Aquatraz)
Utgave nr. 4

Oppdrettsanleggene er ikke hva de var. I hvert fall ikke i ny­hetsbildet. Der ser man snodige konstruksjoner som mange heller vil forbinde med en påkostet fremtidsfilm fra havplaneten Marus enn produksjon av laks på jorda. Noen er kanskje nærmere frem­tidsvisjon enn realitet. Hvor står de lukkede og semilukkede løsningene i sjø i dag? Og er de løsninger for fremtiden?

Landbasert matfiskoppdrett og lukkede anlegg i sjø har det til felles at de gir nye løsninger på problemer som rømming og lus, og til en viss og varierende grad også utslipp. Samtidig har unektelig sjø og land forskjellige karakteristikker med ulike naturlover — og lover som gjelder. Slik er det for landbasert lakseoppdrett kontra lukket sjøbasert også. Ikke minst kan et sjøbasert anlegg flyttes med langt mindre komplikasjoner enn et landbasert. I en oversikt over landbasert matfiskanlegg kan det virke mest naturlig å bygge oversikten rundt konkrete og land­faste prosjekter med oppdretter som sentral aktør. For lukkede eller semilukkede løsninger i sjø kan det gi like mye mening å ta utgangspunkt i de ulike teknologiske løsningene, som kan være under utprøving flere steder og som altså kan ende nærmest over alt. Det blir tilfelle i denne oversikten.

En annen vesensforskjell på landbasert og lukket i sjø er at det siste er aktuelt i mange områder der vi i dag har åpne sjømerder — selv om man også fremhever at lukkede løsning åpner for andre lokaliteter. Lukkede løsninger i sjø gir — sammenliknet med de åpne – bedre beskyttelse og kontroll, noe som igjen muliggjør flere plusser i driften og kutt i andre tiltak. På den annen side er det større kompleksitet og investeringer, og det stilles større krav til de ulike konstruksjonene som skal ut i sjøen. Per i dag er det ennå usikkerhet heftet ved de fleste.

MdG med partileder Une Bastholm i spissen er ikke alene om å kreve at norsk fiskeoppdrett legger over til lukkede anlegg. Hvor lenge klarer næringen å stå i mot det økende politiske presset? Og skal man prøve å stå i mot? (Foto: MdG)

Med tanke på konkurransen med åpne merder, er det i det siste gjort økonomiberegninger der de lukkede slett ikke kommer dårlig ut:

«Vi finner at lukkede produksjonsteknologier i større grad ser ut til å være økonomisk konkurransedyktig med åpne løsninger enn de har vært for få år siden. Mens lukket teknologi har noe høyere investerings- og driftskostnader, er det samtidig rom for store besparelser knyttet til redusert behov for lusebehandling. Vi anslår kostnadene til å ligge et sted mellom 1-12 prosent over snittet for konvensjonell produksjonsteknologi i 2020. Samtidig ligger anslagene lavere enn produksjonskostnadene som mer enn 25 prosent av oppdretterne stod ovenfor i 2020. Terskelen for å gå over fra åpne til lukkede løsninger ser dermed ut til å ha blitt senket.»

Dette meldte Oddbjørn Grønvik i Menon Economics i et notat skre­vet på oppdrag for Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerfor­bund og Reddvillaksen. Han tok også til ordet for insentiver for å fremskynde overgangen til ny teknologi. Dette var sikkert som grønt fløyel i ørene på Norske Lakseelver, som i likhet med Naturvernforbundet mener at åpne merder er historie og at landba­sert medfører for store naturinngrep. Lukket i sjø er derimot akseptabelt.

Lukket i sjø er fremdeles i en ganske tidlig fase der de aller fleste av satsingene støtter seg på drahjelp i form av særtilla­telser. Mange av prosjektene i drift har enten utviklingstilla­telse eller grønn tillatelse. Nå venter man på de nye miljøkon­sesjonene med særegne og strenge miljøkrav med tanke på lus, rømming og slam. Oversikten vår viser at de som står bak de ulike lukkede og semilukkede løsningene, mener de tilfredsstiller disse miljøkravene, i hvert fall når det gjelder lus og rømning. Samti­dig er det ikke alle som satser like sterkt på særtillatelser, og noen av løsningene er alt på det kommersielle markedet for ordi­nær bruk.

Akvafuture AS er det selskapet i Norge som utvilsomt har produ­sert mest matfisk av laks i et semi-lukket anlegg. Slik sett er det god dekning for å hevde at Aqvafuture fortsatt ligger alene i front. Men det halser et stort kobbel bak. (Foto: Akvafuture)
Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Relaterte saker

Verdt å vite om Havbruksmeldingen

Det blir opp til politikerne å bestemme tempoet.
Månedens Gullfisk

Geir Andreassen

Månedens gullfisk har vært der lenge. Nå får andre krefter overta.
Meningspanelet

Meningspanelet nr. 3 – 2025

Russland i norske havner? Bør Norge starte en prosess med tanke på...
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå