Akvakultur i Europa:
Hvorfor går det ikke fremover?

For en tid tilbake ble jeg invitert til å delta på et webinar om «Global ekspertise — teknologiens rolle i å løfte europeisk akvakulturproduksjon». Jeg var imidlertid i tvil om jeg kunne bidra med noe. Jeg er ikke teknolog, men statsviter. Og hva vet vel statsvitere om akvakulturteknologi? Ikke særlig mye, mistenk­er jeg.

Statsvitere blir fortalt av sine professorer, at mens teknologer er opptatt av detaljer og veldig praktiske idéer og problemer, diskuterer statsviterne saker på «et høyere nivå». Vi fokuserer på problemer om innflytelse, makt og maktfordeling, om globale trender innen politikk og teknologi og om hvordan dette vil påvirke utviklingen av industri og handel. Etter en viss tenketid satte jeg meg ned for å søke etter informasjon om problemet: hvorfor utvikler ikke europeisk havbruk seg?

Jeg kom over artikler som hevder at «Oppdrettsnæringen blomstrer i EU», men som ved nærmere undersøkelse viste seg å være falske nyheter. Da jeg undersøkte tallene fant jeg at EUs havbruk var mer preget av manglende utvikling. Det «blomstrer» overhodet ikke. De fleste anmeldelser og evalueringer jeg fant var preget av en tilsynelatende ubegrunnet optimisme og tro på suksess, ofte basert på feilaktige data eller altfor gunstige tolkninger av tallmaterialet. Det statistikkene indikerte, var nemlig at EUs akvakultur aldeles ikke blomstrer. Tvert imot ser den ut til å ha kjørt seg fast i en blindvei. Den har stagnert, og ser heller ikke ut til å klare og løfte seg ut av stagnasjonen. Derfor spørsmålet: «Kan teknologi hjelpe?»