På tampen fra Provence
Fiskerne eier ikke havet
Vi trenger mer og mer elektrisk kraft i tiden som kommer, og det vil være uansvarlig av myndighetene ikke å gjøre noe med det.
På tampen fra Provence er skrevet av en sentral “insider” i norsk sjømatnæring som foretrekker å holde sin identitet skjult.
Artikkelserien har til hensikt å gi et skarpt skråblikk på sjømatnæringen.
Planene om å bygge ut vindkraft på havet står nå høyt på saklisten i annerledeslandet. Myndighetene vil støtte slike utbygginger, og mange har planene klare. Vi snakker om flytende vindturbiner som kan levere store mengder elektrisk kraft. Slike utbygginger kan løse mange av dagens utfordringer med å skaffe nok strøm, og redusere utslippene av CO2. Det er derfor kloke planer myndighetene nå legger på bordet. Vi trenger mer og mer elektrisk kraft i tiden som kommer, og det vil være uansvarlig av myndighetene ikke å gjøre noe med det. Elektrifiseringen av sokkelen med strøm fra land er tema. Det er ingen god løsning. Men å bygge ut vindkraft på havet som kan forsyne oljeriggene med fornybar kraft er en «vinn-vinn»-sak.
Utbygging av vindkraft til havs er en super løsning. Vinden er gratis, og det er vår plikt å gjøre den om til elektrisk kraft.
Men fiskerne og fiskebåtrederne i annerledeslandet har lenge krevd at slike utbygginger ikke kan gjøres uten at fiskernes interesser plasseres øverst på saklisten. Ja, fiskerne har nærmest krevd vetorett når slike utbygginger skal gjennomføres. De hevder at det både blir arealkonflikter og skadelige virkninger på gytefeltene av disse turbinene. Det siste er jo bare tull! Jeg vil minne fiskerne om at de ikke eier havet. De må finne seg i å dele det med andre. Fiskerne krever en samlet plan for bruken av havet. Alle skjønner at det er et håpløst krav. De som skal bygge vindkraft til havs må selvsagt få velge de områdene som de mener er de beste. Fiskerne er mobile og kan flytte seg til et annet felt ganske raskt.
