Laks i semi-lukkede anlegg
— en kostnadsanalyse
Tallenes tale er klar. Det er fortsatt noe dyrere å produsere laks i lukkede eller semi-lukkede anlegg
Tallenes tale er klar. Det er fortsatt noe dyrere å produsere laks i lukkede eller semi-lukkede anlegg, men forskjellen mellom lukkede og åpne teknologier er blitt vesentlig mindre enn før. Mange oppdrettere har faktisk høyere produksjonskostnader per kilo i åpne anlegg enn det er mulig å få til i semi-lukkede.
I et nytt arbeid på oppdrag fra Norske Lakseelver, Norges- Jeger og Fiskerforbund og Reddvillaksen, har Menon Economics vurdert kostnaden av å produsere laks i ulike lukkede produksjonsteknologier. Utgangspunktet for analysen er at oppdrettsnæringen opplever et stadig sterkere søkelys på miljøpåvirkning og fiskevelferd, samtidig som dagens konvensjonelle produksjonsteknologi med åpne merder har et betydelig miljøavtrykk og økende produksjonskostnader. Det har i mange år vært snakket om ikke næringen kan eller skal ta i bruk lukkede løsninger, men lenge har slik teknologi vært umoden, mindre økonomisk og heftet med stor usikkerhet. Etter flere års kostnadsøkning med åpne merder, samtidig som lukkede løsninger til en viss grad begynner å bli tatt i bruk, er det interessant å se hvor stor avstanden mellom de ulike løsningenes produksjonskostnader er i dag.
I analysen har vi fokusert på semi-lukkede anlegg i sjø med gjennomstrømmingsteknologi. Det er fordi vi oppfatter at dette er den teknologien som vi tror er nærmest å bli relevant i kommersiell skala. Vi gjør et skille mellom to ulike typer semi-lukkede anlegg. Anlegg med helt åpen bunn, som Aquatraz-løsningen til Seafarming Systems, er den første varianten vi ser på. Anlegg med en mindre åpen bunn, men bedre muligheter for oppsamling av slam, er den andre varianten. AkvaFuture og FiiZK er blant selskapene som leverer denne typen teknologi. Anslagene vi presenterer bygger blant annet på tall vi har fått tilgang på fra de nevnte selskapene.
