Høyviks kommentar
På den grønne gren
Vi må nok tilbake til de store sildeårene på 1950-tallet for å finne så gode fiskerinntekter som vi har hatt i Norge de siste 6-7 årene.
Skrevet av:
Knut Arne Høyvik
Vi må nok tilbake til de store sildeårene på 1950-tallet for å finne så gode fiskerinntekter som vi har hatt i Norge de siste 6-7 årene. I toppåret for storsildfisket i 1956 var det flere fiskere med en lott på 15.000 kroner på knapt tre måneder. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var den gjennomsnittlig årsinntekt i industrien i 1956 ca. 10.000 kroner. Dyktige fiskere kunne altså tjene halvannen årslønn på bare tre måneder! Det var året banksjefene måtte hilse på fiskerne og ikke bare på rederne.
Notbasene hadde kanskje fem ganger så mye som fiskerne og var datidens rikfolk. De tjente nok til enten å skaffe seg not eller båt — eller begge deler! Eventyret var historisk sett kortvarig, sildebestanden brøt sammen først på 1960-tallet.
Men de som var født rundt år 1900 hadde også en annen historie å fortelle. Historien om kampen for føden på havet og i isen. Og ikke minst kampen hjemme, der sterke kvinner styrte hjem og fjøs. Det lille gårdsbruket som for mange fiskere hadde fungerte som NAV-kontor når det strammet seg til. I dag kan jeg uten å blunke hevde at dagens fiskere sitter på den grønne gren. De har sittet der lenge. Jeg unner dem alt godt og gode inntekter. Det er til tider tøft å hente levebrødet fra havet. Men av og til må vi skue bakover for å se alt i et historisk perspektiv. Da finner vi bekreftelsen på at dagens fiskere egentlig har veldig lite å klage over.
