Spelet om dei pelagiske fiskeria i Norskehavet

Fiskeria etter makrell, norsk vårgytande sild (NVG) og kolmule i Norskehavet er blant dei viktigaste i Nord Atlanteren. Dette er alle vandrande bestandar som vert hausta av både kyststatar og fjernfiskestatar. I 2019 var samla fangst over 3,1 millionar tonn til ein fyrstehandsverdi på over 20 milliardar kroner. Med Brexit har ramevilkåra endra seg. Medan Storbritannia no er kystfiskes­tat i alle fiskeri, har EU vorte fjernfiskestat i fisket etter NVG. Sjå tabell heilt sist i artikkelen. Dette har strategiske implikasjonar for for­valting, noko som har vorte analysert i eit prosjekt utført av forskarar frå Noreg, Danmark, Færøyane og Island, finansiert av Nordisk Arbeidsgruppe for Fiskeri (AG-Fisk).

Bakgrunn

Alle involverte land ynskjer å maksimere det nasjonale utbyttet frå dei pelagiske fiskeria. I prinsippet inneber det både store fangstar og store bestandar som kan gje store fangstar på vedvarande basis. Dei ulike landa kan og ha andre målsetjingar. Lat oss her berre nemne at makrell representerer det viktigaste fisket for Storbritannia, medan NVG og kolmule er lite vesen­tlige. Britisk sone er og svært viktig for andre land sine fang­star av makrell. På den andre sida leverer britiske fiskarar ein stor del av sine fangstar i Noreg. Alt dette er tilhøve som kan påvirke ei forhandlingsløysing.
Det vert stundom skilt mellom det ein kallar primært og sekundært samarbeid. Det primære samarbeidet refererer til mellom anna vitskapleg samarbeid. Her har det vore omfattande samarbeid over tid gjennom Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) og på ulike område gjennom North-East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC). Dette tyder på at alle partane ser seg tent med slikt samarbeid.