Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

6/7 - 2022

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 6/7 – 2022

Lukk

Meningspanelet

Leder

INGES hjørne

Guldens Lupe

Leder

Månedens Gullfisk

Bent Dreyer

Høyviks kommentar

Månedens intervju

Ferdigsnakka

Seafood Innovation

Østensjøs kommentar

Hempels kommentar

Fisk og Forskning

Bok på kroken

Sundnes kommentar

På tampen fra Provence

Guldens Lupe

Sjøfjær – Pennatulacea

De knallharde tennene bores inn i vertens kjøtt, og benyttes også som mothaker for feste til fisken de lever av.

Koralldyret sjøfjær, som like gjerne kunne vært hentet ut fra en hvilken som helst science-fiction-film, danner et viktig tredi­mensjonalt habitat på bløtbunn. Artene vanlig sjøfjær (t.v.) og liten piperenser (t.h.) er vist i bildet. (Foto: Torgeir Kaarbø)

Skrevet av:

Ask Sivsønn Gulden

Publisert: 22. august 2022

Sjøfjær er en gruppe koralldyr som lever på bløtbunn fra ti til flere tusen meters dybde, avhengig av art. Det som tilsynelatende ser ut til å være enkeltindivider er i realiteten en koloni bestående av et samarbeid mellom mange små individer. De små individene har, avhengig av hvor de befinner seg i kolonien, spesialiserte oppgaver som f.eks. næringsopptak, reproduksjon eller transport av vann. Koloniene står oppreist i sanden og ser nokså statiske ut. Det er dog bevist at flere arter både kan trekke seg sammen og dukke ned i sanden for å gjemme seg for predatorer, samt forflytte seg til nye områder når det skulle være gunstig.

Sjøfjær utgjør en egen naturtype, kalt sjøfjærbunn, når de opptr­er i store antall og står tett sammen. En slik naturtype spiller en viktig økologisk rolle ettersom den danner strukturell kom­pleksitet i et ellers homogent habitat. Slik danner den et gjem­mested for egg, larver og juvenile fisk, og bidrar derfor til økt biodiversitet.

Det finnes minst 200 sjøfjærarter, hvorav 13 er funnet i norske farvann. Utseendet blant våre arter varierer, men typisk består en koloni av en forgrenet og hard stilk, med polypper på sidegre­nene. Sjøfjæren benytter polyppene til næringsopptak ved at disse filtrerer de næringsbringende vannmassene. Artene som blir størst i Norge er dyphavssjøfjær og stor piperenser. Disse kan bli inntil 2 meter lange. De største predatorene på sjøfjær er nak­ensnegl og sjøstjerner. Noen sjøfjær, som arten vanlig sjøfjær, kan sende ut et lys som skal skremme predatorer.

Utbredelse
Sjøfjær er representert i alle havområder. Utbredelsen kan i områder der tråling og oljevirksomhet forekommer begrenses, ettersom alle sjøfjærarter er sårbare ovenfor fysiske inngrep og aktiviteter.

Noen sjøfjærarter, som vanlig sjøfjær, kan sende ut et lys som skal skremme predatorer. (Foto: James Lynott)

Menneskemat?
Etter en del søking på internettet fant jeg ikke en gang tegn på at sjøfjær er forsøkt konsumert. Med en nokså «crispy» og hard stilk og en geleaktig bløtdel (polyppene) er nok sjøfjær et godt stykke unna kjøkkenet.

Navneopprinnelse
En fjærlignende organisme i sjøen har fått det passende navnet sjøfjær. Det latinske navnet Pennatulacea kommer av ordet penna­tus, som betyr fjær eller vinge.

Relaterte saker

Det vi uten å nøle vil kalle en skandale er hvor utrolig tregt det går å utvikle ny sjømatpolitikk i Norge. Vi snakker om en av landets viktigste næringer.

Leder
Guldens Lupe

Måker — Larinae

«De skriker som syke sjeler»
Fisk og Forskning

Halvgått løp for nedbrytningsdugnad

Det på sin plass å heie på nedbrytende krefter.
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå