Guldens Lupe
Sjøfjær – Pennatulacea
De knallharde tennene bores inn i vertens kjøtt, og benyttes også som mothaker for feste til fisken de lever av.
Skrevet av:
Ask Sivsønn Gulden
Sjøfjær er en gruppe koralldyr som lever på bløtbunn fra ti til flere tusen meters dybde, avhengig av art. Det som tilsynelatende ser ut til å være enkeltindivider er i realiteten en koloni bestående av et samarbeid mellom mange små individer. De små individene har, avhengig av hvor de befinner seg i kolonien, spesialiserte oppgaver som f.eks. næringsopptak, reproduksjon eller transport av vann. Koloniene står oppreist i sanden og ser nokså statiske ut. Det er dog bevist at flere arter både kan trekke seg sammen og dukke ned i sanden for å gjemme seg for predatorer, samt forflytte seg til nye områder når det skulle være gunstig.
Sjøfjær utgjør en egen naturtype, kalt sjøfjærbunn, når de opptrer i store antall og står tett sammen. En slik naturtype spiller en viktig økologisk rolle ettersom den danner strukturell kompleksitet i et ellers homogent habitat. Slik danner den et gjemmested for egg, larver og juvenile fisk, og bidrar derfor til økt biodiversitet.
Det finnes minst 200 sjøfjærarter, hvorav 13 er funnet i norske farvann. Utseendet blant våre arter varierer, men typisk består en koloni av en forgrenet og hard stilk, med polypper på sidegrenene. Sjøfjæren benytter polyppene til næringsopptak ved at disse filtrerer de næringsbringende vannmassene. Artene som blir størst i Norge er dyphavssjøfjær og stor piperenser. Disse kan bli inntil 2 meter lange. De største predatorene på sjøfjær er nakensnegl og sjøstjerner. Noen sjøfjær, som arten vanlig sjøfjær, kan sende ut et lys som skal skremme predatorer.
Utbredelse
Sjøfjær er representert i alle havområder. Utbredelsen kan i områder der tråling og oljevirksomhet forekommer begrenses, ettersom alle sjøfjærarter er sårbare ovenfor fysiske inngrep og aktiviteter.
Menneskemat?
Etter en del søking på internettet fant jeg ikke en gang tegn på at sjøfjær er forsøkt konsumert. Med en nokså «crispy» og hard stilk og en geleaktig bløtdel (polyppene) er nok sjøfjær et godt stykke unna kjøkkenet.
Navneopprinnelse
En fjærlignende organisme i sjøen har fått det passende navnet sjøfjær. Det latinske navnet Pennatulacea kommer av ordet pennatus, som betyr fjær eller vinge.