Krigen i Ukraina ruller videre, vil trolig gjøre det en god stund til, og alle vi som er rundt må ta stilling til hvordan vi kan ta stilling og bidra. Ulike former for økonomiske sanksjoner og utestenging har etter alt å dømme en virkning uten at vi egentlig kan si hvilken. Men å ikke gjøre noe, blir også en handling i en slik sammenheng.
Så er det ikke alltid enkelt. Det kan som nevnt være vanskelig å forutse virkningene. Grep kan ramme oss selv — hvis det er snakk om Norge — like hardt. Og det kan ha andre uheldige virkninger. Tiltak som berører fiskerisamarbeidet i nord er eksempler på dette. Det er ikke alltid godt å vite om det rammer russisk fiskeri hardere enn norske fiskeriinteresser. Trolig gjør det det. Og så vil en nedbygging av det lange samarbeidet rett og slett kunne ramme forskning, forvaltning og bestander.
I slike spørsmål bør vi markere forskjellen på nettopp de to typene følger. Rammer det Norge? Det er én sak. Rammer det en mer allmenn verdi som forskning, bestander og miljø, blir det noe annet. At Russland er ute av Det internasjonale havforskningsrådet ICES blir i et grenseland slik sett. At norske og russiske forskere fortsetter å samarbeide om torskeråd blir for så vidt det samme. Slikt samarbeid er gunstig for torskebestanden og forvaltningen av havområdene. Kutter vi, blir det dårligere forskning og fritt frem for egeninteresser. Det finnes ikke noe fasitsvar, men som sagt kan det være en idé å markere skillet mellom kortsiktige økonomiske interesser og verdien av en god forvaltning på sikt for fremtidige generasjoner.
Fisk og Forskning styrer klar av disse spørsmålene og tar for seg droner. Både på sjøen, under overflaten og i luften. Aller mest fiskeri og forskning, men droner er selvfølgelig vel så viktig i oppdrett.
Droner er i ferd med å ta over verden. I hvert fall er de overalt og med stadig nye bruksområder. Langs oppdrettskysten må droner — og da særlig under vann — sies å ha blitt en del av hverdagen. Forvaltningen og havforskningen henger med i svingene. Innen fiskeri er det mindre vanlig, men trolig vil droner av ulikt slag etter hvert sette sitt preg på hele næringen og forhåpentligvis gjøre den mer effektiv.
Det fyker en bitteliten hvit båt med rødt flagg rundt på Evangervatnet. Evangervatnet hører til Vossovassdraget, og vanligvis er det den berømte og storvokste vossolaksen man skuer etter her. Men denne dagen stjeler «modellbåten» til forskningsinstituttet NORCE showet. NORCE-forskerne Frank Ådland og Erlend M. Hanssen prøver å henge med i en liten påhengsbåt. Alternativt styrer de den derfra. Uansett er meningen med den vesle farkosten at de skal slippe å være der; at den skal gjøre en liten forskningsjobb på egenhånd. Selv om vi har brukt andre ord så langt, og selv om det er på sjøoverflaten den har sitt virke, kaller vi den vesle farkosten en drone — eller Kystdronen.
