Grunnrenteskatt gjør om på smolten
- Man får insentiver til å knytte mest mulig kostnader til produksjon i sjøfasen og mest mulig inntekter utenfor den.
Det hjelper ikke å terpe på at grunnrenteskatt dreier seg om produksjon i sjø. Et slikt skatteregime får følger også for settefisken. Bør den vokse i egne selskap? Blir den enda lenger på land og hva skjer med prisen? Får man fradrag for investeringer gjort i settefiskproduksjonen? Skatteadvokat Camilla Bergby har noen svar, men mange spørsmål står igjen. Dette intervjuet ble gjort før regjeringen la frem sitt endelige forslag om grunnrenteskatt.
Camilla Bergby i Advokatfirmaet Thommessen AS mener oppdrettsnæringen bør sitte stille i båten til proposisjonen om grunnrenteskatten er ute. Denne artikkelen tar utgangspunkt i Thommessens foredragsserie «Blå uke», med særlig søkelys på landbasert oppdrett og med et interessant bidrag fra Bergby selv. Camilla Bergby er senioradvokat i skatteavdelingen, men også med i Thommesens mannsterke sjømatteam.
Innlegget hennes hadde tittelen «Hvordan vil grunnrenteskatten påvirke landbasert oppdrett?», og vi bet oss særlig merke i det som gjelder settefiskproduksjon. Uansett poengterer Bergby at grunnrente og grunnrenteskatt slik forslaget foreligger bare gjelder innehavere av matfisktillatelser i sjø, og at ekstraskatten bare gjelder produksjon i sjøfasen. Slik sett vil settefiskproduksjonen kunne fortsette med en skattlegging av overskuddet på 22 prosent, mens matfisk i sjø ender med en effektiv marginalskatt på 62 prosent. Like fullt vil innføring av grunnrenteskatt kunne påvirke settefiskproduksjonen og hvordan matfisk og settefisk organiseres i selskapene.
