Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

3 – 2023

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 3 – 2023

Lukk

Leder

Leder

NF's blå

Guldens Lupe

Meningspanelet

Frode Blakstad

INGES hjørne

Sandøys kommentar

Fra toppen

Månedens intervju

Williams kommentar

Ferdigsnakka

Høyres fiskeripolitiske talspersoner

Sjømatklynger

Sundnes kommentar

Bok på kroken

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Duellen

Guldens Lupe

Havnespy; Didemnum vexillum

Havnespy, også kalt japansk sjøpung, tilhører en primitiv form for ryggstrengdyr, kappedyr.

Som oppkast under vann, bare at det ikke løses opp. Slik fremstår havnespy i noen områder langs kysten, særlig på Vestlandet. Nå er arten også på dørterskelen til Oslofjorden. (Foto: Rudolf Sven­sen)

Skrevet av:

Ask Sivsønn Gulden

Utgave nr. 3

Havnespy, også kalt japansk sjøpung, tilhører en primitiv form for ryggstrengdyr, kappedyr. Dyret vokser i kolonier, og er en fremmed art i Norge. Den er svært konkurransedyktig når det kommer til beslaglegning av havbunnen. Den vokser svært raskt og bretter seg utover havbunnen som store tepper, nesten uansett type underlag. Viktige organismer som koraller, rugl, tare og ålegras kan derfor forsvinne på bekostning av havnespy. Miljødirektoratet jobber derfor med tiltak for å begrense spredning av arten. I en fersk risikovurdering utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vises det til at havnespy har potensiale for å spre seg hele veien til Svalbard. Risikoen for videre spredning knyttes i hovedsak til begroing på skip, borerigger og andre fartøy. Havnespy kan også skape problemer for oppdrettsnæringen. Begroing på utstyr og installasjoner vil medføre økt behov for vedlikehold og rensing, hvilket igjen innebærer økte kostnader. VKM konkluderer med at det skal mye til for å utrydde havnespy i Norge, men muligheter for å bremse spredningen er reell dersom man innfører tiltak raskt. Da kan vi kjøpe oss tid til å etablere større tiltak som vil forebygge muligheten for både havnespy og andre fremmedarter til å etablere seg langs Norges kyst. Miljødirektoratet har på sine nettsider anbefalt at båter og andre gjenstander med begroing av havnespy ikke bør flyttes ut av området før alt er fjernet. Dette er vel egentlig helt grunnleggende hygieneregler; har du spy på skjorta vaskes den før den brukes igjen. Dersom du har havnespy på båten er det derfor kjekt å vite at dyret dør når det tas opp på land eller kommer i kontakt med ferskvann over tid. Et tiltak kan derfor være å ta båten opp til tørk. Ozonbobling gjennomført av dykkere nevnes også som et mulig tiltak mot havnespy. 

På nært hold svir ikke synet av havnespy like mye i øynene som på avstand. Med stjerneformede porer som kan minne om en beige nattehimmel, kan man strekke seg til å omtale havnespy som et tålelig skue. (Foto: Anne Mari With Ottesen)

Utbredelse: 
I Norge ble havnespy først oppdaget i Engøysundet i Stavanger i 2020, og dekker ca. 50 prosent av sjøbunnen i området. Siden er den også observert i Haugesund, Askøy, Egersund og Fensfjorden. I tillegg ble den i september 2022 observert ved Kosterøyene i Sverige, som er svært nær grensen til Norge ved Ytre Hvaler Nasjonalpark. Opprinnelsen er trolig i Japan, hvilket forklarer artens noe finere navn; «japansk sjøpung».

Menneskemat? 
Nei. Men faktisk kan andre kappedyr være spiselige, og den myke, indre delen skal ikke smake så ulikt østers. 

Navneopprinnelse: 
Man trenger ikke å se mange bilder av havnespy før navnet gir mening.

Relaterte saker

Det vi uten å nøle vil kalle en skandale er hvor utrolig tregt det går å utvikle ny sjømatpolitikk i Norge. Vi snakker om en av landets viktigste næringer.

Leder
Guldens Lupe

Måker — Larinae

«De skriker som syke sjeler»
Fisk og Forskning

Halvgått løp for nedbrytningsdugnad

Det på sin plass å heie på nedbrytende krefter.
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå