

For Lakseklyngen i Finnmark betyr villsmolten på vei ut fjorden like mye som merdlaksen i den. Klyngeorganisasjonen med base i Alta gir en plattform for mer kunnskap og diskusjon. Det skal igjen bidra til bedre bærekraft og mindre steile fronter i samfunnsdebatten.
At styreleder i Lakseklyngen SA, Per-Arne Emaus, er på plass i Alta når vi tar klyngepraten, er alt annet enn tilfeldig. Alta er både kjernen til klyngen og det geografiske utgangspunktet.
— Da klyngen ble startet kom initiativet fra Alta kommune. Det skyldes at de både er vertskap for Altaelva — en av verdens beste lakseelver ifølge dem selv — og for oppdrettsnæringen i kommunen. De var godt kilt inn mellom barken og veden i en relativt polarisert verden, sier Emaus. I 2014 gjorde kommunen et politisk vedtak: Vi skal ha vekst i havbruksnæringen. Men den skal være bærekraftig.