Som forventet

DET VAR SOM FORVENTET. Skattesatsen ble justert noe ned og bunnfradraget noe opp. Kun selskaper med et årlig overskudd i matfiskproduksjonen på 70 millioner kroner eller mer skal betale grunnrenteskatt. Kort sagt; det store flertallet av selskaper slipper. Et normprisråd skal sikre at reelle priser legges til grunn ved beregning av overskuddet. Forslaget om en ny naturressursavgift skrotes. I stedet økes produksjonsavgiften til 90 øre per kilo. Kommunene får en større andel av provenyet og verdien av matfisktillatelser i ikke-børsnoterte selskaper får en skatterabatt på 50 prosent ved beregning av formueskatt. Det siste var det nok mange mindre oppdrettere som noterte seg med glede. 

Reaksjonene var også akkurat som forventet. Sjømat Norge og Sjømatbedriftene raste, mens opposisjonen på Stortinget hamret løs på regjeringen. Det er jo derfor det heter «opposisjon». Høyre, FrP og KrF mener skatten er for høy og feil innrettet. Høyre vil ikke engang forhandle, og signaliserer omkamp dersom partiet får regjeringsmakt etter valget i 2025. Det blir det selvfølgelig ikke noe av; altså omkampen. Også Høyre trenger skatteinntekter for å balansere budsjettene. Dessuten er det mange i Høyre som synes grunnrenteskatt på oppdrett er helt OK, og at 35 prosent slett ikke er for mye. SV og Rødt mener naturligvis at skattesatsen er for lav og at bunnfradraget er noe tull. MDG vil at skatten primært skal gå til å styrke bærekraft og fiskehelse, mens Venstre åpner for å forhandle. Det siste dog under forutsetning av at partiet også får ligge i ektesenga når regjeringen skal behandle andre viktige rammevilkår for næringslivet. Venstrefolk har alltid vært pragmatiske. Oslo Børs tok det hele med et stort gjesp. Lakseinvestorene har for lengst tatt høyde for at grunnrenteskatten kommer. Om den er 35 eller 40 prosent betyr lite.

Nå skal Stortinget si sitt. Resultatet av denne behandlingen kan vi fortelle med det samme. Etter at opposisjonspartiene har fremmet og fått nedstemt sine forslag, vil SV og MDG støtte regjeringen. Lakseskatten kommer akkurat slik den nå er foreslått. 

VÅRT SYN BURDE VÆRE GODT KJENT. I likhet med et klart flertall i Norge mener vi det er fornuftig med en grunnrenteskatt på oppdrett. Og i likhet med Sjømat Norge og Sjømatbedriftene mener vi at næringen bør bidra mer til fellesskapet enn tilfellet er i dag. Vi skal ikke ha sterke meninger om skattenivået, men synes nok at 35 prosent er i drøyeste laget særlig med tanke på de mange andre skatteskjerpelsene næringen er påført. For å si det slik; coctaileffekten har blitt for stor. 

Men det vi er helt sikre på, er at en investeringsnøytral grunnrenteskatt er langt å foretrekke fremfor en produksjonsavgift, enten denne er et fast kronebeløp per kilo eller differensiert etter laksepris, slik de visstnok har det på Færøyene. En riktig utformet kontantstrømskatt er investeringsnøytral. Investeringer som er lønnsomme før skatten kommer er like lønnsomme etter. En produksjonsavgift, selv om den graderes, er ikke investeringsnøytral. Den må dessuten betales enten man tjener penger eller ikke. Dersom valget står mellom en investeringsnøytral kontantstrømskatt på 5 milliarder kroner eller en produksjonsavgift som innbringer samme beløp, er valget i våre øyne opplagt. Når Sjømat Norge likevel argumenterer så heftig for produksjonsavgift kan det bare være fordi man forventer at denne vil gi et lavere beløp å betale enn grunnrenteskatt. Vi skjønner ærlig talt ikke hvor Sjømat Norge har denne tanken fra.

Sjømat Norge og Sjømatbedriftene vil ha det til at grunnrenteskatten nærmest legger kyst-Norge øde. Det meste vil stoppe opp og organisasjonene viser til at det allerede er utsatt eller skrinlagt investeringer for 30-40 milliarder kroner. Etter vår mening er det alt for tidlig å konkludere. Selv om fiskeoppdrett er så spesielt som næringen vil ha det til, tror vi den foreslåtte skatten vil fungere akkurat etter intensjonen. Det meste vil fortsette som før. Veksten i næringen styres i dag av helt andre forhold enn grunnrenteskatt, nesten uansett hvilket nivå en slik skatt får. Veksten bestemmes av lusesituasjonen langs kysten og etter hvert stadig mer av fiskehelse og dødelighet i settefiskkar og matfiskmerder.

Eksperter forteller at investeringsnivået i olje- og gassindustrien overhodet ikke har vært påvirket av grunnrenteskatten, og slik vil det bli i oppdrett også. Rett nok vil en grunnrenteskatt på 8-9 milliarder kroner, som det ligger an til med det forslaget Stortinget nå snart vedtar, gi oppdrettsselskapene mindre penger å bruke på alle gode tiltak lokalt. Men det vil samtidig redusere investeringsbehovet med 35 prosent. Hele poenget med en kontantstrømsbasert grunnrenteskatt er jo at staten går inn som en passiv medinvestor i næringen. Heretter skal staten bidra med 35 prosent av alle fremtidige investeringer i de selskapene som må betale grunnrenteskatt, og ta en like stor andel av alle fremtidige inntekter og kostnader. Det som i realiteten skjer, er at staten heretter vil være med på moroa — nærmere bestemt 35 prosent av den. Vi skjønner at de som må nøye seg med 65 prosent av kaka er misfornøyde. Men selve kaka — les omfanget av oppdrettsaktivitetene langs kysten, blir ikke mindre. Følgelig, og for å gjenta oss selv; Det meste vil fortsette som før.