Indisk vår

Jeg har gjort det selv. Tatt solhilsen. Det hører liksom med i det moderne vestlige livet, ved siden av mild glutenallergi, gin fra Fedje og smugtitting på Eurovision. En gang var yoga noe østlig og også noe ganske fremmed. Mange oppdaget India først da Beatles oppsøkte Maharishi Mahesh Yogi i 1968. Uansett er regelen at det indiske flyter til Norge. Enten vi snakker om sitarklimpring, yogastillinger, karriretter, Bollywood-scener, ris, ikke-vold, mango eller chai. Og det er mer: Titallsystemet, sjakk, knapper brukt til knepping, vannklosett og masse atskillig nyere ting som fiberoptikk. Ofte tenker vi ikke over — eller vet ikke — at det kommer fra India. For eksempel kommer navnet på stoffet dongeri fra den indiske byen Dongri ved Mumbai. Pakistan, som jo mange nordmenn har røtter i, var også lenge på et vis ett med India. Nordmenn som reiser andre veien, f.eks. på ferietur fra Trysil til Mumbai, vil kunne oppleve et av de større kultursjokkene i livet. India er noe annet, selv om landet unektelig også har fjell. De fleste flyr over.  

Vestre og Goyal

Indias bidrag til verdenshistorien, som f.eks. opphavet til tre-fire verdensreligioner, ruver også litt mer enn de velslitte norske skrytelistene. Kanskje vårt forhold til landet preges av årene da det britiske handelskompaniet hadde all makt og India endatil var britisk kompani. I dag er India verdens største land ut fra folketall og verdens femte største økonomi, foran britene. Om en generasjon eller to regner man med at de er på andreplass, hvis det fremdeles er økonomi på jorda da. Innen den tid kan det være en god tanke å gi dem noe i retur, som f.eks. norsk laks. Handelsavtalen næringsminister Jan Christian Vestre og Indias handelsminister Piyush Goyal signerte i New Delhi søndag 10. mars kan gjøre dette betydelig lettere. Vårens store trøstepille sammen med signeringen av Haaland.  

Hva med rawas?

Det er litt ulike opplysninger om handelen før det, men ifølge norsk importstatistikk for 2022 importerte Norge for ca. 10 milliarder kroner fra India. Det var hovedsakelig fiskefôr, kjemikalier, tekstiler og maskiner. Ifølge Indias importstatistikk for 2022, importerte India for ca. 9 milliarder kroner fra Norge. Dette var hovedsakelig petroleumsprodukter, nikkel, kunstgjødsel, stål og aluminium. Ganske jevnt nå altså, selv om det fremdeles går mest fra India til Norge. Fiskefôr fra India til Norge nevnes av dem som har saumfart eksportstatistikken, fisk den andre veien gjør det ikke. 

Egentlig er det alt annet enn opplagt, det å sende lett bedervelig fisk 700 mil av gårde til et stort sett varmt subkontinent med andre fiskeslag og annen matkultur. India har et helt verdenshav kalt opp etter seg, 7.000 kilometer kystlinje pluss de mange elvene. India har verdens største innlandsfiske og er verdens fjerde største fiskerinasjon alt i alt, like bak Peru. På akvakultursstatistikken ligger de på tredje, og produserer tre-fire ganger så mye som Norge. India har til og med sin egen laks: rawas. Ikke noen slektning i laksefamilien, men en anvendelig, næringsrik vestkystfisk som skattes høyt. 

Så hva har vi der å gjøre? Vel, vi må ikke glemme at vi snakker om verdens største land med en stadig voksende middelklasse. Men laksen, den med det rødlige kjøttet, har de dog ikke. Atlanterhavslaksen er en verdensborger uansett.

Bodø og Gurgaon

Bodø-selskapet Polar Quality har for lengst skjønt dette, og har egen avdeling i Paras Trade Center i Gwal Pahari i Gurgaon i Haryana. En slik adresse sier jo ikke de aller fleste av oss noe som helst, selv om vi skjønner at det må dreie seg om et slags handelssenter i India. Haryana er en delstat med 25 millioner innbyggere rett vest for hovedstaden Delhi. Gurgaon omtales også som en av satellittbyene til hovedstaden, mens Gwal Pahari er et attraktivt boligområde i Gurgaon-distriktet. Gjør vi bildesøk, får vi opp moderne høyhus, T-baner og grøntområder — noe helt annet enn bildene India ellers gir på netthinnen. I Paras Trade Center er Bodø-selskapet nabo med Haryana-regionens store kaffesuksess Barista, som tar inn summer i milliardstørrelse på kaffesteder i hele India. Utvider vi til Gurgaon, er dette en av Indias viktigste byer innen informasjonsteknologi og finans. Gurgaon er ikke så mye større enn Oslo: Indias 56. største by etter folketall, men den åttende største økonomien. Mange av landet største selskaper har hovedkvarter her, og 250 av selskapene på Fortune 500 er representert. Det er altså riktig mange som har råd til laks bare i denne ene byen ingen av oss har hørt om. I denne sammenhengen lar vi det kanskje ligge at det gamle India fremdeles er der og at gapet mellom dem som blir med på reisen opp i byene og dem som sitter fast i landsbygda, ser ut til å bli større. Så får vi kanskje også la det ligge at det fremdeles er lite klimavennlig flyfrakt som ser ut til å være måten man gjør det på om man vil nå verden med laks på denne måten.

Så kom barnevernet

Sett fra Lakse-Norge er dette en våt drøm: En ny kjempenasjon i ferd med å åpne seg. Og med nulltoll på det meste er det vanskelig å se hva som skal stå i veien. Ikke har vi gitt fredsprisen til en indisk dissident. Ikke fører India krig i Europa. Det er sikkert ingen som følger med på NRK Brennpunkt, ser Debatten, leser Trygve Poppe, Morten Strøksnes eller norske Facebook-krangler. Når det gjelder forurensing, har vel India nok med sitt, og laksen er i hvert fall ingen hellig ku. India er for langt borte, og Norge er for lite til at det er noen som bryr seg. Men ikke lenger unna enn at laksen når frem.

Skal vi tro indiske aviser, er de likevel klar over vår eksistens. Da vår feriesyke konge fløy over, hadde man fått det med seg. Og sannelig er det dem som alt annet enn priser Norge med sin natur, velferdsstat, olje og fisk. De fleste litt ferske avissøkene med «Norway» ender nemlig i filmen «Mrs. Chatterjee vs Norway». Filmen er basert på en sann historie om et indisk par som blir fratatt barna av det norske barnevernet og kampen deres for å få dem tilbake. Hovedrollen har yndlingen og bollywood-stjernen Rani Mukerji, som også fikk en høythengende pris for skuespillerprestasjonen. Filmen skal være på Netflix. 

Det er ikke godt å vite hvor mye en slik historie har preget synet på Norge, om det er noe som varer og om det i hele tatt har noe med salget av norsk laks å gjøre. Uansett er det umulig å vite hva som kommer rundt neste sving, og vi klarer aldri å bestemme hva omverdenen skal mene om oss. Det var en stund vi lurte på om det var umulig å gjøre noe med India-tollen også, men det var det. Vi fjernet den helt!