Norges største øy uten veiforbindelse er delt mellom to kommuner — Hasvik-delen, der det bor få og Hammerfest-delen der det bor nesten ingen. Øya har flere gode historier enn folk og atskillig mer fisk. Ennå lokker «Lille Lofoten», men den største investeringen på øya er i postsmolt. Uansett hører begge deler med: fiske og oppdrett — Hasvik og Akkarfjord.
I det vi skal gå av båten i Akkarfjord, møtes vi av et stort, tungt kar som skyves med mannekraft ned på dekket.
— Lever til Svolvær, forklarer Ann-Kristin Kvalsvik på det lokale fiskebruket. Til og fra Sørøya må alt med båt eller ferje — også vi. Etter en nattlig hurtigruteferd fra Tromsø til Ham-merfest, kom vi oss grytidlig på katamaranen «Hornøy» ved hurtig-båtkaia. Siden fosser vi mot vest, over Sørøysundet og følgelig mot Sørøya, men ikke direkte til Akkarfjord. Ved Låtret, der det knapt kan bo noen i det hele tatt, slippes en passasjer og en snøskuter i land. Sørøya har også en ytterside, og på denne tiden av året er skuterfart måten å ta seg over på. Sørøya har like mange fjorder og viker som et middels sørnorsk fylke, og på yttersiden kan vi nevne Ofjorden, Børfjord, Sandøyfjorden, Saksf-jorden, Finnfjorden og Bastafjorden. Ytterfjordene gjemmer på mer eller mindre glemte steder som Gammelheim, Olajordet, Solnes, Mebotn, Storelv og Daudmannsneset.
