Et nytt torskeeventyr er på gang. Ikke ute i havet. Der blir det bare mindre og mindre torsk. Eventyret utspiller seg i stadig mer omfangsrike merder inne langs kysten. Oppdrettstorsken seiler i medvind, og produksjonen øker raskt. I fjor passerte den 12.000 tonn. Mye i tempoet ligner på det som skjedde for 10-15 år siden da alle skulle tjene seg søkkrike på oppdrettstorsk — og alle gikk over ende! Heldigvis er mye også annerledes. Ikke minst biologien og timingen. Særlig det siste gir god grunn til å være mer optimist i dag. Men glem ikke: Suksess har skapt mange tapere!
Først kom ørreten. Så kom laksen. Så kom det enda mer laks, og i 1977 produserte norske fiskeoppdrettere for første gang mer laks enn ørret — 2.500 tonn mot 1.800 tonn. Og så kom det veldig mye mer laks! I 1990 — 13 år senere — var produksjonen av oppdrettslaks i Norge over 124.000 tonn — 33 ganger større enn produksjonen av ørret. Så kom kveita. Den ble ingen stor suksess, selv om Jacob Stolt-Nielsen og Stolt Sea Farm sto på til tårene skvatt. Heller ikke hummeroppdrett ble noe å snakke om. Spør bare Tiedemann-konsernet og TiMar AS, som solgte hele sin hummersatsing for én krone!
Og så kom oppdrettstorsken. Mange investerte alt de hadde og enda litt til. Lenge så det lovende ut. Fra årtusenskiftet økte produksjonen av oppdrettstorsk fra rundt 1.000 tonn per år til over 21.000 tonn i 2010. Vi snakker om 20 ganger’n på 10 år!
Men «suksessen» kostet. Ingen vet eksakt hvor mange milliarder kroner som forsvant, men det var mange. Det meste slo nemlig feil. Biologien holdt ikke mål og timingen var særdeles uheldig. Det gikk altfor fort. I 2008, da torskeoppdrett tok av for alvor, landet norske fiskere 215.000 tonn villfisk. Seks år senere, da de siste oppdrettstorskene ble slaktet, var landingene av villfisk nesten 400.000 tonn.
I 2014 trodde mange at torskeeventyret var over. Det var det ikke! En liten håndfull entusiaster holdt stand, og fortsatte arbeidet med å domestisere torsken og avle frem bedre settefisk.
I flere år var produksjonen av oppdrettstorsk godt under 1.000 tonn på årsbasis, hovedsakelig basert på oppfôret villfisk. Så begynte det så smått å ta av for 3-4 år siden. I 2021 ble det slaktet ca. 1.850 tonn oppdrettstorsk i Norge. Det økte til over 5.000 tonn i 2022 og til nesten 12.000 tonn i fjor. Alt tilsier at produksjonen skal øke videre både i år og til neste år.
Mønsteret er altså skremmende likt det vi opplevde fra 2006 til 2012, og som kommer tydelig frem i figur 1. Men denne gangen er også mye annerledes. Man har en helt annen kontroll over biologien, og timingen er totalt forskjellig. I 2021 ble det landet over 380.000 tonn villtorsk i Norge. I 2025 skal vi være fornøyde om vi passerer 190.000 tonn. Det er en halvering på fire år. Torskeprisene har rast i været og gjør det mye enklere å «regne hjem» oppdrett av torsk.
Vi skal ikke uttale oss bastant om hvordan det nye torskeeventyret i Norge vil utvikle seg. Men vi er helt sikre på at utgangspunktet er mye bedre i dag enn sist det tok helt av. Vi er også ganske trygge på at aktørene har satt seg grundig inn i hva som gikk feil i 2010, 2011 og 2012 da lufta forsvant ut av ballongen, og at de ikke kommer til å gjøre samme feil igjen.
Så får fremtiden vise hvor robust produksjonen av oppdrettstorsk vil være når villfangstene igjen tar seg opp. For det kommer de til å gjøre — før eller senere. Ennå er nemlig oppdrettstorsken lillebror. Det ser vi av figurene 2 og 3 som viser eksporten av hel torsk og fersk torskefilét av henholdsvis villfanget og oppdrettet fisk — både i tonn og kroner per kilo.
For å holde oss til figur 2 først. Figuren underbygger mye av det vi alt har vært inne på. Eksporten av villfanget hel, torsk fra Norge økte hvert eneste år fra 2008 til 2014 — fra litt under 10.000 tonn i 2008 til over 58.000 tonn i 2014.
Ser vi årene 2008 til 2011 under ett, ble det i snitt eksportert vel 24.000 tonn fersk, hel torsk fra Norge. Av dette var ganske nøyaktig tredjeparten oppdrettstorsk. I 2010 var andelen nesten 38 prosent. Så kollapset oppdrettsproduksjonen. Fra 2014 til 2018 var den årlige eksporten av fersk torsk nesten 55.000 tonn per år. Av dette var bare 2,7 prosent fra oppdrett.
Ser vi de siste tre årene under ett — fra 2021 til 2023, har eksporten av fersk, hel torsk vært tett på 47.000 tonn i snitt per år. Av dette har ganske nøyaktig 10 prosent vært fra oppdrett. Andelen er med andre ord økende. I fjor var den litt over 20 prosent, og alt indikerer at andelen vil stige ytterligere i år og neste år.
I figur 2 har vi også lagt inn kurver som viser snittprisene per år for henholdsvis vill og oppdrettet hel torsk. Prisene følger hverandre relativt tett, men prisen på fersk, hel oppdrettstorsk har med unntak av 2015 alltid ligget noe over prisen på den villfangede torsken. Så langt i 2024, dvs. ut mars, har imidlertid eksportprisen for fersk, hel villtorsk ligget ca. 4 kroner høyere per kilo enn for den hele oppdrettstorsken. Kanskje er en ny «normal» på gang?
Figur 3 viser det samme som figur 2, men nå for eksporten av fersk filét. Selv om målestokken ikke er den samme som i figur 2, ser vi at oppdrettstorsken står for en vesentlig mindre andel av filéteksporten enn av eksporten av fersk, hel torsk. Fra 2005 til 2011 utgjorde oppdrettstorsken bare 8,7 prosent av den totale eksporten av fersk torskefilét. Og de siste to årene — i 2022 og 2023 — utgjorde filét av oppdrettstorsk under 4 promille av den totale filéteksporten av fersk torsk.
Kort sagt; det eksporteres ikke lenger filét av oppdrettstorsk. De to priskurvene i figur 3 ligger også relativt tatt samme. Men her er rollene byttet. Fersk filét av villtorsk — den blå kurven — ligger normalt noe høyere enn priskurven for fersk filét av oppdrettstorsk.
To aktører dominerer
Som vi ser i tabell 1 er det et relativt lite antall firma med tillatelse til å drive matfiskoppdrett av torsk i Norge. De to desidert største aktørene — Norcod AS og Ode AS — har henholdsvis vel 18.000 tonn og 21.000 tonn i MTB. Namdal Settefisk AS har 12.000 tonn, Havlandet Havbruk AS noe over 10.000 tonn og Statt Torsk ASA nesten 9.400 tonn. Disse fem aktørene sitter altså med rundt 70 prosent av den totale produksjonskapasiteten.
Om vi også tar med Codlife AS og Hofseth Aqua AS, begge i Ålesund og begge med 3.120 tonn i MTB, Kime Aqua AS på Finnsnes med vel 6.400 tonn, Uttian Kystfiske AS i Dyrvik med 3.120 tonn og Vesterålen Havbruk AS på Myre med noe over 2.800 tonn, er de fleste nevnt.
Produksjonen per tonn i MTB vil naturlig nok kunne variere. I og med at torskeoppdretterne ikke har konsern-MTB, men kun må operere på lokalitetsnivå, vil produksjonen av torsk per tonn i MTB være vesentlig lavere enn hva man klarer å oppnå i laksenæringen. Veldig grovt er det i dag tildelt MTB for torskeoppdrett som tilsier en total produksjonskapasitet på rundt 40.000 tonn. Dit er det fortsatt et godt stykke.
Relaterte artikler: