nf's blå
Så til noe helt annet.
Noe helt annet!
Det er nesten patetisk å høre hvordan redaktørene i de store riksdekkende mediene forsøker å forsvare og rettferdiggjøre den enorme ressursbruken på rettsaken mot Marius Borg Høiby.
nf’s blå skal ikke ta stilling til skyldspørsmålet — det har vi heller ingen forutsetninger for. Men når selvgode redaktører hevder at det er i offentlighetens interesse å få vite absolutt alt som skjer i og utenfor rettsalen, må vi bare le. Ja, mange er nysgjerrige og vil vite alt — innholdet i hver eneste tekstmelding og detaljerte beskrivelser av hvert eneste ord som har falt mellom Høiby og hans mange ofre. Gjerne hvor i rettsalen de ulike aktørene sitter, hva de har på seg, hvem de ser på, hvilken utgangsdør de velger og hvordan de reagerer i enhver situasjon. Men det er jo ikke vi lesere som skal dømme Høiby. Den oppgaven har retten. Vi har dessuten ikke det hele bildet, uansett hvor mange journalister VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK og alle de andre mediene setter på oppgaven. Helt sentrale deler av rettsaken har gått for lukkede dører. Da kan ikke vi på utsiden vurdere og dømme. Og skulle han bli dømt, kan han anke. Vi har et ganske oppegående rettssystem i Norge, selv om det også her kan skje feil.
