Auksjonsplikten:
Må utredes bedre!
Det dreier seg om kjøp og salg av fisk.
Kampen om råstoffet er hard. Også om den fisken som er fryst om bord. Noen er privilegerte og har god tilgang på egen fisk. Andre må nøye seg med å sloss om den fisken som havner på auksjon. Fjerningen av adgangen til egenovertakelse og et krav om at minst 50 prosent av all ombordfryst torsk og sei skal ut på auksjon, har gjort verden enklere for de ikke-privilegerte. Men ikke enkel nok, skal vi tro de som vil at alt ombordfryst råstoff bør ut på auksjon, også av andre arter enn torsk og sei.
Det dreier seg om kjøp og salg av fisk. Følgelig også om en evig interessekonflikt mellom kjøper og selger. Samtidig dreier det seg om noe mye mer. Utgangspunktet for innføringen av minst 50 prosent auksjonsplikt for all ombordfryst torsk og sei, var å gjøre fisken mer tilgjengelig for alle. Det var ikke å gjøre den billigere eller dyrere. Mange trålere og store kystbåter har tette eierbånd til bestemte industribedrifter, og stadig flere fiskere og rederier har etablert seg på land — både som produsenter og tradere av egen fisk. Denne utviklingen har ført til at mye norsk fisk ikke lenger er tilgjengelig for alle norske kjøpere. Den er «låst inne» i etablerte verdikjeder, og påvirker konkurransesituasjonen mellom industribedrifter og eksportselskaper uten bånd til flåteleddet og bedrifter med slike bånd.
Da auksjonsplikten for ombordfryst råstoff ble etablert som en to-årig prøveordning med virkning fra 1. januar 2022, var hovedmålet å gjøre konkurransen mer rettferdig. De som ivret mest for ordningen var den konvensjonelle industrien på Sunnmøre, frontet av daværende styreleder i Sjømat Norge, Inger-Marie Sperre. I takt med at stadig mer råstoff ble fryst om bord og at stadig flere rederier selv tok kontroll over egen fisk, ble det mindre fisk å kjempe om i det ordinære førstehåndsmarkedet. Det ønsket Sperre å gjøre noe med. Fra myndighetenes side var det også et ønske om at mer av fisken kunne gå til foredling i Norge fremfor å bli sendt rundfryst og ubearbeidet ut av landet.
