Hans Finne lagde motstands-kunst under krigen, men også fargerike tresnitt med barske fiskere i sør og nord. Han er trolig den eneste norske kunstneren som var med på hvalfangst i Sørishavet i mellomkrigstiden, og rikmannssønnen var alltid på arbeidsfolkets side.
Under utvelgelsen til denne serien har det slått oss hvor mye spennende «fiskekunst» som ble skapt like før, under og etter siste verdenskrig. Og hvordan den tyskfødte kunstneren Rolf Nesch dukker opp både her og der. Nesch kom jo til Norge i 1933, etter at Hitler hadde tatt makten i hjemlandet. Også Henrik Finne (1898-1992) ble i vesentlig grad påvirket av den fem år eldre Nesch.
Men Stavanger-fødte Finne hadde utvilsomt et kunstnerliv — og satte også sjøbein — før han møtte Nesch. Grunnlaget ble lagt på Statens kunstakademi i 1919 under Halfdan Strøm og Christian Krogh, som jo fikk sitt «Lofotbrev» presentert i nummer fem av «Norsk Fiskerinæring».
Skal vi tro Finne selv, var opplæringen hos den mer modernistiske Andre Lothe i Paris vel så viktig — i hvert fall når det gjaldt kunsten å tegne, som han mente la grunnlaget for så mye annet. Som maler hører han hjemme i en slags mellomgenerasjon mellom «de gode gamle» fra før århundreskiftet og nye, moderne rabulister. Den malende Finne og andre Lothe-elever i mellomkrigstiden er også kalt Finne-kretsen.
