Circmar vil supplere engangsemballasje for hel fisk med sporbare paller og kasser som kan vaskes og brukes på nytt.
I en lagerbygning ikke lagt fra de store sjømatterminalene på Gardermoen går trucker og vaskemaskiner for fullt. Brukte paller kommer inn, sorteres, vaskes, desinfiseres og tørkes, før de stables i rene soner for ny utsendelse. På veggen utenfor står navnet Circmar, et selskap etablert i slutten av 2020.
— Utgangspunktet var et prosjekt for sporing av matvarer som avokado fra Mexico, svin fra Kina og laks fra Chile. Vi undersøkte hvor i verdikjeden det var mulig å fange data, forteller gründer Espen Ramsbacher.

Laksenæringen skilte seg ut
— Fra merdfasen og frem til slakteriet har oppdretterne investert millioner over flere år. De har stålkontroll. Men fra fisken blir lagt i en kasse kan det gå 72 timer til den når mottakeren uten at noen aner hva som skjer. Mye kan gå galt i disse siste, avgjørende timene. Vi tenkte at løsningen kunne være å utstyre kassene med sensorer. På den måten kunne man alltid vite hvor de var, hvilken temperatur lasten hadde og om det oppsto hendelser under transporten, fortsetter han.

Men helt rett frem var det ikke. På det tidspunktet kostet én sensor rundt 2.000 kroner. Å plassere dyr teknologi i engangsemballasje var ikke en økonomisk farbar vei.
— Vi visste jo at emballasjen ville havne i avfallet et eller annet sted. Det ville verken være lønnsomt for oss eller kunden. Derfor begynte vi å se på et lukket, sirkulært system med emballasje som kunne vaskes, returneres og brukes mange ganger.
Med flere omløp kunne kostnadene reduseres betydelig.
— Det første vi gikk i gang med var å undersøke hele sjømatens verdikjede — fra oppdrettere og eksportører til transportører, foredlere og store mottakere i Europa. Arbeidet omfattet aktører fra nord til sør i Norge, Shetland, Færøyene og Storbritannia, forteller Ramsbacher.
— Vi spurte hva som måtte til for å legge om fra engangsemballasje til en sirkulær emballasjekjede. Målet var å finne en løsning som både var økonomisk bærekraftig og som kunne gi kundene bedre kontroll helt frem til mottakeren. Dersom vi samtidig kunne redusere klimagassutslipp, forsøpling og matsvinn ville løsningen også gi en betydelig miljøgevinst. Etter en grundig gjennomgang satt vi med en liste på 70 krav for transport av hel fisk, som i dag hovedsakelig pakkes og fraktes i EPS- -eller pappkasser stablet på engangs trepaller.

Pallen først
Circmar valgte å begynne med det Ramsbacher beskriver som «den mest lavthengende frukten»: En palle laget av 100 prosent resirkulert plast, blant annet med råstoff fra brukte fôrsekker og konstruert for minst 100 omløp med vask og gjenbruk og sporingsutstyr. Når pallen har levd sitt liv, vil materialet kvernes opp og inngå i nye paller.
— CIRCpall kom på markedet i 2025. Den tåler miljøet den skal brukes i med kulde, varme, sjøvann og hard håndtering langs kysten. Den kan stables, håndteres automatisk og brukes i de samme produksjonslinjene som trepaller, forteller Espen Ramsbacher.
Etter mye testing kunne Circmar bevise at pallen er robust, og med en lav vekt på rundt ti kilo. I motsetning til trepaller trekker den ikke til seg vann, noe som gjør at den veier mindre under transporten. Ombrukspallene kan også stables tettere ved returtransport og utlevering. Hver pall har sin egen identitet og kan utstyres med sensorer. Dersom pallen er i et miljø der temperaturen beveger seg utenfor et avtalt intervall, blir utsatt for kraftige støt eller andre ytre påkjenninger som fanges opp av sensorene, sendes et varsel.
— Hvis f.eks. temperaturen begynner å stige i traileren på Oppdal, kan kunden få beskjed og undersøke hva som har skjedd. Det kan være feil på kjøleanlegget eller andre forhold som krever tiltak. Poenget er å oppdage avvik før matvarene blir forringet.
— Hvordan går informasjonen videre?
— Signalene går til vår alarmsentral. Derfra varsler vi kunden, som må ha en rutine for hvordan avvik skal håndteres. Det viktige er at informasjonen går til den som har ansvaret for lasten, slik at man kan sette inn tiltak.
Kundene eier dataene. Anonymiserte opplysninger om blant annet reiseruter, tidsbruk og temperaturutvikling kan samtidig brukes til å analysere og optimalisere varestrømmene.
— Siden august i fjor har vi fått åtte kunder, deriblant Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Cermaq, Sekkingstad, Salten 950 og Hardanger Seafood. De har gitt gode tilbakemeldinger og hjulpet oss med å forbedre prosessene på en rekke områder. Nå vet vi nok til å kunne tilby pallene til flere og ta neste steg med ombrukskassen, sier Ramsbacher.

Mer enn en kasse
Kassen har fått navnet CIRCbox, og er i likhet med CIRCpall laget av hardplast. Den er utviklet for transport av hel fisk og skal kunne brukes i dagens produksjonssystemer. Yttermålene er tilpasset eksisterende utstyr og emballasje.
Sameksistens har vært viktig.
— Kundene skal kunne bruke våre kasser i de samme produksjonslinjene som EPS-kasser. Den første utgaven av kassen veide rundt fire kilo.
Etter halvannet år med laboratorietester, simuleringer og utprøving hos kunder er vekten redusert til under to kilo. De sirkulære kassene er også blitt kastet, slept og utsatt for påkjørsler for å sikre at den tåler det meste, og formet i plast med et hulrom supplert med skum for de nødvendige termiske egenskapene.
— Det vi også ser, er at god isolasjon og kontinuerlig temperaturovervåking reduserer behovet for is. I dag brukes det opptil fem kilo is i tillegg til fisken. Hvis vi holder temperaturen bedre og samtidig vet hva den faktisk er, kan ismengden i noen tilfeller reduseres til et par kilo, forutsatt at industrien har tilstrekkelig kjølekapasitet før emballering, sier Ramsbacher, og forteller at veggene i CIRCboxen er tynnere enn i en vanlig EPS-kasse.

— Større innvendig volum gir mer plass og opptil seks-sju kilo mer fisk. En mulig rist i bunnen kan skille fisken fra smeltevann. Kassen er helt uten lekkasje, noe som gjør avrenning til et ikke-tema. Den er dessuten også utviklet for tett stabling under returtransport. Det er avgjørende for økonomien. Det er ikke lønnsomt å kjøre det samme antallet tomme kasser tilbake som man sender ut. Når man f.eks. kan sende ut 891 fulle kasser og ta over 5.000 tomme i retur, blir det økonomiske regnestykket og miljøregnskapet et helt annet, sier Ramsbacher.
Et spesialutviklet lokk skal samtidig gjøre plaststropper overflødige. Arbeidet startet etter en henvendelse fra Grieg Seafood.
— På én billast kan stroppene til sammen utgjøre flere kilometer plast som kastes etter bruk. Vi har derfor utviklet en låsemekanisme som klipser lokket fast. En lukket kasse med en last på 30-35 kilo kan likevel løftes rett opp med vakuum.

God hygiene første pri
Kassene er tilsatt et antimikrobielt stoff som ifølge Espen Ramsbacher reduserer bakteriemengden med 99,9 prosent innen 24 timer. Stoffet kommer i tillegg til vask og desinfeksjon.
— Hygiene er prioritet nummer én, to og tre. Dette er emballasje for mat. Hvis vi ikke kan dokumentere at kassene blir rene og desinfiserte, har vi ingen løsning. Etter testing i stor skala er vi trygge på at materialet, vaskeprosessen, datasystemene og sensorene fungerer som de skal.
— Hvordan ser kretsløpet ut i praksis?
— Kunden bestiller pallene og kassene som trengs. Etter at fisken er pakket, går kassene til ulike mottakssteder rundt om i verden, i første omgang i Europa. Selv om det finnes mange sluttkunder er de store mottakene forholdsvis konsentrert rundt enkelte logistikkhuber, blant annet i Storbritannia, Polen, Frankrike, Tyskland og Nederland. Derfra spores og samles emballasjen inn før vi frakter den tilbake til Gardermoen. Etter vask, desinfeksjon og tørking sendes pallene og kassene ut til kundene igjen.
— Hvem eier kassene og pallene?
— Det gjør vi. Kundene kjøper ikke selve emballasjen; dette er en leietjeneste. Vi har ansvaret for utstyret, returlogistikken, vasken og at enhetene settes i omløp igjen.
— Og hva koster tjenesten?
— Prisen per enhet vil ligge under dagens løsninger. Ser man på hele regnestykket — blant annet brekkasje under transport, fjerning av stropper, avfallshåndtering og avvik blir totaløkonomien vesentlig bedre.

Nye miljøkrav krever handling
EUs nye emballasjeregler vil endre rammevilkårene for sjømatnæringen. Sentralt står forordningen om emballasje og emballasjeavfall, PPWR, og ordningene for utvidet produsentansvar, EPR. Sammen med EUs kommende Circular Economy Act skal disse forordningene på ulike måter bidra til mindre avfall, bedre ressursutnyttelse og mer sirkulære forretningsmodeller. De første kravene er allerede innført og vil gjelde fra mars 2027. Siden vil det komme flere og innen 2030 skal hele Europa etter planen være sirkulær.
— Problemet er ikke plast i seg selv, men plast på avveie. Når vi vet hvor den er og kan samle den inn, kan vi bruke materialet på nytt, påpeker Ramsbacher. Han trekker også frem at produsentansvaret og nye avgifter ganske sikkert vil gjøre engangsemballasje og -utstyr dyrere.
— Vi har hørt estimater fra rundt ti prosent og opp til 30-40 prosent økning i prisene. Men dette er for tidlig å si, og nivåene vil naturligvis variere fra land til land. Retningen er ikke vanskelig å misforstå.
— Men også sirkulære løsninger, som CIRCbox, vil omfattes av nye avgifter og produsentansvar?
— Selvsagt. Men kostnaden kan fordeles over mange brukssykluser. Både CIRCbox og CIRCpall er utviklet for minst 100 rotasjoner, og kostnaden blir dermed en helt annen og lavere enn for emballasje og utstyr som brukes én gang og blir avfall, sier han og understreker at vi står foran et betydelig systemskifte.
— De neste årene skal vi gå fra en lineær modell der utstyr og emballasje produseres, brukes én gang og blir avfall, til systemer for retur, vask, kontroll og ombruk — igjen og igjen. Mange er godt i gang med å planlegge, men fortsatt sitter de fleste på gjerdet. Min oppfordring er at man allerede nå lager en plan for hvordan man skal møte de nye kravene. 2030 kan virke langt unna, men omlegging av store varestrømmer tar tid.

Skalerer opp med nytt anlegg
Det bringer oss til Circmars nye planer på Gardermoen. Et nytt logistikk- og ombrukssenter på 4.500 kvadratmeter er under bygging ved World Seafood Center og skal stå klar til bruk høsten 2027. Det nye senteret skal håndtere returer, vask, kvalitetssikring og redistribusjon for millioner av lastbærere årlig. Anlegget kan romme opptil fem vaskelinjer på nesten 80 meter hver. Det medfører at Circmar øker vaskekapasiteten med 500 prosent. Det blir helautomatiserte prosesser, atskilte rene og urene soner og digital sporbarhet gjennom hele kretsløpet.
— Pallene har gitt oss erfaring og gjort det mulig å forbedre prosessene. Kassene er ferdig utviklet og klar for markedet neste år. Nå bygger vi infrastrukturen rundt som vil gjøre oss i stand til å skalere opp og levere til hele bransjen, avslutter Espen Ramsbacher.