Lakseslakteriene i 2018

På drøyt 30 år er antall lakseslakterier i Norge redusert fra nesten 250 til drøyt 40. Mye tyder på at denne utviklingen vil fortsette, men ikke på langt nær i samme tempo som før. Fra 2007 til 2018 ble antallet slakterier redusert med 20. Vår oversikt fra i fjor talte 44 slakterier i 2017, mens vi på årets liste for 2018 har 43 slakterier. På tross av at produksjonen har stått nesten stille de siste 5-6 årene, blir de store likevel større. Stadig flere anlegg slakter nå over 10.000 tonn på årsbasis, regnet i sløyd vekt med hode. Effektivitetsøkningen har vært formidabel. De mest produktive slakteriene tar nå unna godt over 1.000 tonn fisk pr. årsverk.

I 2006 drev SalMar på Frøya og Mowi ASA i Ulvan på Hitra Norges to største lakseslakterier. De produserte ca. 35.000 tonn hver, regnet i slaktevekt. Året etter kom det nye gigantanlegget til Mowi på Eggesbønes, som produserte over 60.000 tonn. Det var en milepæl. Eggesbø-anlegget holdt seg suverent på toppen av listen over norske lakseslakterier inntil Gustav Witzøe bestemte seg for å grave dypt i lommeboka. Siden 2012 har SalMar på Nordskaget på Frøya slaktet desidert mest fisk — i 2018 hele 142.000 tonn, nesten dobbelt så mye som nestemann på listen.

I 2007 var det bare ett slakteri som slaktet over 60.000 tonn. I fjor var det seks. For ti år siden var det 26 slakterier med mer enn 10.000 tonn. I fjor 33. Gjennomsnittlig slaktekvantum per slakteri har økt fra 12.500 i 2007 til nesten 29.700 tonn i fjor. Utviklingen har vært formidabel.

Stordrift har sine åpenbare fordeler. Slaktekostnadene per kilo går normalt ned jo mer fisk man slakter. Men store anlegg har også sine bakdeler, f.eks. økt smittefare og mindre fleksibili­tet. Å tro at vi etter hvert bare vil bli sittende igjen med 3-4 gigantanlegg, er derfor ikke realistisk. Men det er all grunn til å regne med at strukturprosessen vil fortsette. Siste tilvekst var Cermaqs store slakteri i Steigen med en kapasitet på 200 tonn per skift, som erstattet slakteriene i Skutvik og Alsvåg. Slak­teriet i Alsvåg ble imidlertid overtatt av andre, blant annet de ansatte, og heter i dag Viking Øksnes AS. Nå er også Lerøy i full gang med sitt nye slakteri og foredlingsanlegg på Jøsnøya på Hitra. Dette anlegget erstatter slakteriet på Dolmøya, eller det som heter Lerøy Midt i tabell 1. Den nye fabrikken kostet 700 millioner kroner og har en kapasitet på vel 300 tonn per skift.

Fra 2004 til 2007 forsvant 20 prosent av alle slakterier. Fra 2007 til 2019 ble listen slanket med ytterligere vel 30 prosent. Som det fremgår av tabell 1 ble det i fjor slaktet laks ved 43 anlegg. Det minste tilhørte Western Seaproducts, som slaktet 3.500 tonn. Fortsetter utviklingen i samme tempo som i de siste ti årene, har vi rundt 35 slakterier i 2025. Mye tyder på at det vil skje.

På det meste var det som nevnt nærmere 250 lakseslakterier i Norge. Annenhver oppdretter hadde eget «slakteri» — slakteri i anførselstegn om vi sammenligner med dagens standard. Det er ikke mye som minner om 1980-tallet når vi besøker de store slakteriene i dag. Nytt av året er at vi også har fått en slaktebåt inn på listen. Hav Lines «Norwegian Gannet» regner i år med å slakte 20.000 tonn, og til neste år ca. 40.000 tonn. Denne må ikke forveksles med bløggebåtene, som vi i dag har 11 stykker av. Disse eies av Dess Aqua AS, Eide Fjordbruk AS, Firda Sjøfarmer AS, Frøy Rederi AS, Godfisken AS, Hauglaks AS, Napier AS, Sei­grunn AS, Sjøprodukt AS, Taupiri AS, Thermo Service AS og Volt Collector AS.

Summerer vi slaktekvantaene i tabell 1 kommer vi til ca. 1.277.100 tonn regnet i sløyd vekt. Det stemmer ganske bra med offisiell statistikk, som viser at det ble solgt ca. 1.350.000 tonn laks og ørret i 2018, rund vekt.

Mowi ASA i særklasse

Mowi har fem slakterier på listen. De slaktet til sammen 271.500 tonn i 2018. Lerøy har tre og slaktet 162.100. Cermaq AS, Grieg Seafood AS og Slakteriet AS har to slakterier hver. I sum er det altså Mowi og Lerøy som slakter desidert mest, hvilket ikke kommer som noen overraskelse.

Den første kolonnen i tabell 1 viser slakterienes pakkenummer. Den andre slaktekvantumet i sløyd vekt med hode i 2018. Den tredje viser slaktekapasiteten oppgitt i tonn sløyd vekt per åtte timers skift. Her er det tatt utgangspunkt i fisk med snittvekt på 4,5-5 kilo. 9 slakterier har nå en kapasitet på over 200 tonn per skift. 13 ligger mellom 100 og 200 tonn. Gjennomsnittskapa­siteten har økt fra 45 tonn i 2004, via 60 tonn i 2007 til over 130 tonn i dag. Vi tror ikke det er mange bransjer i norsk nær­ingsliv som har hatt en så kraftig produktivitetsvekst de siste ti årene som lakseslakteriene.

Vi takker de selskapene som har hjulpet oss med å sette opp denne oversikten. Så vidt vi vet skal samtlige lakseslakterier i drift i 2018 være med. Det eneste selskapet som ikke har oppgitt tall, er E. Kristoffersen & Sønner AS i Straumsjøen. Her har vi brukt selskapets prognose for 2018 på 6.500 tonn. Dersom noen mot formodning skulle være uteglemt ber vi om å bli kontaktet.