Penger og ryggdekning å hente
Felleskapet er interessert i at noen er villige til å satse. Ta en risk, gjøre ting bedre, tenke nye tanker og selge noe ut av landet.
Felleskapet er interessert i at noen er villige til å satse. Ta en risk, gjøre ting bedre, tenke nye tanker og selge noe ut av landet. Derfor finnes det også statlige ordninger som gjør det litt lettere å få til nettopp dette — vel å merke innenfor det som er av internasjonalt regelverk. Så er det ikke til å komme utenom at det er en jobb også å finne ut av disse mulighetene og realisere dem. Denne artikkelen er ment å hjelpe et lite stykke på vei, og i det minste peke på de mulighetene som finnes.
Hvor er det hjelp å hente? Og da særlig med penger. Vi prøver i denne artikkelen å kartlegge ulike ordninger og instanser som gir finansiell støtte til aktører i sjømatnæringen som vil noe. Hvem yter støtte, lån og garantier, og hvordan gjøres det? Egentlig et enkelt, greit og for mange interessant spørsmål, men svarene på gode spørsmål er ikke alltid like greie. I all vesentlighet dreier dette seg om virkemiddelapparatet. Det omfatter offentlige institusjoner, programmer og støttetiltak som kan bidra til å utvikle og bringe frem idéer til et marked: Det offentliges fødselshjelpere for lovende næringsaktører. Noen ganger begynner det hele med forskning, og vi tar Norges forskningsråd først:
Helt ny søknad
Fra 2019 har Forskningsrådet etablert et nytt sett med søknadstyper som erstatter de gamle. Disse er: Forskerprosjekt, innovasjonsprosjekt, kompetanse og samarbeidsprosjekt, koordinerings- og støtteaktivitet, kommersialiseringsprosjekt, forskningssenter og forskningsinfrastruktur.
