Vås fra ende til annen!
I 2018 fikk journalistene Simen Sætre og Kjetil Østli ViS-prisen for «fremragende og vederheftig journalistikk om forskning». Prisen ble tildelt for artikkelserien «Mørke motkrefter», som sto på trykk i «Morgenbladet». Det skal åpenbart ikke så mye til for å få denne prisen. Serien var i all hovedsak tuftet på intervjuer med forskere med «avvikende syn» — altså forskere i opposisjon både til de institusjonene de jobbet i og til oppdrettsnæringen. De «mørke motkreftene» var naturligvis alle som mente noe annet enn dem, og som på ulikt vis motarbeidet «sannheten». nf’s blå var ikke imponert, for å si det slik!
Nå har de to journalistene også skrevet bok. «Den nye fisken» er på mange måter en videreføring av «Mørke motkrefter», dvs. et knallhardt oppgjør med laksenæringen. Forfatterne bruker 426 tettskrevne sider på å beskrive lakseeventyrets skyggesider. nf’s blå har ikke lest boken. Det har derimot Preben Jordal, som anmeldte den i «Aftenposten» lørdag 13. november.
For å si det slik; anmeldelsen er ikke god reklame for norsk oppdrettsnæring. Jordal sparer ikke på konfekten, og bruker formuleringer som får oss til å hoppe i stolen. Han innleder med følgende kraftsalve: «De to forfatterne er rasende på hvordan kyniske aktører helt siden midten av 1970-tallet har tatt seg til rette i norsk natur nesten gratis.»
Hvordan er det mulig å servere slikt vås? Norsk fiskeoppdrett ble konsesjonsbelagt i 1972. Siden har ingen fått lov til å starte oppdrett uten myndighetenes tillatelse. Myndighetene har bestemt hvem som skal drive, hvor i landet de skal drive og hvor stort de skal drive. Regelverket for anleggene er paragrafer opp og paragrafer i mente. I våre øyne er det så langt unna å «ta seg til rette» som det er mulig å komme. Dersom de to forfatterne har dette som utgangspunkt for sin analyse av norsk fiskeoppdrett, kan vi ikke annet enn riste oppgitt på hodet. Oppdrett av laks og ørret er regulert fra a til å. Lov- og regelverket styrer alt. Den som prøver å «ta seg til rette», kommer ikke langt.
