På tampen fra Provence
Bienvenue
På tampen fra Provence er skrevet av en sentral “insider” i norsk sjømatnæring som foretrekker å holde sin identitet skjult.
Artikkelserien har til hensikt å gi et skarpt skråblikk på sjømatnæringen.
Her i Frankrike, som i alle andre europeiske land, er smittetrenden sterkt stigende. Jeg må bare være ærlig å innrømme at noen romantiske fantasier om kvinner med munnbind har jeg ikke. Mitt eneste referansepunkt er serien med de amerikanske actionfilmene «Mission: Impossible».
Men man må bare leve i den verden man er, smile med øynene og ønske 2022 velkommen til gards. Den amerikanske forfatteren og spaltisten William E. Vaughan (1915-1977) skal ha sagt: «En optimist er oppe frem til midnatt for å ønske det nye året velkommen. En pessimist er oppe for å forsikre seg om at det gamle året forsvinner».
Jeg er betinget optimist, men ser klare tegn til overspekulasjon både i fiskeflåten og oppdrettsnæringen. Jeg har fått info som forteller at prisene som fiskerne får for fisken er «all time high». Men klager, det gjør de! Sånn sett er alt som det skal være langs kysten under polarhimmelen. Når ikke millioninntekter er bra nok, må regjeringen gå til utdeling av lykkepiller sammen med Covid-testene. Man kan av og til tro at norske fiskere er manisk-depressive hele gjengen — mest depressive. Men som før blir de avslørt av skattelistene, og vi skjønner at det er ugler i mosen og fisk i posen. I denne vidunderlige verden kan man faktisk kose seg med skattelistene selv om man bor i utlandet. Men la det være sagt med en gang: Jeg er ikke misunnelig på de som trosser hav og storm for å fange fisk. De fortjener god lønn.
