VI LEVER I EN LITEN VERDEN.
Nylig åpnet to hyggelige damer en restaurant i Eidsvoll. Vi stakk innom for å sjekke maten og kom i prat med den ene av innehaverne. Under samtalen kom spørsmålet om hva vi drev med. Jo, noe så sært som utgivelse av et fiskeritidsskrift i gjeddesivet på Eidsvoll Verk. Et fiskeritidsskrift? Da hadde vi kanskje litt kjennskap til fiskeoppdrett, nærmere bestemt til et selskap på Halsa i Helgeland som driver oppdrett av flekksteinbit. Og det hadde vi! Samme formiddag hadde vi nemlig avtalt månedens intervju med styremedlem og hovedaksjonæren i dette selskapet — Egil Sørheim. Selskapet — Aminor AS, ble etablert i 2013, og restauranteieren på Eidsvoll hadde en ørliten aksjepost gjennom investeringsselskapet North Star Investments AS. Hun hadde ikke så mye greie på fiskeoppdrett; heller ikke flekksteinbit, for å være helt ærlig. Hun lurte også på om hvor lenge hun måtte fortsette å betale inn penger for å opprettholde sin eierandel? Det kunne vi ikke svare på der og da. Men da vi forlot restauranten var avtalen at vi skulle sjekke med Egil Sørheim.
Det har vi gjort, noe vi skal komme tilbake til.
La oss alt fra start understreke at valget av Egil Sørheim som månedens intervjuobjekt slett ikke har med fiskeoppdrett å gjøre, langt mindre med flekksteinbit. Hans navn har stått på vår skriveblokk i mange år i påvente av et intervju, og blitt stadig mer aktuelt i takt med de enorme investeringene han og familien har foretatt i driftsmidler og kvoter. Vi har ikke finregnet, men at Sørheim Holding AS i alle fall har investert 1 milliard kroner i nye båter og fiskerettigheter bare de siste fem årene er i alle fall sikkert. Nye «Meløyfjord» kostet ca. 160 millioner kroner og nå bygger rederiet en ny «Selvåg Senior» til godt over 400 millioner. Det er ganske mye penger for et fiskebåtrederi som nesten gikk konkurs for 30 år siden, og som ble reddet ved at månedens intervjuobjekt pantsatte gård og grunn. Den gangen, tidlig på 1990-tallet, var det ikke mye som tilsa at Sørheim Holding AS og familien Sørheim tre tiår senere skulle sitte med båter og kvoter verdt nærmere to milliarder kroner. Det er mange i fiskerinæringen — både fiskebåtredere og oppdrettere — som i dag må knipe seg i armen for å sjekke at alt er som det skal være; at de fortsatt er i livet. Egil Sørheim og hans familie er blant dem.
LA OSS GÅ TILBAKE TIL BEGYNNELSEN.
For ganske nøyaktig 70 år siden startet oppbyggingen av det som skulle bli et fiskebåtrederi med stor betydning for Meløy kommunen. Sørheim Holding AS har med andre ord en lang og flott historie. Det var Alfred Sørheim, bestefaren til månedens intervjuobjekt, som i sin tid grunnla rederiet. Sent og tidlig var han på farten på de nære fjordene i en åpen spissbåt som han hadde vunnet gjennom et lotteri — Bjærangfjord, Skarsfjord og Holandsfjord. Motorkraften var en tre hester. Alfreds filosofi var enkel; han skulle bygge seg opp og drive mer enn «heimsjyfiske». Det gjorde han også. På 1950- og 1960-tallet kom det flere store fiskebåtrederier i Meløy. Man begynte å snakke om «Sildeadelen», og blant disse Sørheim-rederiet på Halsa, med Alfred og sønnen Odd i spissen. «Sildeadelen» i Meløy ble etter hvert så godt som borte, men ett av de tre rederiene som fortsatt eksisterer er Sørheim. Felles for alle er at de har foretatt store investeringer i modernisering, nybygg og driftsgrunnlag. Fra en sped begynnelse med åpen spissbåt har Sørheimfamilien i dag to store havgående fartøyer. I mange år omfattet også virksomheten landsdelens største og nyeste notbøteri.
