Leder
Sideblikk
Livbøyen
Min utfordring til sjømatnæring er følgende: Anse grunnrenteforslaget som en mulighet, ikke en trussel. Hvordan kan den innrettes slik at den er til fordel for selskapene, for kysten og for Norge?
Hva er det så næringen og dens likemenn foreslår i stedet? Som så alt for mange ganger før dytter bransjen dette ansvaret over på noen andre. Forslagene om grunnrenteskatt bør konsekvensutredes! Ja, faktisk bør hele tanken om at det er en grunnrente utredes mye bedre. Og det som skapes på kysten skal bli der. Om nabokommunen forfaller, får det så være. Det er de som legger til rette for næring som bør få hele kaka. I mellomtiden vil næringen betale fellesskapet det fellesskapet trenger. Var det 3-4 milliarder? We fix!
Utsett. Utred. Det virker å være et mantra. Her tar vi et steg frem og to tilbake. I denne bransjen går det sport i å sable ned forslag, og det er svært vanskelig å enes om reelle alternativer. Se bare på «Kvotemelding I» og ettermæle til den. Så dårlig er faktisk meldingen, at man til tross for 10 års utredning og debatt, er i gang med en ny! «Nå skal alt bli så mye bedre», beroliger Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Tro det den som vil. Det er et politisk spill uten like, forbeholdt noen svært få. I regjeringen kommer fiskeriministeren langt bak i rekka. Ja, antagelig helt sist. Å «pynte på brura» med fancy ord som «havminister» eller å dytte fiskeridepartementet inn i Næringsdepartementet har hjulpet lite. Vi snakker om AS Norges nest viktigste eksportnæring gjennom flere tiår. Det er ikke til å tro!
JOURNALISTENE I RIKSMEDIA ER ikke det spor bedre. De flokker seg rundt Finansdepartementet og skriver som om de vet hva grunnrenteskatt i havbruk er. De har knapt satt sine ben i Fiskeridepartementet og knapt vært utenfor Østlandet eller deltatt på et eneste fagseminar i sjømatnæringen. Ikke vet de hvor produksjonen foregår, og like lite hvem som står bak. Når Simen Sætre og Karen Helene Ulltveit-Moe blir hentet inn som «sannhetsvitner» om norsk sjømatnæring av Norsk journalistlag og MBLs STUP-ordning, forstår jeg veldig godt at næringen reagerer. Begge ser de verden med ganske andre øyne enn mange i sjømatnæringen.
Hva da med sjømatnæringen? Jeg opplever at den snakker med to tunger. På den ene siden skal fiskeri og havbruk bli vår «nye olje», hindre sult og lede an i grønn omstilling. Skaperkraften og viljen til vekst er enorm! På den andre gjemmer man seg bak egen historie og innsats, snakker ned betydningen av å få lov til å drive i Norge og står ikke akkurat fremst i rekken for å bidra til det store fellesskapet. Mitt klare inntrykk er at næringen synes å ville beholde overskuddene selv, og i det minste kunne bestemme selv hvor mye de skal bidra med. 3-4 milliarder er greit. We fix. Men 10? Vi hadde jo tenkt til å investere for 35! «Kolonien» kalte fiskebåtreder Inge Halstensen kysten. Det er lite som taler for at sjømatnæringen er rede til å bli vår neste livbøye om denne benevnelsen får stå uimotsagt.
DET SOM SYNES Å VÆRE HELT sikkert, er at regjeringen har bestemt seg. Grunnrenteskatten i havbruk kommer. Den skal — riktig innrettet — redusere andre og mer vridende skatter som naturressursavgift og produksjonsavgift. Staten skal inn som «silent investeringspartner» for oppdrettsbedriftene. Men mest av alt skal den bidra til å trygge AS Norge.
Min utfordring til sjømatnæring er følgende: Anse grunnrenteforslaget som en mulighet, ikke en trussel. Hvordan kan den innrettes slik at den er til fordel for selskapene, for kysten og for Norge?
AS Norge trenger penger, også for å ta skikkelig hånd om hun som sitter på gamlehjem i Trysil. Men aller mest trenger vi folk og næringer som er villige til å satse og bygge landet videre! Her vi sitter på dette berget av rikdom lengst i nord er det overraskende lite positivitet i luften i det 2022 blir til 2023. Og det enda på tampen av et år da vi aldri har tjent mer penger på norsk sjømateksport. Faktisk over 150 milliarder kroner! Det er rett og slett fantastisk. Men nå er det omsider jul og nytt år. Med det kommer glede, lengsel og håp. Aller mest om fred!