I Fisk og Forskning skriver vi vanligvis om et lite knippe prosjekter og trekker inn noen aktører gitt en viss tematikk eller ramme. Denne gangen blir det ett prosjekt, en FoU-institusjon og langt på vei én aktør ellers. Men temaet er stort!
Sirkularitet eller sirkulærøkonomi er ord vi nok må leve med en stund fremover. Dersom du er lei av bærekraft, gjør det seg kanskje med et skifte av ord. Men bærekraft er ikke mindre aktuelt, og ordene betyr ikke det samme, selv om vi neppe oppnår bærekraft uten sirkularitet.
Vi har lenge levd i en lineær økonomi der ressurser rett og slett brukes opp og ender som avfall eller forurensing. Voksende folketall og mindre ressurser å ta av gjør det umulig å fortsette med den lineære økonomien. I en sirkulær økonomi går ikke ressursene ut av økonomien, men forblir i et sirkulært kretsløp. Målet er å beholde høyest mulig nytte og verdi av produkter, materialer og komponenter. En sirkulær økonomi er gjenoppbyggende og fornyende av natur. Problemet er altså at vi er et helt annet sted, at det er svært uvant tankegang og krevende å gjennomføre. Og mens Norge skårer ganske bra på lykke, gjør vi det dårlig på sirkularitet.
På noen områder er det enklere enn man skulle tro. Å bruke noe litt lenger eller reparere det er steg mot sirkularitet. Å snu hele næringer, verdikjeder eller forbruksmønstre krever mer. Heldigvis finnes det ledestjerner. Folk eller virksomheter som går foran og viser at det faktisk nytter. Nofir i Bodø er en slik virksomhet. Vi har flere, men når det gjelder sirkularitet er Nofir rett og slett i ferd med å bli et flaggskip. Derfor blir det litt mer om dem og deres samarbeidspartnere og litt mindre om alle andre i denne utgaven av «Fisk og Forskning».
I september 2020 startet et FHF-prosjekt med det talende navnet Sirksjø og der NORCE hadde trukket det lengste strået. 4,7 millioner var satt av til å kartlegge sirkularitet i sjømatnæringen og peke ut veier videre. I tillegg til de sju NORCE-medarbeiderne var Proactima AS, Blue Planet AS og BiotechNorth samt næringsklyngen «Land møter Hav» med på laget. 30. september i fjor var utredningen ferdig, og prosjektgruppen har også lagd et eget veikart for mer sirkulærøkonomi i næringen.
Selv om det sikkert blir et fremmedord for mange lenge, er vi rett slett på vei inn i en sirkulærøkonomi. Får vi håpe. Det får mange konsekvenser. Blant annet at innvandrerkvinner i en systue i Asker virker i samme kretsløp som røkterne til Grieg Seafood i Rogaland. Det kan gå litt rundt for oss alle.
Man kan ikke regne med en klem av klima- og miljøministeren om man får samlet utrangert utstyr på deponi eller får litt varme ut av det som er brennbart. Vi må jo ta vare på ressursene på en helt annen måte enn før. Det innebærer at et luseskjørt fra Boknafjorden kan dukke opp i kassakøen på Steen & Strøm i Oslo.
Snaue hundre meter fra den nye storhallen til Egersund Herøy på Mjølstadneset går vi inn på noe som minner mest om en kirkegård for fiskeredskaper av det riktig store slaget. Digre bunter og storsekker med det som en gang var tråler, nøter og andre nødvendigheter i fiskeflåten.
— Der er en snurpenot. Der er sekken til en flytetrål, peker daglig leder Vidar Knotten på Egersund Herøy. Hovedgeskjeften der er nettopp å produsere, montere og ikke minst reparere tråler og nøter til fiskeflåten — selv om behov innen offshore og laksenæringen har bidratt sterkt til veksten de siste årene. En kirkegård er det imidlertid ikke. Kanskje kan vi heller snakke om begynnelsen på evig liv. Når tiden er inne, kommer Nofir med bil som frakter det hele til Litauen.
